Venninne trøbbel

[My heart]

Dette er et litt utenom spm. Jeg har ei venninne som gikk på en smell for noen år siden, jeg har støttet henne gjennom denne prosessen. Nå har hun det bedre. Jeg opplever nå at hun holder meg utenfor, kommer med små stikk og får meg ofte til å føle meg dum / underlegen. Vi er kollegaer i tillegg.
Kjenner jeg har vært tolmodig lenge, men nå klarer jeg nesten ikke å forholde meg til henne lenger. Har tatt opp med henne div hendelser, hun sier unnskyld, men får ingen forklaring på oppførselen hennes. Bør jeg bare kutte henne ut? Kjipt når vi har felles venner. Men jeg har det ikke bra sammen med henne

Beklager at dette ble litt utenom

 

[Sjarmtroll]

Vanskelig å si hva du BØR gjøre. Jeg vet hvordan det er med slike "venninner". Jeg kuttet kontakt med henne da jeg ikke har energi til å ha mennesker som ikke gir meg noe positivt i livet mitt. Du må jo velge dette selv. Du trenger jo ikke kutte kontakten med henne helt om dere har mange felles venner, kanskje bare bevisst ikke ta like mye kontakt med henne som tidligere? Har du snakket med henne og fortalt hva du føler?

 

[Veivalsa]

Mennesker som trykker deg ned er det ikke noe poeng å bruke for mye tid på, tenker jeg. I et vennskap bør det gå begge veier

 

[Snurri]

Jeg vil gjette meg til at denne smellen hun gikk på er noe hun skammer seg over. Og du var der for henne da, så du er en påminnelse for henne om hvordan hun rotet det til for seg selv/havnet på en smell. Noen mennesker er barnslige, selvopptatte og vil aldri ta ansvar for sine handlinger. Når disse menneskene møter problemer, vil de søke å skylde på noen andre. Siden du var der for henne da hun hadde det vanskelig, assosierer hun nå deg med den vanskelige tiden. Og istedenfor å ta ansvar for den smellen hun havnet på, har hun gjort deg til syndebukken.

Hva slags grunn skulle hun ha til å stenge deg ute, komme med stikk osv?

Jeg har opplevd dette før. Man stikker hodet ut for å hjelpe en venn, og det som skjer er at hodet ditt blir kappet av. Da er det best å innse først som sist at hun er den som har tatt et valg om å ikke lenger være din venn. Det er ikke noe du valgte, og du kan ikke tvinge folk til å behandle deg på en god måte. Men du har et valg om hvem du vil ha rundt deg, hvem du tilbringer tid med, og på den måten bestemme hvordan du ønsker å bli behandlet. Jeg tror det er på tide å la denne "vennen" gå. En venn som bare søker å dra deg ned i søla, eller komme med stikk og negativitet, er ikke en venn.

Jeg har også måttet kutte ut venninner, og det er ikke lett. Sist var det ei som jeg hadde vært bestevenn med i nesten 15 år. Jeg trodde ihvertfall vi var nære og gode venner, men hennes oppførsel hadde bare blitt værre og værre med årene. Og så toppet det seg fullstendig for meg da jeg flyttet, og hun flyttet til samme by et år etterpå. Jeg introduserte henne for alle jeg kjente, tok henne med meg på fester, hjalp henne å finne et sted å bo... Og så begynte hun å skulle møte mine venninner uten meg, bak min rygg, jeg ble ikke invitert med osv osv. Og så hadde hun plutselig ikke tid til å møte meg lengre, hun kunne kun klemme inn 20 min i lunsjpausen sin på jobb, og da måtte jeg dra til hennes jobb og vente på henne der for mine 20 minutter. Mens andre venner (de JEG hadde introdusert henne for) satte hun av tid til. Det ble bare så åpenbart at hun hadde null respekt for meg og tok meg fullstendig for gitt. Jeg prøvde også å prate med henne om dette, og svaret jeg fikk var bare at enten må jeg akseptere henne som hun er, eller så kunne ikke vi være venner lengre. Greit nok. Vi er ikke venner lengre.

Man savner de positive og fine tingene, det er jo klart. Men man får også et bedre liv uten mennesker som drar deg ned og får deg til å føle deg liten. Det er bedre å bruke tiden sin på de menneskene som setter pris på deg og som ikke minst ønsker deg alt vel og får deg til å føle deg ønsket og velkommen.

 

[Snurri]

PS. Vi hadde også mange felles venner, men folk som kjenner oss begge vet jo hvilke tendenser hun har. Jeg har ikke opplevd at det ble noe krangling eller drama. Jeg unner henne fortsatt alt vel, og de vi har av felles venner må da bare fortsette å være venn med henne. For alt jeg vet er hun en bedre venn for de, enn hun var for meg. Og de som setter pris på meg som venn, gjør fortsatt det. Selv om hun og jeg ikke snakker sammen lengre, så har vi begge fortsatt kontakt med de som er våre felles venner og bekjente. I slike situasjoner har jeg bare unngått å si noe om noen spør hva som skjedde. Det holder å bare si at vennskapet forandret seg, og at dere har valgt å gå hver deres vei. Man trenger ikke si så mye mer. Jeg holdt meg til at etter 15 år innså vi at vi var veldig forskjellige mennesker som ikke hadde så mye til felles lengre, og at det var derfor vennskapet tok slutt.

