Veldig redd?

Spire_nr_2 <3

Andre møte med forumet
9 + 5, redd hver eneste dag. Det betyr så fryktelig mye, det har jo gått galt før..
Er det noen andre der ute som har det slik? Hva skal en gjøre for å stikke hull på denne boblen?.
 
Jeg kan forestille meg at det må være utrolig fælt for deg å ha det sånn, men jeg vet ikke hva gode råd jeg skal komme med. Livet er jo så uforutsigbart at det eneste man kan gjøre er å håpe på det beste? Har du prøvd noen form for meditasjon? Det kan hjelpe så du finner roen, eller du rett og slett må få snakket med noen som kan hjelpe deg med angsten. Ønsker deg alt godt og at du finner en måte å slippe å engste deg hele tiden <3 
 
Jeg hadde det slik sist, da hadde jeg nettopp hatt en sa og forventet bare dårlige nyheter hele veien. I uke 11 fikk jeg total angst, satt bare inne å gråt i full panikk. Jeg klarte ikke snakke med noen fordi jeg gråt så mye. Mannen min snakket med legen min (som jeg byttet rett etterpå!) hun nektet å gi meg noe hjelp, "hun hadde selv opplevd en sa før hun ble gravid igjen å det gikk bra for hu" (klarte ikke se på dama hvis jeg møtte henne på gata etter det!). 
Jordmor hadde fridag, så mannen min fikset en ultralyd privat, det reddet meg! Jeg hadde ikke klart å roe meg hvis jeg ikke hadde reist på ul, for jeg var helt ødelagt. 
Jordmora mi var sinna i etterkant, hun hadde kommet til å sendt meg på ultralyd med en gang! Så snakk med lege eller jordmor, de kan hjelpe deg både med samtale og eventuelt ul hvis behovet er der.
 
Det er vondt å ha det sånn, håper det går over og at du kan kose deg gjennom resten av graviditeten, sender deg en trøste klem :)
 
Jeg har prøvd snakke med legen om dette, tok kontakt med han med en gang testen var positiv.
Jeg var redd angsten skulle ødelegge alt der og da!
Det er helt utrolig hva redsel kan gjøre med en.. Men der var det inn og ut på fem min, kom tilbake om 5 uker så håper vi det går bra inntil da..... Ja takk, jeg vet at kroppen ordner opp selv :s
I går var jeg tilbake der for første kontroll, da fikk jeg kanskje syv minutter. Jeg prøver igjen, dette ødelegger hverdagen min fullstendig.. kan du hjelpe meg??? Nei, nå må du bare vente på brev fra sykehuset ang ordinær ul, voks og kos deg så lenge. Så tar du kontakt med en jordmor etter det...

Dette skurrer fryktelig for meg, er det slik det fungerer? Hva er de rette tingene å si, for å formidle at du er både livredd og vettskremt?

Tusen takk for svar, det er godt å lese at vi er flere :)
 


Suskemulle skrev:
Jeg har prøvd snakke med legen om dette, tok kontakt med han med en gang testen var positiv.
Jeg var redd angsten skulle ødelegge alt der og da!
Det er helt utrolig hva redsel kan gjøre med en.. Men der var det inn og ut på fem min, kom tilbake om 5 uker så håper vi det går bra inntil da..... Ja takk, jeg vet at kroppen ordner opp selv :s
I går var jeg tilbake der for første kontroll, da fikk jeg kanskje syv minutter. Jeg prøver igjen, dette ødelegger hverdagen min fullstendig.. kan du hjelpe meg??? Nei, nå må du bare vente på brev fra sykehuset ang ordinær ul, voks og kos deg så lenge. Så tar du kontakt med en jordmor etter det...

Dette skurrer fryktelig for meg, er det slik det fungerer? Hva er de rette tingene å si, for å formidle at du er både livredd og vettskremt?

Tusen takk for svar, det er godt å lese at vi er flere :)

Jeg har svangerskapsangst, jeg har en del traumer bak meg,en hjemmeabort og en ekstrem prematur fødsel.. og merka tidlig at jeg ikke hadde det bra... jeg har ofte panikkanfall,er mye lei meg og hyper følsom, og distanserer meg fra spira... men jeg sa klart og tydelig til legen at jeg trenger en henvisning te psykolog, og han måtte bare høre på meg, jeg bestillte en vanlig time siden legekontoret nektet og ta meg inn før i uke 12... jeg ringte jordmor og fikk høre at man kunne få time i uke 24, da sa jeg det går ikke for jeg hadde født da sist, så jeg vil komme før, okey da blir det i uke 12 sa hun.... og disse ukene før har vært et mareritt, men jeg har kommet meg igjennom de pga at jeg har gått til privat gyn og fått 2 ultralyder, en i uke 6 og en i uke 9... og jeg har vært ærlig til alle rundt meg, og sagt at dette er tøft!! 

Ikke vær redd for å sette ord på det du er redd og bare fokuser på å få snakke deg tom!! uansett hvem det er... i dag snakket jeg med jordmor og vi pratet en hel time! hun var fantastisk og hun skulle purre på psykologen.. Så IKKE vær redd for å søke hjelp! DU ER IKKE ALENE!!!!
 
