Hadde selv ei venninne som ble gravid,og jeg datt litt av en stund, da. Visste rett og slett ikke hvordan jeg skulle forholde meg til hele situasjonen. Vi forandrer oss jo en god del når vi blir gravid og får barn, og er ikke alle som er like flinke til å tilpasse seg dette. Jeg husker jeg synes det ble litt veeeel mye babyprat i perioder, og venninna mi ble mer og mer selvsentrert, og fikk dessuten andre venner gjennom forum og treff. Jeg hadde veldig lyst å "väre" der, mn fölte jeg ikke strakk til, og at jeg ikke var interessant nok. Hadde jo tross alt ikke noe å fortelle som hadde noe med barn å gjöre og ingen erfaringer å dele. Når barnet kom også, trakk jeg meg mer unna fordi jeg ikke ville "forstyrre".
Nå er vi fortsatt bestevenner, da, på tross av dette. Jeg bestemte meg for å ta det jeg hadde problemer med opp med henne, og det funket greit.
Kjenner ikke deres venner, men jeg har forståelse for at venner detter av. Venner vokser fra hverandre, og en graviditet kan trigge dette, for ja, vi får jo andre prioriteringer og interesser

Jeg forstår at venner blir sjalu også: hallo, vi er jo kjempeheldige
