Velmenende råd

[Texmex]

Hei!

Vi bor hos familie for tiden grunnet oppussing hjemme hos oss og har dermed blitt boende veldig tett oppå andre som utvilsomt har en del meninger om hvordan baby bør oppdras og behandles.

Kjenner jeg blir smålig koko av det, men vet ikke helt hvordan jeg skal sette grenser uten at det blir dårlig stemning resten av oppholdet vårt her...

Noen som har noen tips?

 

[Lillafrosk]

Lukke igjen ørene?
De kan jo ikke akkurat bestemme hvordan du skal behandle babyen..Gjør som du ønsker, og ikke bry deg med andre råd.
man kan f.eks si "takk for tipset, men det er ikke noe for oss." (Evt, "vi skal vurdere det", uten å bry seg med det.). Om de begynner å krangle på det, så er det jo dem som lager dårlig stemning, og ikke du.
Bare.. vis at du har hørt hva dem sier; men du trenger ikke gjøre det for det..

Det er veldig irriterende med råd man ikke ber om. Kan enten ta én hard samtale på det, eller bare bite i det sure eple; la dem komme med råd til dere drar, men uten at du gidder følge dem.

Har ingen andre måter å ta det på, som jeg kommer på..

 

[Endelig_babylykke]

Enig med Lillafrosk, men jeg er kanskje mer den argumenterende typen Jeg pleier å svare med hvorfor vi gjør som vi gjør. Prøver å si det litt vennlig eller humoristisk da, jeg liker heller ikke å lage dårlig stemning. Men jeg kjenner det bobler inni meg når farmoren lirer av seg småkommentarer som «har mamma skjemt deg bort allerede?» Han er 3 mnd! Han kan ikke bli bortskjemt. Han har basic behov som jeg møter ham på. Kjeftn din, besta sier ikke det da... bare smiler høflig og sier at «ja, han får mat når han er sulten»

 

[Veivalsa]

Sniker
Etter 2 unger har jeg funnet ut at det som fungerer best på folka rundt meg, er å lure dem heller enn å si ifra med krass tone Altså finner jeg noe jeg lurer oppriktig på, eller et område hvor jeg tenker at deres råd kan brukes, også spør jeg. Om det er besteforeldre det gjelder, så blir de hvertfall veldig glade her for å få gi råd som jeg tar imot. Eller, jeg lar dem få bidra med noe og la dem få prøve seg frem med babyen. Feks gir moren min baby og bæresele og ser om hun kan få baby til å sove, eller spør om hun vil bade eller skifte bleie.
Nå er det sikkert ikke alle man kan gjøre det med, så det er ikke sikkert det fungerer for deg, men det gjør at mengden råd jeg får blir redusert. For de føler allerede at de har fått gitt noen tips liksom.
Også har jeg litt flaks med at svigers faktisk har skjønt at det er greit at vi ikke gjør som de gjorde og de holder som regel munn, enda de kjørt nekting av pupp på natta fra 4-5 mnd, skrikekur fra 6 mnd og generelt ting vi ikke kommer til å gjøre.
Også sier vi ikke alt vi gjør helelr, haha. Svigermor har jo sagt om sønnen sin at «han sov jo faktisk i senga mi helt til 4 mnd!!!» som om det var ekstremt. Hun hadde vel fått sjokk om hun visste at vesla på snart 11 mnd fortsatt sover med meg, og jeg ser ingen grunn til å endre på det egentlig

 

[LinnS]

Har gitt opp å irritere meg egentlig, men det er veeeldig vanskelig! Virker som svigermor tror at vi fryser ungen og legger henne i en krok uten kroppskontakt på måten hun snakker. Klager alltid over hvor kaldt det er her, og hun klarte å lire ut av seg at bebis ble syk og innlagt med RS-virus pga varmepumpa og "ååå, så godt hun sover når hun får ligge inntil meg med kroppsvarme"
Ikke meningen å ta over tråden å klage, men var litt "godt" å se flere i samme båt

 

[svizzrulla]

Har ingen råd, bare føler veldig med deg! Her er svigerfamilien også veldig flink å komme med sååå mange råd og meininger jeg ikke ber om… og mye de sier er i en sånn negativ undertone at det blir slitsomt i lengden… og nå på unge nr 3 så har jeg igrunn begynt å svare med samme mynt, prøver å ikke svare de men klarer ikke holde meg lenger… og nå lurer de på hva gale de gjør siden jeg svarer på den måten!