Venner som faller bort...

lykkeliten8889

Betatt av forumet
Septemberlykke 2015
Hørt av mange at når man blir gravid er det mange venner som faller bort, trodde aldri dette skulle gjelde meg da jeg har tenkt bedre om mine venninner.. Men nå er der altså et faktum.. Har nå akkurat blitt sviktet av ei jeg trodde var en av mine beste venninner.. Flere som har opplevd dette?
 
Hm.. Her var det vel ingen som falt bort når jeg ble gravid, men det ble en overgang når jeg fikk mitt første barn. Merker jo fortsatt at det blir et skille blant de i vennegjengen som har barn og de som ikke har det. Man har mer/mindre til felles, livene endrer seg, andre prioriteringer osv.
Det er synd om venner forsvinner, men om de "stikker" bare fordi du blir gravid var de kanskje ikke så mye å ha?
 
Jeg fikk en liten oppvekker da jeg ble gravid og fikk mitt første barn. Jeg "mistet" en venn, som når jeg ser tilbake på det, ikke var en så god venn som jeg trodde hun var fra begynnelsen. Merker nå i ettertid at det er et klart skille på de som har barn kontra de som ikke har barn.
Det er trist når det skjer, men forhåpentligvis gjør svangerskapet og barnet at du finner noen nye venner med noen av de samme verdiene og referanserammene som du har? Barselgrupper er gull verdt!
 
Hørt av mange at når man blir gravid er det mange venner som faller bort, trodde aldri dette skulle gjelde meg da jeg har tenkt bedre om mine venninner.. Men nå er der altså et faktum.. Har nå akkurat blitt sviktet av ei jeg trodde var en av mine beste venninner.. Flere som har opplevd dette?
Fikk ei jente i juni og kan telle på en hånd hvor mange venner jeg har igjen...... Er nr to i vennegjengen med barn.... Sambo blir husket på og invitert overalt men jeg er glemt... Noe jg syns er veldig trist... Bor også på ett lite sted hvor det ikke er varseltrekant:(
 
Tenker nok at hun ikke har vært så god venninne i utgangspunktet .. Hun har sakte men sikkert trukket seg unna etter at jeg ble gravid, og begeret rant vel over når hun sa hun gjorde det fordi hun var sjalu på det livet jeg var i ferd med å bygge opp og at det var kjipt at jeg aldri ble med på byen lenger.. Men, jeg har heldigvis et par veldig gode venninner igjen som har barn som stiller opp og støtter og er gull verdt :D
 
Hadde selv ei venninne som ble gravid,og jeg datt litt av en stund, da. Visste rett og slett ikke hvordan jeg skulle forholde meg til hele situasjonen. Vi forandrer oss jo en god del når vi blir gravid og får barn, og er ikke alle som er like flinke til å tilpasse seg dette. Jeg husker jeg synes det ble litt veeeel mye babyprat i perioder, og venninna mi ble mer og mer selvsentrert, og fikk dessuten andre venner gjennom forum og treff. Jeg hadde veldig lyst å "väre" der, mn fölte jeg ikke strakk til, og at jeg ikke var interessant nok. Hadde jo tross alt ikke noe å fortelle som hadde noe med barn å gjöre og ingen erfaringer å dele. Når barnet kom også, trakk jeg meg mer unna fordi jeg ikke ville "forstyrre".

Nå er vi fortsatt bestevenner, da, på tross av dette. Jeg bestemte meg for å ta det jeg hadde problemer med opp med henne, og det funket greit.

Kjenner ikke deres venner, men jeg har forståelse for at venner detter av. Venner vokser fra hverandre, og en graviditet kan trigge dette, for ja, vi får jo andre prioriteringer og interesser:) Jeg forstår at venner blir sjalu også: hallo, vi er jo kjempeheldige:)
 
Back
Topp