Velmenende råd men...

Verpehøna

Verpehøna

Gift med forumet
Septembermødre <3
Noen andre som synes det er vanvittig irriterende med alle som skal komme med råd til hvordan du skal være som mor, hva du skal gjøre under fødselen og hvordan du skal håndtere svangerskapet?
Er ganske lei av å høre; du burde gjøre sånn, du bør forberede deg på å ........, du må jo gjøre ditt og datt.
Har nok ting å tenke på om dagen om ikke jeg skal begynne å forberede meg på alt som kan gå galt etter ungen er født.
Er jo ingen som vet hverken hvordan jeg eller barnet kommer til å være etter fødsel, hvorfor skal alle da be meg om å forberede meg på at alt skal gå så galt!
Jeg vet mye kan skje, og at mest sannsynlig så vil det ikke være så rosenrødt som jeg forestiller meg, men jeg LIKER å kunne drømme om hvor bra jeg, sambo og lillegull skal få det når hun kommer!
Jeg VIL glede meg til ankomsten og ikke grue meg.
Jeg LIKER å ha noe å se frem til. At alle plagene er verdt det. At alt blir bra når hun endelig kommer.
Hvorfor skal alle prøve å ta dette fra meg?
Hvorfor skal jeg gå de neste 3 mnd og tenke på alt som kan gå galt? Hvor mye barnet kommer til å gråte, hvor usikker jeg kommer til å være, hvor trøtt jeg kommer til å være, hvor ensomt det kommer til å være å gå hjemme alene.
Kan ikke jeg bare få lov til å tenke at de problemene får jeg ta når de kommer!
Det betyr ikke at jeg kommer til å få en psykisk knekk etterpå fordi jeg trodde alt skulle være så fint.
Det betyr bare at jeg ikke gidder bruke hele svangerskapet mitt på å bekymre meg for alt som kan gå galt når lillegull kommer...
 
Offda! Hørtes ikke kjekt ut å bli bombandert med slike ord. Heldigvis ingen som har gjort det til meg. Her skal graviditeten nytes:) Tror jeg hadde blitt gal av negative forberedelser. Som du sier, man vet jo aldri hvordan ting blir. Vi går jo trossalt gravid i omtrent 9mnd og kroppen forbereder seg på mye av det som skal skje. Har troen på mest mulig positive inflytelser og tanker jeg:)
 
hørtes slitsomt ut.. Som du sier man vet ikke hvordan det blir før babyen er født.. Bare gled deg du å fokuser på det positive, er lov det :) Uansett hvor slitsomt eller ikke slitsomt det blir så er det uansett verdt det :)
 
Uffda... Tipper folk mener det godt :) jeg synes det var dumt at ingen fortalte meg kor sinnsykt strevsomt ammingen kunne være, fikk meg et sjokk der :( men nå gjelder jo ikke dette alle da... T.o.m ikke jordmora gjorde det :( men blir jo for mye hvis det resulterer i at du gruer deg.... Må bare glede deg, beste i verden :) men ja masse som følger med som kan være greit å være litt forberedt på så en ikke får helt sjokk :) men det går seg så fint til skal du se :)
 
Troika skrev:
Uffda... Tipper folk mener det godt :) jeg synes det var dumt at ingen fortalte meg kor sinnsykt strevsomt ammingen kunne være, fikk meg et sjokk der :( men nå gjelder jo ikke dette alle da... T.o.m ikke jordmora gjorde det :( men blir jo for mye hvis det resulterer i at du gruer deg.... Må bare glede deg, beste i verden :) men ja masse som følger med som kan være greit å være litt forberedt på så en ikke får helt sjokk :) men det går seg så fint til skal du se :)
Klikk for å utvide …
ingen som sa til meg at amming var grusomt vondt den første uka heller :p men overlevde det også :p
 
De mener det sikkert godt, men jeg er veldig enig med deg! Jeg personlig søker den informasjonen jeg ønsker og forbereder meg sånn sett på hvordan det kan bli. Men ingen er like og ingen kan vite hvordan det blir for akkurat meg, så jeg synes at folk kan holde seg til positive kommentarer så lenge jeg ikke selv spør etter erfaringer.

Synes du skal fortsette å fokusere på det positive, har stor tro på at alt blir bedre med en god innstilling :)
 
Det der høres ut som mammaen min..

VAr og kjøpte sånn grind man kan bruke på flere forskjellige måter forrige uke. Så sa jeg at jeg kan bruke den som grind foran kjøkkenet etterhvert hvis vi flytter.

Så klarer hun å komme med kommentaren "uff du må jo ikke stenge barnet ute fra kjøkkenet, de liker jo å være der du er" midt i butikken.

????? Hvem har snakket om å stenge ungen ute fra kjøkkenet, jeg har tre bikkjer som ikke skal ut på kjøkkenet!

Og ærlig talt så tror jeg at ungen klarer seg selv i senga si når hun sover, eller i lekegrinda osv hvis jeg må lage mat. Kan jo ikke akkurat sette henne under komfyren når fettet spruter osv heller.

Og ikke må jeg kjøpe dunpose eller lammeskinnspose fordi jeg svettet da jeg var liten. Og ikke må jeg ha sånt stellebord eller sånn badebøtte eller sånn seng eller.......

Og jeg må huske på at bla bla bla.. Takk for rådene fra 70 og 80-tallet, men jeg tror jeg holder meg til det forskning har funnet ut de siste årene..

Ja, jeg er drittlei!!! ;)
 
Kakedeig skrev:
Det der høres ut som mammaen min..

VAr og kjøpte sånn grind man kan bruke på flere forskjellige måter forrige uke. Så sa jeg at jeg kan bruke den som grind foran kjøkkenet etterhvert hvis vi flytter.

