FebruarLykke18
Andre møte med forumet
Hei.
Jeg er nå 22 uker, og har gått opp 9kg så langt. Når jeg ser hva andre har gått opp er det så mye mindre, og jeg blir bekymret.
Jeg trener mye og variert. Før svangerskapet trente jeg 6 dager i uken. Nå er jeg fremdeles en del trøtt og trenger power naps innimellom. Jeg har derfor justert treningsmengden, og tar meg fri om kroppen er sliten og trøtt. Likevel trener jeg 4 dager i uken nå. Jeg vil si at øktene er svært effektive, og preget av både kondisjon og styrke.
Jeg har et lavt stoffskifte, men akkurat ikke lavt nok til å få medisiner for det. Jeg mistenker at det kan være grunnen for at jeg har en lav forbrenning. Normalt (før svangerskap) hadde jeg behov for veldig lite mat pr. dag. det vil si en skål kesam og hjemmelaget granola med bær til frokost, et knekkebrød til lunch, en frukt til mellommåltid. liten porsjon middag og en smoothie til kvelds. Enda var jeg absolutt ikke undervektig (slank, sterk og normal vil jeg si), hadde bra med energi og følte meg veldig bra. Jeg hadde noe jeg syntes var en bra balanse i kosten, sunn og næringsrik mat, og koste meg med smågodt mm på helg eller ferier. Jeg kan også nevne at jeg ikke liker brus/saft.
Nå spiser jeg veldig likt som den gang. Unntaket er at jeg spiser ca det dobbelte av hva jeg gjorde før. Dels fordi jeg er sulten hele tiden, og dels fordi jeg har lyst på mat hele tiden. Godteri spiser jeg mye mindre av da jeg ikke har så lyst på det. I tillegg drikker jeg et glass ferskpresset appelsinjuice hver morgen.
Det jeg lurer på er om jeg bør bekymre meg? Bør jeg bli strengere med inntaket? Jeg vet at det ikke er noe feil med aktivitetsnivået. Jeg har egentlig ikke lyst til å være på diett eller føle at jeg skal være veldig streng når det kommer til mat under en graviditet. Det føles liksom ikke riktig? Og jeg syns jo egentlig det er dunt å nyte en chai latte, eller en sjokolade med god samvittighet innimellom næringsrik kost.
Håper du kan hjelpe meg og sortere ut noen gode tanker
Jeg er nå 22 uker, og har gått opp 9kg så langt. Når jeg ser hva andre har gått opp er det så mye mindre, og jeg blir bekymret.
Jeg trener mye og variert. Før svangerskapet trente jeg 6 dager i uken. Nå er jeg fremdeles en del trøtt og trenger power naps innimellom. Jeg har derfor justert treningsmengden, og tar meg fri om kroppen er sliten og trøtt. Likevel trener jeg 4 dager i uken nå. Jeg vil si at øktene er svært effektive, og preget av både kondisjon og styrke.
Jeg har et lavt stoffskifte, men akkurat ikke lavt nok til å få medisiner for det. Jeg mistenker at det kan være grunnen for at jeg har en lav forbrenning. Normalt (før svangerskap) hadde jeg behov for veldig lite mat pr. dag. det vil si en skål kesam og hjemmelaget granola med bær til frokost, et knekkebrød til lunch, en frukt til mellommåltid. liten porsjon middag og en smoothie til kvelds. Enda var jeg absolutt ikke undervektig (slank, sterk og normal vil jeg si), hadde bra med energi og følte meg veldig bra. Jeg hadde noe jeg syntes var en bra balanse i kosten, sunn og næringsrik mat, og koste meg med smågodt mm på helg eller ferier. Jeg kan også nevne at jeg ikke liker brus/saft.
Nå spiser jeg veldig likt som den gang. Unntaket er at jeg spiser ca det dobbelte av hva jeg gjorde før. Dels fordi jeg er sulten hele tiden, og dels fordi jeg har lyst på mat hele tiden. Godteri spiser jeg mye mindre av da jeg ikke har så lyst på det. I tillegg drikker jeg et glass ferskpresset appelsinjuice hver morgen.
Det jeg lurer på er om jeg bør bekymre meg? Bør jeg bli strengere med inntaket? Jeg vet at det ikke er noe feil med aktivitetsnivået. Jeg har egentlig ikke lyst til å være på diett eller føle at jeg skal være veldig streng når det kommer til mat under en graviditet. Det føles liksom ikke riktig? Og jeg syns jo egentlig det er dunt å nyte en chai latte, eller en sjokolade med god samvittighet innimellom næringsrik kost.
Håper du kan hjelpe meg og sortere ut noen gode tanker