 

[My heart]

T

PS. Vi hadde også mange felles venner, men folk som kjenner oss begge vet jo hvilke tendenser hun har. Jeg har ikke opplevd at det ble noe krangling eller drama. Jeg unner henne fortsatt alt vel, og de vi har av felles venner må da bare fortsette å være venn med henne. For alt jeg vet er hun en bedre venn for de, enn hun var for meg. Og de som setter pris på meg som venn, gjør fortsatt det. Selv om hun og jeg ikke snakker sammen lengre, så har vi begge fortsatt kontakt med de som er våre felles venner og bekjente. I slike situasjoner har jeg bare unngått å si noe om noen spør hva som skjedde. Det holder å bare si at vennskapet forandret seg, og at dere har valgt å gå hver deres vei. Man trenger ikke si så mye mer. Jeg holdt meg til at etter 15 år innså vi at vi var veldig forskjellige mennesker som ikke hadde så mye til felles lengre, og at det var derfor vennskapet tok slutt.

tusen takk for støttende ord Det var akkurat det som skjedde med oss også, jeg introduserte henne for ei god venninne av meg, og vipps.. så var det bare hun hele tiden.. sender meg snapper der de spiser middag sammen, drar på tur sammen osv mens jeg ikke er invitert med. Føler at hun passer på å fortelle meg alt de gjør osv for å få meg "sjalu"? Om de henger sammen er det helt Ok for meg, null stress. Men at hun er så opptatt av å vise meg hvor gode venner de har blitt synes jeg sier mye om henne. Jeg kommer nok til å kutte henne ut sånn på fritiden, men må jo forholde meg til henne på jobb.. det er der stikkene kommer og kommentarene. Men har vært tydelig med henne når hun kommer med "intrigene" sine, at jeg ikke vil snakke om slike ting på jobb. Jobb er jobb, og det føles godt å ha gjort.

 

[My heart]

Vanskelig å si hva du BØR gjøre. Jeg vet hvordan det er med slike "venninner". Jeg kuttet kontakt med henne da jeg ikke har energi til å ha mennesker som ikke gir meg noe positivt i livet mitt. Du må jo velge dette selv. Du trenger jo ikke kutte kontakten med henne helt om dere har mange felles venner, kanskje bare bevisst ikke ta like mye kontakt med henne som tidligere? Har du snakket med henne og fortalt hva du føler?

Takk for støtten Ja, jeg har fortalt litt om hva jeg føler.. hun sier bare "unnskyld" men får ikke noe forklaring på hvorfor hun gjør det. Men når det gjentar seg, så kjenner jeg at jeg trekker meg unna. Kommer til å ha en hyggelig tone på jobb, men kommer ikke til å ta kontakt på fritiden.. så vil det sakte men sikkert bare skli ut tenker jeg..

 

[Snurri]

T

tusen takk for støttende ord Det var akkurat det som skjedde med oss også, jeg introduserte henne for ei god venninne av meg, og vipps.. så var det bare hun hele tiden.. sender meg snapper der de spiser middag sammen, drar på tur sammen osv mens jeg ikke er invitert med. Føler at hun passer på å fortelle meg alt de gjør osv for å få meg "sjalu"? Om de henger sammen er det helt Ok for meg, null stress. Men at hun er så opptatt av å vise meg hvor gode venner de har blitt synes jeg sier mye om henne. Jeg kommer nok til å kutte henne ut sånn på fritiden, men må jo forholde meg til henne på jobb.. det er der stikkene kommer og kommentarene. Men har vært tydelig med henne når hun kommer med "intrigene" sine, at jeg ikke vil snakke om slike ting på jobb. Jobb er jobb, og det føles godt å ha gjort.

Skjønner deg veldig godt, så leit at du har opplevd akkurat det samme. Jeg skjønner meg ikke på folk som oppfører seg sånn. Jeg var også helt ok med at de to ble venninner, jeg synes bare det er hyggelig når jeg kan introdusere folk for hverandre. Men forskjellen var at hun ene fortsatte å invitere meg med på ting, og ta seg tid til å møte meg. Men hun som jeg hadde kjent så lenge og trodde var en nær venn av meg, hun ble plutselig for opptatt til å tilbringe tid med meg! Og så begynte hun bare å henge med mine andre venninner istedenfor. Hun introduserte meg heller aldri for de hun kjente på sin egen kant/inviterte meg med på fester eller annet. Jeg unnskyldte henne alltid dette tidligere med at jeg jo ikke kjente de andre hun hang med. Men når hun nå begynte å henge med MINE venninner uten meg, og så samtidig si til meg at hun ikke har tid til å treffe meg? Hun kunne jo ha invitert meg med? Jeg fikk heldigvis ikke en masse snapper, men de koste seg en del over facebook. Tagget hverandre. Dro plutselig på tur til Sverige på shopping sammen. Men meg hadde hun kun 20-minutter til i lunsjen sin. Det ble bare så alt for åpenbart at jeg ikke var viktig for henne på noen som helst måte, annet enn en person hun brukte til å henge med om INGEN ANDRE var tilgjengelige. Eller så skulle hun ha tjenester fra meg, låne klærne mine tok hun som en selvfølge, og skulle ha meg til å løpe ærender for henne. Hun kunne finne på å be meg på besøk, og så viste det seg at jeg bare skulle fikse frisyren hennes, og så måtte jeg dra igjen, for da kom det noen andre venner av henne på besøk! Og jeg fikk da ikke lov å være der sammen med de?!

