Har endel veninner som alle har barn. Jeg er sist i rekka. Og hver gang jeg treffer dem er det lekse på lekse hvordan jeg skal gjøre ditt og datt. (Er bare i 1.trimester..)
Hun ene har blanda seg litt for mye og da sa jeg ifra. Da ble hun bare enda sintere og jeg føler nå vi er uvenner..
Er det sånn at jeg bare må "godta" disse bedreviterne? Jeg skjønner jo at dem har kunnskap osv men jeg vil gjøre dette på MIN måte. Det er jo min kropp, og mitt (og min manns) barn.. så hva har vel dem med det? Jeg har aldri blandet meg borti hvordan di oppdrar sine barn eller fungerte som gravid.
Jeg er litt målløs, mest lei meg og trekker meg egentlig bare vekk. Veldi synn, for jeg er jo glad i veninnene mine. Vet ikke helt hvor jeg vil med å dele innlegget her, men tror jeg måtte få det ut en plass
Hun ene har blanda seg litt for mye og da sa jeg ifra. Da ble hun bare enda sintere og jeg føler nå vi er uvenner..
Er det sånn at jeg bare må "godta" disse bedreviterne? Jeg skjønner jo at dem har kunnskap osv men jeg vil gjøre dette på MIN måte. Det er jo min kropp, og mitt (og min manns) barn.. så hva har vel dem med det? Jeg har aldri blandet meg borti hvordan di oppdrar sine barn eller fungerte som gravid.
Jeg er litt målløs, mest lei meg og trekker meg egentlig bare vekk. Veldi synn, for jeg er jo glad i veninnene mine. Vet ikke helt hvor jeg vil med å dele innlegget her, men tror jeg måtte få det ut en plass


kanskje bare slutte å bry meg så mye og holde avstand en stund..
