Venner

[Mamamoo13]

Etter at jeg fikk barn har ting forandret seg på vennefronten. Jeg trives best sammen med folk som har barn eller etterhvert kanskje vil få barn. Men jeg har noen venner som er evig barnløse. Har en vennine som ikke er interessert i å hverken får seg mann eller barn. Og jeg har noen homofile venner. Jeg har alltid trivdes godt med disse, men de siste tre årene har jeg trivdes dårlige og dårligere sammen med de. De lever et helt annet liv enn meg nå. De reiser mye, lever livet på byen, bor i trendy leiligheter sentalt. Når vi treffes sitter de og prater om reisene og utelivet de var på i helgen. Jeg sitter der med melkespreng og poser under øynene etter en våken natt. Jeg merker at jeg klarer ikke å engasjere meg i det de driver med lenger. Jeg ønsker å snakke om fødsel og amming. Ønsker å diskutere babyens utvikling o.s.v. Jeg merker at de spør for å være høflige, men virker like uinteressert i mine ting som jeg er i deres. Det gjør litt vondt at det har blitt sånn. Dette er venner jeg har hatt i årevis. I det siste har jeg kommet med unnskyldninger når det har vært snakk om å treffes. Jeg er glad i de. Men jeg kjenner at jeg orker ikke.
Er det andre som kjenner seg igjen i dette? Håper ikke det bare er meg som er en dårlig venn. Men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

 

[Pseudomamma]

Jeg kjenner meg veldig igjen! Og du er ikke en dårlig venn av den grunn, din livssituasjon har endret seg drastisk og du har en helt ny hverdag. Jeg har en venninne som har barn, men etter at hun og mannen gikk fra hverandre og de har delt omsorg så fester hun mye mer. Jeg ser svært få bilder av sønnen men veldig mye festbilder, hennes hverdag har endret seg og hun er ikke lenger mamma på fulltid så jeg skjønner at hun vil ut å leve livet, hun er tross alt ung, men jeg merker at vi er på veldig forskjellige steder i livet :/

 

[FirstTimer☺️]

Du er absolutt ikke alene. Føler det sånn her og. I tillegg så føler jeg at jeg har blitt "en av dem"...rutinen her er legging 19, så jeg er ikke akkurat entusiastisk for besøk 18 Men, en som ikke har barn fra før forstår gjerne ikke at en har lyst til å fortsette rutinen

 

[Gullis!]

Sender deg en god klem! Og uansett må du tenke på hva som er riktig for deg, lille og familien. Jeg er fryktelig irritert over de som ikke tok hensyn da jeg fikk barn, men forventer at jeg skal gjøre det nå når de har fått første. Det er hvertfall veldig godt å ha venner i lik situasjon som en selv, kanskje du treffer noen nye venner i barselgruppe eller åpen bhg?

 

[Lykkespire<3]

Høres velkjendt ut ja
Jeg har jo begynt på nytt med små barn, og flere av mine er ferdige. Jeg koser meg derfor mest med de som har små barn. Eller som jeg merker faktisk bryr seg om, og forstår at jeg har små barn
De andre styrer jeg unna, og det har dem nok merket. For dem sier ikke i fra lenger når dem er i området De vet at jeg prioriterer familien min heller.

 

[Mamamoo13]

Godt det ikke bare er meg Føler meg litt kald når jeg ta avstand til gamle venner. Men av og til er det sånn at man bare sklir fra hverandre. Det er heldigvis lett å bli kjent med nye folk med barn. Bare for å sette på spissen. Husker en barnløs vennine av meg holdt på å spy da tre av oss som var gravide diskuterte slimproppen. Kan ikke klandre henne akkurat. Jeg har selv vært på den andre siden. Jeg er over 30 år nå og hadde venniner som fikk barn for 10 år siden. Vi mistet kontakten etterhvert. Våre verdener ble for ulike den gangen. Da var det jeg som reiste og levde livet. Så alt til sin tid. Men jeg merker at mine venner som har passert 30 og ikke har planer i verden om å få barn. De er på vei ut av min hverdag desverre.