Nei ærlig talt. Jeg er snill og godhjertet så det står etter, men selv jeg har grenser.

 

[My heart]

Skjønner deg veldig godt, så leit at du har opplevd akkurat det samme. Jeg skjønner meg ikke på folk som oppfører seg sånn. Jeg var også helt ok med at de to ble venninner, jeg synes bare det er hyggelig når jeg kan introdusere folk for hverandre. Men forskjellen var at hun ene fortsatte å invitere meg med på ting, og ta seg tid til å møte meg. Men hun som jeg hadde kjent så lenge og trodde var en nær venn av meg, hun ble plutselig for opptatt til å tilbringe tid med meg! Og så begynte hun bare å henge med mine andre venninner istedenfor. Hun introduserte meg heller aldri for de hun kjente på sin egen kant/inviterte meg med på fester eller annet. Jeg unnskyldte henne alltid dette tidligere med at jeg jo ikke kjente de andre hun hang med. Men når hun nå begynte å henge med MINE venninner uten meg, og så samtidig si til meg at hun ikke har tid til å treffe meg? Hun kunne jo ha invitert meg med? Jeg fikk heldigvis ikke en masse snapper, men de koste seg en del over facebook. Tagget hverandre. Dro plutselig på tur til Sverige på shopping sammen. Men meg hadde hun kun 20-minutter til i lunsjen sin. Det ble bare så alt for åpenbart at jeg ikke var viktig for henne på noen som helst måte, annet enn en person hun brukte til å henge med om INGEN ANDRE var tilgjengelige. Eller så skulle hun ha tjenester fra meg, låne klærne mine tok hun som en selvfølge, og skulle ha meg til å løpe ærender for henne. Hun kunne finne på å be meg på besøk, og så viste det seg at jeg bare skulle fikse frisyren hennes, og så måtte jeg dra igjen, for da kom det noen andre venner av henne på besøk! Og jeg fikk da ikke lov å være der sammen med de?!

Nei ærlig talt. Jeg er snill og godhjertet så det står etter, men selv jeg har grenser.

Kjenner jeg blir helt matt.. enkelte er så egoistiske og selvopptatt at de evner ikke å se andre enn meg meg meg og mitt. Veldig trist, men det er hennes tap. Hun mister en god venn i deg. Samme med meg, jeg er også godhjertet og snill, og ble brukt som "hobbypsykolog" nå har jeg bestemt meg for å være mere sammen med de som gir meg noe, og som jeg blir glad av å være sammen med Det er grusomt sårende å oppleve at du ikke er god nok/ bra nok.. det å oppdage at en faktisk har vært utnyttet.

 

[Snurri]

Kjenner jeg blir helt matt.. enkelte er så egoistiske og selvopptatt at de evner ikke å se andre enn meg meg meg og mitt. Veldig trist, men det er hennes tap. Hun mister en god venn i deg. Samme med meg, jeg er også godhjertet og snill, og ble brukt som "hobbypsykolog" nå har jeg bestemt meg for å være mere sammen med de som gir meg noe, og som jeg blir glad av å være sammen med Det er grusomt sårende å oppleve at du ikke er god nok/ bra nok.. det å oppdage at en faktisk har vært utnyttet.

Det fine er at det bare gjør vondt der og da. Så kommer man over det, akkurat som man kommer over et dårlig forhold til en ex. Du glemmer det etterhvert og så får du plass til nye og hyggeligere mennesker i livet ditt.

 

[My heart]

Vil dele noe igjen her..
Hun venninna det er snakk, Stine er fortsatt nedlatende, vi har også ei felles venninne ( de ble kjent med hverandre gjennom meg i fjor ) jeg og Mari har kjent hverandre i årevis og har alltid vært gode venninner. Nå er Mari og Stine mye sammen, og i dag møtte jeg de på en kamp, Mari snakket ikke med meg..
jeg sendte henne ei mld i kveld om det er noe galt siden hun plutselig ikke tar kontakt og ikke snakket med meg på kampen..
så svarer hun; ja, det er noe galt, men jeg trenger litt tid og tar kontakt når jeg har fått det mer på avstand..
Jeg spør om det er noe jeg har gjort, og at jeg fortjener å vite det mtp at vi er venninner..
Så får jeg ikke noe svar
hvordan skal jeg forholde meg til det?
Føler det er Stine som står bak... jeg har aldri sagt noe negativt om Mari til noen, jeg er veldig glad i Mari.
Kjenner jeg er såret og lei meg... skuffet over Mari
Er det meg?