Veldig usikker på hva som blir «rett»

[Fisken90]

trenger litt nøytral hjelp.

Til neste helg drar jeg og mannen til svigers på overnatting. Mannen har veldig lyst til å fortelle sine foreldre den gode nyheten. Til neste helg er vi ca 10 uker. Min mamma og en god venninne vet om nyheten. I utgangspunktet sa vi at vi ønsket å vente lenge før vi delte denne gangen.

Såååå utfordringen ligger i at han ønsker å si det, jeg ikke.
Min mamma og venninne fikk vite fordi vi har mistet en gang tidligere i år. Jeg trengte noen å ha i bakhånd om dette ikke gikk denne gangen heller. Forrige gang fikk hele hans familie vite om graviditeten da vi trodde vi hadde passert 12 uker. Han har 3 søsken som alle har egne små barn. Og vi ønsker oss virkelig ett vi også <3
Vi skal i bursdagsfeiring til ett av hans søskens barn til helga der hele storfamilien også er samlet. Jeg har møtt de en gang tidligere i år mellom nå og da vi mistet, det ble en knalltøff affere for meg med alle disse små.

Vi var på ul på mandag hvor alt så fint ut og skal igjen tirsdag etter denne helga med selskap.

Jeg er kjemperedd for en ny smell med å miste og lurer på om det er bedre eller verre om de evt vet også om det går galt igjen. Jeg kjenner på at jeg helst ikke ønsker å si noe til helga og vente på ul tirsdagen etter.

Men er det urettferdig av meg siden mamma og bestevenninna vet?
Jeg har holdt det for mine søsken fordi jeg ønsker å se i alle fall over 9 uker da fosteret døde sist. Jeg skjønner godt han ønsker å dele gleden sin med sine, men jeg er så redd.

Formen varierer også en del nå. Ikke like kvalm som før, men trives best med å ligge å spise liksom så er jo en mulighet for at de greier å lukte lunta uansett også.. sliter med å få i meg all mulig tung mat som kjøtt og taco.

 

[Smule]

Dette kan kun dere to avgjøre. Men hva med å kun avsløre nyheten for foreldrene hans, og ikke hele gjengen? du har jo fortalt det til dine, jeg kan jo forstå at han også ønsker å dele med sine..

 

[Tulipan:)]

Støtter Smules forslag. Dere kan jo velge å bare fortelle hans foreldre.

 

[Monkeybaby]

Sniker litt etter å ha mistet. For min del nå er jeg glad for at vi hadde fortalt flere, da det har vært god støtte å hente hos de som visste som nå har fått vite at det ikke gikk. Vi kommer til å fortelle familie ganske tidlig neste gang også, fordi de kan gi oss støtte også om det skulle gå galt igjen. Ut i fra dette perspektivet ville jeg tenke at det også vil være viktig for din mann å kunne dele den gledelige nyheten med noen, som igjen vil bety at han kan motta støtte fra sin familie om dere skulle være så uheldige at det ikke går denne gangen. Som sagt over her er det kun dere som kan finne ut hva som er riktig for dere og dette blir mine tanker ut i fra min situasjon. Ønsker dere lykke til uansett hva dere bestemmer dere for!

 

[LilleUllsokk]

Dette kan kun dere to avgjøre. Men hva med å kun avsløre nyheten for foreldrene hans, og ikke hele gjengen? du har jo fortalt det til dine, jeg kan jo forstå at han også ønsker å dele med sine..

Enig

 

[:)Solsikke:)]

Det er vanskelig slike ting, graviditet og sånn er mye på dama men blir feil å ekskludere mennene

 

[Plomme]

For min del er det stor forskjell på å fortelle min familie og venninner og hans. Jeg har fortalt for å kunne dele bekymringer, om samboern forteller er det for å dele glede. Skjønner dere? Når jeg går å har det fælt inni meg så orker jeg ikke at andre som jeg ikke er så personlig med skal gå å glede seg over noe jeg er veldig ukomfortabel med.

 

[MammaIda90]

Sånn ut i fra min oppfatning av det du skriver så ville jeg latt han fortelle det. Han gleder seg og ønsker å dele. Litt som noen sa over: det er jo hans nyhet også. Kan jo være han også ønsker at noen vet det dersom det skulle gå galt igjen? Kanskje han ønsker støtte i prosessen? Det vet bare dere svaret på. Men jeg slenger meg på første kommentar her om at kanskje bare til foreldrene hans? For du begrunner jo at du har sagt det til dine nærmeste med at du trenger støtte om det går galt. Da er det vel bare rett og rimelig at han får det samme..?

Men er jo deres valg, og jeg ønsker dere lykke til med det[emoji4]

 

[Januarbaby]

Dette kan kun dere to avgjøre. Men hva med å kun avsløre nyheten for foreldrene hans, og ikke hele gjengen? du har jo fortalt det til dine, jeg kan jo forstå at han også ønsker å dele med sine..

Enig[emoji1303]

 

[Turkistliv]

Jeg ville latt han fortelle. Selv om det er vi som blir gravide er det også mannens barn
Ser noen sier at man vil fortelle sine egne og ikke hans nærmeste fordi det er greit å ha noen å snakke med hvis man mister. Men det går faktisk inn på fedrene også! Det kan være greit for dem å også kunne dele gleder og sorger synes jeg
Men det er bare min mening, det finnes ingen fasit.