Min oppfatning er at leger i dag har så dårlig tid at de ikke greier å ivareta pasientene på en god måte...
Jeg ville kontaktet jordmor. De kjenner til dette med fødselsangst og har mye bedre tid. Når du bestiller time, sier du bare at du vet det er tidlig, men du trenger en samtale. Psykolog kan også være til hjelp.
Ellers har jeg prøvd noe som heter psyko motorisk fysioterapeut. Fikk henvisning fra legen. I utgangspunktet gjaldt det i forb med jobben: kroppen min var overstresset, totalt låst i nakke og musklatur og jeg sov nesten ikke på to mnd. Men jeg ble gravid mens kroppen var i full spenn, så jeg har fortsatt å gå til henne, for jeg var redd for at spenningene skulle føre til abort. Der gjør vi avspenningsteknikker som gjør at jeg får ro i kroppen, og vi gjør pusteøvelser. Også prater vi. Jeg føler meg bra, men jeg sliter fortsatt veldig med søvnen og heftig hjertebank (får ca 4 timer pr natt), så jeg kommer til å fortsette hos henne en stund til.
Håper du finner en løsning. Ikke godt å ha det sånn. Lykke til. Klem
 
dytter litt på denne.... hvordan går det med deg?? 
 
Jeg har også mistet før, i januar, men føler meg veldig trygg nå... Har sett den lille 4 ganger alt, og alt ser ut til å være i orden... den siste at de ekstra ultralydene er nå på fredag, da er jeg 12+1, så nå nyter jeg bare tanken på at det er en liten huleboer på plass :D 

Sist jeg var gravid hadde jeg en vanlig lege for å si det sånn, hun brydde seg ikke stort om pasientene sine og hadde holdningen at før man er over halveis i svangerskapet "er det ikke noe å bry seg om", slik mange leger tydelig tenker... 

Denne gangen har jeg en utrolig flott lege som faktisk tar seg av pasientene sine, og en flott gynekolog som gir meg god oppfølging og mye trygghet! Det er virkelig gull verdt!! For uten det hadde jeg fortsatt vært slik jeg var i starten denne gang at jeg ikke ledet meg over det siden jeg ikke hadde tro på at det skulle gå bra... 

Unner virkelig alle en slik opplevelse fra helsevesenet, det er en fantastisk trygghet! Jeg er ikke "velkommen" hos legen min før uke 12 pga de faste kontrollene men jeg vet at hvis det er noe kan jeg dra dit og hun vil svare meg på spørsmål og hjelpe meg :) Tenkte jeg skulle bestille time før den første kontrollen på torsdag, man bestiller dagen før, da er jeg akkurat 12 uker og det er grreit å få det gjort før påsken :) For da kommer tiden til å flyyyy ... 
 
Jeg har mistet to ganger før, og hatt mye smerter og blødninger denne tredje gangen. I morgen runder jeg 12 uker, og ser positivt på det hele! For min del så er det 2 ting som har hjulpet.

Det ene er at jeg har blitt hørt når jeg har hatt blødninger. Da via legevakt og akutt ultralyd på gynekologisk avdeling på sykehuset. Jeg fikk også kontrolltime til ultralyd etter to uker.

Det andre er å holde meg selv opptatt. Være på jobb, ha sosial omgang med venner og besøke familie. Jeg hadde en uke ferie da jeg var 7 uker på vei, og da fikk jeg virkelig kjenne på kroppen hva denne "lediggangen" gjorde med tankene mine. Ble helt deprimert av hele greia. Så da var det godt å komme seg tilbake til jobb og faste rutiner.

Håper du kan glede deg mer enn du bekymrer deg snart!
 
Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det! Har/har hatt det på akkurat samme måte.
Hadde to sa i fjor, siste gang i romjula, rakk ikke å få mensen før jeg var gravid på ny nå! :)
Men har hele tiden hatt angst for at noe skal gå galt, med en gang jeg kjenner noe er jeg på vakt. Veldig slitsomt!

Men de sier hvis de først har funnet hjerteaktivitet, så er det 80-90% sjanse for at ting går bra!
Si til jordmor at du gjerne ønsker en tidlig UL, slik at du får roet deg, eller bestill privat! :)

Jeg skal på UL (min tredje) på torsdag(12+1), har lovet meg selv at jeg skal roe meg hvis alt er bra da! :)

Håper du klarer å finne roen snart, og at vi virkelig kan begynne å glede oss over svangerskapet.

Lykke til
 
Det har gått fint noen dager, så rett ned og videre opp igjen.. summen totalt : kanskje en anelse bedre.
Jeg skal på første ul fredag,da er jeg akkurat 11 uker. Klarer ikke glede meg helt til det heller,men jeg ser det som en mulighet til å komme på rett vei.
Huff, dette høres nok fryktelig negativt ut. Men slik at dere vet det, dette er mitt ønskebarn og hjertebarn.. Det er bare så fryktelig skummelt.
Det hjelper å lese deres erfaringer og opplevelser. Tusen takk for at dere deler dem <3
 
Godt å høre at det går litt fremover da :0)
Jeg tror at en UL vil hjelpe mye. Man får et annet forhold til det når man ser hjertet banke. Nå får du også se hender og føtter, og kanskje litt bevegelser...
Det er betryggende og føles godt å være på UL, så hvis du får skikkelig pannikk om noen uker igjen, så er det sikkert verdt å bestille seg en UL hos en privatpraktiserende.
Og som sagt - bestill deg en time hos jordmor. De setter av en time første gangen og da kan du få luftet tankene dine å få støtte og informasjon hos henne.
Lykke til videre. Håper du finner roen snart. Klem
 
så bra du føler det går litt bedre.... jeg ha samme følelsen her... jeg klarer og holde meg ovenpå , men redselen er der enda... jeg hadde en nydelig time til jordmor forrige uke, og fikk virkelig  luftet tankene og fikk masse  forståelse og empati...hun forklarte også masse. 


Lykke til på UL og jeg tror det blir godt for deg og se :) jeg hadde tidlig screening forrige uke og det var veldig godt.. lille hadde 5 fingre,5 tær, 2 hjernehalvdeler,hjertet slo masse og den var ekstremt aktiv... jeg kjenner også litt liv no å da og det hjelper meg med å stenge de negative tankene litt ute... 

Klem!!
 
Back
Topp