Så klarer hun å komme med kommentaren "uff du må jo ikke stenge barnet ute fra kjøkkenet, de liker jo å være der du er" midt i butikken.

????? Hvem har snakket om å stenge ungen ute fra kjøkkenet, jeg har tre bikkjer som ikke skal ut på kjøkkenet!

Og ærlig talt så tror jeg at ungen klarer seg selv i senga si når hun sover, eller i lekegrinda osv hvis jeg må lage mat. Kan jo ikke akkurat sette henne under komfyren når fettet spruter osv heller.

Og ikke må jeg kjøpe dunpose eller lammeskinnspose fordi jeg svettet da jeg var liten. Og ikke må jeg ha sånt stellebord eller sånn badebøtte eller sånn seng eller.......

Og jeg må huske på at bla bla bla.. Takk for rådene fra 70 og 80-tallet, men jeg tror jeg holder meg til det forskning har funnet ut de siste årene..

Ja, jeg er drittlei!!! ;)
Klikk for å utvide …
hehe, sorry måtte le litt :p Mødre altså.. eller dvs bestemødre! Er ikke alltid like oppdatert :p
 
Jeg har ikke støtt på halvparten av alle dommedagsprofetiene jeg er blitt utsatt for i løpet av fire sv.skap, og nå mitt femte, så du kan nok ta det helt rolig. Ta ting som de kommer er mitt beste råd. Ikke heng deg opp i at sånn og slik må det være, og følg magefølelsen, så går det nok helt fint.
 
Det var mye mer sist gang med både ei mor og ei svigermor fulle av meninger.... Den brysomme svigermora er skifta ut med ei som vet å holde seg på passe avstand og min egen mor vet jo enormt godt at jeg gjør som JEG mener er best etter førstemann.... Og generelt maser vel sikkert folk mindre når man har barn fra før kanskje....
 
Tenk positive tanker ♡
Si positive ord ♡
Gjør positive handlinger ♡
Og det positive gror ♡

Fortsett å gled deg, forsett å nyte graviditetet og fortsett å tenke positivt!
Drit i alle de "gode" rådene.
Det beste er å finne ut av ting selv. Det er iallefall min erfaring.

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Jeg er helt enig. Det er en uting at folk tror de er eksperter bare fordi de har hatt baby selv. Alle babyer er forskjellige, akkurat som alle foreldre er forskjellige. Så hvilke utfordringer man møter og hvordan man takler de vil alltid variere.

Min metode for å takle slike folk (de som er veldig ille altså) er å bare stå å se en helt annen vei mens de prater, og gjøre det helt tydelig at jeg ikke engang følger med på det som blir sagt, også gir jeg noen vage "jaha" og "akkurat" til svar. Jeg vet det er frekkt, men jeg elsker å være gravid, og jeg gleder meg til framtiden med det lille barnet vårt, så jeg orker ikke få den gleden knust bare fordi andre har hatt det tøft.
 
Enig.
Blir litt lei den der: -Jeg hadde det dødsvanskelig så det kommer garantert du også til å få det holdningen.

Så kanskje jeg også bare skal ta den ikke interesser metoden :) Har i hvert fall bestemt meg for å overse det meste som blir sagt, så fårj eg heller komme tilbake å spørre senere når det dukker opp ting som kan være vanskelig.
 
Verpehøna skrev:
Noen andre som synes det er vanvittig irriterende med alle som skal komme med råd til hvordan du skal være som mor, hva du skal gjøre under fødselen og hvordan du skal håndtere svangerskapet?
Er ganske lei av å høre; du burde gjøre sånn, du bør forberede deg på å ........, du må jo gjøre ditt og datt.
Har nok ting å tenke på om dagen om ikke jeg skal begynne å forberede meg på alt som kan gå galt etter ungen er født.
Er jo ingen som vet hverken hvordan jeg eller barnet kommer til å være etter fødsel, hvorfor skal alle da be meg om å forberede meg på at alt skal gå så galt!
Jeg vet mye kan skje, og at mest sannsynlig så vil det ikke være så rosenrødt som jeg forestiller meg, men jeg LIKER å kunne drømme om hvor bra jeg, sambo og lillegull skal få det når hun kommer!
Jeg VIL glede meg til ankomsten og ikke grue meg.
Jeg LIKER å ha noe å se frem til. At alle plagene er verdt det. At alt blir bra når hun endelig kommer.
Hvorfor skal alle prøve å ta dette fra meg?
Hvorfor skal jeg gå de neste 3 mnd og tenke på alt som kan gå galt? Hvor mye barnet kommer til å gråte, hvor usikker jeg kommer til å være, hvor trøtt jeg kommer til å være, hvor ensomt det kommer til å være å gå hjemme alene.
Kan ikke jeg bare få lov til å tenke at de problemene får jeg ta når de kommer!
Det betyr ikke at jeg kommer til å få en psykisk knekk etterpå fordi jeg trodde alt skulle være så fint.
Det betyr bare at jeg ikke gidder bruke hele svangerskapet mitt på å bekymre meg for alt som kan gå galt når lillegull kommer...
Klikk for å utvide …


Kan trøste deg med en ting, og det var at hos meg så har det vært rosenrødt begge gangene! :D Så jeg tror det denne gangen også ;)
 
Har heldigvis ikke fått så veldig mye sånne råd, men er glad jeg har venninner som har sagt at det kan være skikkelig tøft i starten. Selv om de koste seg masse også. Men det sa de før jeg var gravid. Og jeg gleder meg til lillefrøkna kommer! Har tenkt å fortsette med det :)

Sent from my GT-I8190N using BV Forum mobile app
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp