Mon89
Flørter med forumet
Jeg har hatt noen oppvasker med min vennine nå i graviditeten rundt det å forklare henne hva jeg orker og ikke. Vil komme med noen eks.
Jeg trenger hjelp til å se om dette er meg eller om dette er noe å bli opprørt over.. [emoji21]
Vi planlegger hyttetur og jeg sier at jeg helst ikke vil langt til skogs på slutten av graviditeten. Sist lå babyen i seteleie og ved vannavgang måtte jeg legge meg ned og hentes av ambulanse. Jeg hadde ikke orket å gå å bekymre meg for vannavgang i skogen. Og sa om babyen ligger i seteleie denne gangen og tar jeg ikke sjansen, jeg følte det uansett trygt å være hjemme siste tiden eller rundt hjemmet.
Hvor hun svarer: " jeg synes det var nydelig på hytta høygravid jeg! " , uten å være sensitiv ovenfor det jeg fakrisk sa..[emoji31]
Jeg fortsetter samtalen med å si at jeg må nå proeoeotere hva jeg orker. Jeg har fult studie og må gjøre det før jeg velger å bruke energi på annet. Jeg har også et barn på snart 4 år som jeg må ha energi til, mann, hus og pendler til universitet. Jeg blir sliten og må samle krefter når jeg kan.
Og å bli bedt til de av og til hadde vært topp nå!
Hun fortsetter å foreslå å møtes etter skole og jobb de dagene hun har senvakt fordi da henter mannen likevel deres barn i barnehagen.
Jeg diskuterte ikke på det, men føler også her at hun er lite sensitiv og tenker kun på hva som er enklest for hun!
Hun fortsetter en tid etterpå med melding om invitasjon til å være med på lekeland. Hennes barn er 1 år og mitt er snart 4. Jeg prøver å forklare at de leker på helt ulike områder og at det vil bli veldig mye løping for meg der. Hun fortsetter med at mennene kan vel løpe? Mennene? Hennes mann blir jo ingen på barneavdelingen som er ett helt annet sted i lekelandet og min mann må jo være med vårt barn der han ønsker. Det blir jo ingen koselig stund på lekeland når barna har så ulike behov og jeg blir sittende med DE mens min mann må løpe alene etter vårt barn. Vi lar han ikke leke der alene.
Jeg spør hvorfor hun foreslår dette etter at jeg har fortalt henne hva jeg trenger.
Jeg tenker kanskje kun meg nå, men hun tenker jo åpenbart kun seg og deres ønsker for aktivitet.
Er det galt av meg å forvente at min vennine senser hva jeg fakrisk ordrett sier og heller inviterer til mer rolige aktiviteter nå??
Jeg trenger hjelp til å se om dette er meg eller om dette er noe å bli opprørt over.. [emoji21]
Vi planlegger hyttetur og jeg sier at jeg helst ikke vil langt til skogs på slutten av graviditeten. Sist lå babyen i seteleie og ved vannavgang måtte jeg legge meg ned og hentes av ambulanse. Jeg hadde ikke orket å gå å bekymre meg for vannavgang i skogen. Og sa om babyen ligger i seteleie denne gangen og tar jeg ikke sjansen, jeg følte det uansett trygt å være hjemme siste tiden eller rundt hjemmet.
Hvor hun svarer: " jeg synes det var nydelig på hytta høygravid jeg! " , uten å være sensitiv ovenfor det jeg fakrisk sa..[emoji31]
Jeg fortsetter samtalen med å si at jeg må nå proeoeotere hva jeg orker. Jeg har fult studie og må gjøre det før jeg velger å bruke energi på annet. Jeg har også et barn på snart 4 år som jeg må ha energi til, mann, hus og pendler til universitet. Jeg blir sliten og må samle krefter når jeg kan.
Og å bli bedt til de av og til hadde vært topp nå!
Hun fortsetter å foreslå å møtes etter skole og jobb de dagene hun har senvakt fordi da henter mannen likevel deres barn i barnehagen.
Jeg diskuterte ikke på det, men føler også her at hun er lite sensitiv og tenker kun på hva som er enklest for hun!
Hun fortsetter en tid etterpå med melding om invitasjon til å være med på lekeland. Hennes barn er 1 år og mitt er snart 4. Jeg prøver å forklare at de leker på helt ulike områder og at det vil bli veldig mye løping for meg der. Hun fortsetter med at mennene kan vel løpe? Mennene? Hennes mann blir jo ingen på barneavdelingen som er ett helt annet sted i lekelandet og min mann må jo være med vårt barn der han ønsker. Det blir jo ingen koselig stund på lekeland når barna har så ulike behov og jeg blir sittende med DE mens min mann må løpe alene etter vårt barn. Vi lar han ikke leke der alene.
Jeg spør hvorfor hun foreslår dette etter at jeg har fortalt henne hva jeg trenger.
Jeg tenker kanskje kun meg nå, men hun tenker jo åpenbart kun seg og deres ønsker for aktivitet.
Er det galt av meg å forvente at min vennine senser hva jeg fakrisk ordrett sier og heller inviterer til mer rolige aktiviteter nå??