 

[Plomme]

l fortelle sine egne og ikke hans nærmeste fordi det er greit å ha noen å snakke med hvis man mister. Men det går faktisk inn på fedrene også! Det kan være greit for dem å også kunne dele gleder og sorger synes

Det er veldig individuelt. Min samboer ønsker ikke å snakke om det med andre enn meg, det blir for rart sier han å snakke med andre om min kropp. Vi er litt lei av at andre bagatelliserer våre utfordringer kan du si.

 

[Turkistliv]

Det er veldig individuelt. Min samboer ønsker ikke å snakke om det med andre enn meg, det blir for rart sier han å snakke med andre om min kropp. Vi er litt lei av at andre bagatelliserer våre utfordringer kan du si.

Det skjønner jeg! Derfor jeg sa at dette er hva jeg ville gjort Alle er forskjellige!
Det er jo ingen hemmelighet at kvinner og menn sørger forskjellig heller, men det er jo ikke alltid at det er tilfelle. I mitt tilfelle har det vært helt omvendt og jeg stengte meg inne og ville ikke snakke, imens faren ville snakke om det støtt og stadig

 

[Plomme]

Det skjønner jeg! Derfor jeg sa at dette er hva jeg ville gjort Alle er forskjellige!
Det er jo ingen hemmelighet at kvinner og menn sørger forskjellig heller, men det er jo ikke alltid at det er tilfelle. I mitt tilfelle har det vært helt omvendt og jeg stengte meg inne og ville ikke snakke, imens faren ville snakke om det støtt og stadig

Absolutt ikke nødvendigvis slik at kvinnen sørger mest nei. Min samboer er veldig, um, løsningsorientert, samtidig som han har omsorg for meg. For meg er det verste nå frykten for selve spontanaborten siden de forrige gangene har det vært så utrolig smertefult at jeg vil være hjemme når det skjer. Det er først i etterkant jeg kjenner sorgen.

 

[Turkistliv]

Absolutt ikke nødvendigvis slik at kvinnen sørger mest nei. Min samboer er veldig, um, løsningsorientert, samtidig som han har omsorg for meg. For meg er det verste nå frykten for selve spontanaborten siden de forrige gangene har det vært så utrolig smertefult at jeg vil være hjemme når det skjer. Det er først i etterkant jeg kjenner sorgen.

Man må nesten se det an selv hva som er best for sin familie Det du beskriver høres ut som et typisk manne-mønster.
Det er normalt at man blir veldig lammet når slikt først skjer, nesten som en sjokkfase. Sorgen kommer etterpå når hendelsen har gått inn, på en måte.
Stor klem til deg

 

[Plomme]

Man må nesten se det an selv hva som er best for sin familie Det du beskriver høres ut som et typisk manne-mønster.
Det er normalt at man blir veldig lammet når slikt først skjer, nesten som en sjokkfase. Sorgen kommer etterpå når hendelsen har gått inn, på en måte.
Stor klem til deg

At jeg følger et mannemønster? samboern snakker om det han føler med meg, det er jeg som holder inne.

 

[Turkistliv]

At jeg følger et mannemønster? samboern snakker om det han føler med meg, det er jeg som holder inne.

Jeg mente at han var løsningsorientert og har omsorg for deg Spesielt løsningsorientert er et typisk manne-trekk Haha!

 

[Plomme]

Jeg mente at han var løsningsorientert og har omsorg for deg Spesielt løsningsorientert er et typisk manne-trekk Haha!

Sånn sett ja Og så er han sånn at det som skjer det skjer. Mens jeg begynner å tenke på ting som at kanskje vi ikke kan få flere barn.

 

[Turkistliv]

Sånn sett ja Og så er han sånn at det som skjer det skjer. Mens jeg begynner å tenke på ting som at kanskje vi ikke kan få flere barn.

Noen ganger kan det være litt vont hvis man er forskjellige. Typisk at den ene sitter og grubler og den andre ikke vil tenke på det. Så er det fort å føle hvis man er en som grubler om alt som kan skje at den som er helt rolig ikke forstår eller tar det alvorlig. Når det egentlig bare betyr at man er forskjellige i måten å håndtere ting på. Andre ganger kan det hjelpe til med å slappe av når den andre tar det på en annen måte Er så forskjellig.

 

[Muffesk]

Vært litt i samme situasjon som deg. Samboer hadde veldig lyst å fortelle familien sin, jeg vil at færrest mulig skal vite det lengst mulig.

Her endte det opp med at hele familien hans ble informert, pluss et par kompiser.
Hos meg er det kun min søster og en veninne som vet.
Man må nesten bare bli enige, men synes at mannen din burde få fortelle det til noen nære.

 

[Plomme]

Vært litt i samme situasjon som deg. Samboer hadde veldig lyst å fortelle familien sin, jeg vil at færrest mulig skal vite det lengst mulig.

Her endte det opp med at hele familien hans ble informert, pluss et par kompiser.
Hos meg er det kun min søster og en veninne som vet.
Man må nesten bare bli enige, men synes at mannen din burde få fortelle det til noen nære.

Det er også en ting som surrer i bakhodet mitt, sjelden at folk klarer holde tett. Det er en klassiker at noen barn får nyss og sprer det