Hei!
Jeg har da ei venninne som har vært gravid og som da var ganske plaget med symptomer som kvalme, hodepine og trøtthet. Når hun prater om graviditeten er det kun det jeg hører om. "Ja, bare vent til det er din tur. Jeg sov flere timer om dagen, jeg tålte ikke luktene på sykehuset" (vi jobber begge sammen) og så videre. Alt er negativt. Jeg tror ikke hun tenker noe særlig over det, men jeg blir så irritert over å høre at alt er så dritt og blabla, og nå er jo jeg gravid, noe hun ikke vet om, heldigvis med langt færre plager enn det hun har. Hun prater og om fødselen og hvor grusom den kommer til å bli. "Jeg ser at noen sier at fødsel ikke er så ille. BARE glem det, det er helt grusomt" osvosv. Det kan hende hun har rett om det, det vet jo ikke jeg.. Men jeg synes det er så unødvendig av henne å si det Jeg vil gjerne høre hvordan hun har hatt det, men mååå hun ta utgangspunkt i at alle har det slik som henne?
Måtte bare få det ut, har irritert meg over det en stund Er nesten slik at jeg gleder meg til å fortelle henne at jeg er gravid og hvor lite plager jeg faktisk har hatt, og jeg synes det blir veldig dumt når det blir slik.. Andre som har erfaringer eller tips til hvordan jeg kan komme over dette?
Jeg har da ei venninne som har vært gravid og som da var ganske plaget med symptomer som kvalme, hodepine og trøtthet. Når hun prater om graviditeten er det kun det jeg hører om. "Ja, bare vent til det er din tur. Jeg sov flere timer om dagen, jeg tålte ikke luktene på sykehuset" (vi jobber begge sammen) og så videre. Alt er negativt. Jeg tror ikke hun tenker noe særlig over det, men jeg blir så irritert over å høre at alt er så dritt og blabla, og nå er jo jeg gravid, noe hun ikke vet om, heldigvis med langt færre plager enn det hun har. Hun prater og om fødselen og hvor grusom den kommer til å bli. "Jeg ser at noen sier at fødsel ikke er så ille. BARE glem det, det er helt grusomt" osvosv. Det kan hende hun har rett om det, det vet jo ikke jeg.. Men jeg synes det er så unødvendig av henne å si det Jeg vil gjerne høre hvordan hun har hatt det, men mååå hun ta utgangspunkt i at alle har det slik som henne?
Måtte bare få det ut, har irritert meg over det en stund Er nesten slik at jeg gleder meg til å fortelle henne at jeg er gravid og hvor lite plager jeg faktisk har hatt, og jeg synes det blir veldig dumt når det blir slik.. Andre som har erfaringer eller tips til hvordan jeg kan komme over dette?