Vektoppgang! BMI 19 ved svangerskaps start

[Cyrus]

Hei dere.

I utgangspunktet hadde jeg gitt opp. Jeg har erfaring fra 5 tidligere svangerskap og tenkte at denne gang, med nr 6 så gidder jeg ikke stresse med det.. Men..


Saken er at jeg er bitteliten (som de sier). Jeg er 159 høy og var 48kg når jeg ble gravid. Altså egentlig undervektig.
Trives best på 50-52 kg. Jeg er aktiv og løper ca 7 km hver dag, mye motbakke.

Som gravid stopper kroppen opp og endrer seg totalt. Husker jeg fikk sjokk i mitt første svangerskap der jeg endte med å legge på med 34kg.
Var bevisst i mitt andre og påfølgende, men ender uansett opp 25+ opp.

Jeg spiser sunt så langt jeg får det til og går nå tur hver dag-også mye motbakke. Løpingen må jeg nå redusere pga isjas lignende smerter.

Vekten bryr jeg meg ikke så mye om sånn igrunn, men slitasjen på kroppen begynner å bli enorm!! Knærne verker allerede (17+0 i dag og er 56kg), hoftene knirker og jeg blir advart hver morgen om å være forsiktig med bekkenet.
Bekkenløsning har jeg slitt med tidligere svangerskap og det er helvete på jord!!!!
Nå nærmer jeg meg halvveis og vet at vektøkningen skyter i været de neste 10 ukene. Kroppen holder liksom på alt jeg spiser og fordøyelsen stopper opp.

Jeg lever nå omtrent på knekkebrød, egg, tomater, kiwi, linfrød og skyr youghurt. Litt meieriprodukter og prøver å spise moderat til middag.
Som de fleste kan kjenne seg igjen i så er kveldene den største utfordringen!

Hva skal man knaske på for å unngå å legge mer vekt til byrden? Hva gjør dere som har erfaring fra tidligere?
Og dere som ikke har erfaring fra før, noen tanker?

De 12 kiloene er helt ok, men det har jeg aldri fått til. 20 hadde jeg godtatt, men helst ikke de 5-7 ekstra kg..
Mot slutten av svangerskapet, typisk siste 2 mnd, gir jeg opp som regel. Da er kroppen så vond fordi den allerede sliter med konstant overbelastning, og jeg blir typ deprimert av å miste min bevegelses frihet.

Attpåtil nå så er reglene slik at om man går opp 20+ ila svangerskapet så havner man i "risiko" gruppen og det første de gjør er å sette en veneflon i deg på føden, slik "justincase".

Jeg trenger motivasjon og tips til matvarer med lavt kalori/karbo innhold. Jeg har ikke gitt opp enda, men hadde vært supert å fått høre andres tanker rundt dette. Man skal ikke slanke seg, men leve sunt. Men når ikke det har hjulpet meg før så trenger jeg drahjelp..

 

[Mymlen93]

Hei dere.

I utgangspunktet hadde jeg gitt opp. Jeg har erfaring fra 5 tidligere svangerskap og tenkte at denne gang, med nr 6 så gidder jeg ikke stresse med det.. Men..


Saken er at jeg er bitteliten (som de sier). Jeg er 159 høy og var 48kg når jeg ble gravid. Altså egentlig undervektig.
Trives best på 50-52 kg. Jeg er aktiv og løper ca 7 km hver dag, mye motbakke.

Som gravid stopper kroppen opp og endrer seg totalt. Husker jeg fikk sjokk i mitt første svangerskap der jeg endte med å legge på med 34kg.
Var bevisst i mitt andre og påfølgende, men ender uansett opp 25+ opp.

Jeg spiser sunt så langt jeg får det til og går nå tur hver dag-også mye motbakke. Løpingen må jeg nå redusere pga isjas lignende smerter.

Vekten bryr jeg meg ikke så mye om sånn igrunn, men slitasjen på kroppen begynner å bli enorm!! Knærne verker allerede (17+0 i dag og er 56kg), hoftene knirker og jeg blir advart hver morgen om å være forsiktig med bekkenet.
Bekkenløsning har jeg slitt med tidligere svangerskap og det er helvete på jord!!!!
Nå nærmer jeg meg halvveis og vet at vektøkningen skyter i været de neste 10 ukene. Kroppen holder liksom på alt jeg spiser og fordøyelsen stopper opp.

Jeg lever nå omtrent på knekkebrød, egg, tomater, kiwi, linfrød og skyr youghurt. Litt meieriprodukter og prøver å spise moderat til middag.
Som de fleste kan kjenne seg igjen i så er kveldene den største utfordringen!

Hva skal man knaske på for å unngå å legge mer vekt til byrden? Hva gjør dere som har erfaring fra tidligere?
Og dere som ikke har erfaring fra før, noen tanker?

De 12 kiloene er helt ok, men det har jeg aldri fått til. 20 hadde jeg godtatt, men helst ikke de 5-7 ekstra kg..
Mot slutten av svangerskapet, typisk siste 2 mnd, gir jeg opp som regel. Da er kroppen så vond fordi den allerede sliter med konstant overbelastning, og jeg blir typ deprimert av å miste min bevegelses frihet.

Attpåtil nå så er reglene slik at om man går opp 20+ ila svangerskapet så havner man i "risiko" gruppen og det første de gjør er å sette en veneflon i deg på føden, slik "justincase".

Jeg trenger motivasjon og tips til matvarer med lavt kalori/karbo innhold. Jeg har ikke gitt opp enda, men hadde vært supert å fått høre andres tanker rundt dette. Man skal ikke slanke seg, men leve sunt. Men når ikke det har hjulpet meg før så trenger jeg drahjelp..

Eg vil tro at uansett når du spiser sunt kommer kroppen til å holde på det den kan siden du har så lav bmi. Ville bare spist sunt, unngått slanking og ta det som det kommer. Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men alder og det faktumet at du har allerede båret mange barn frem vil jo lite på kroppen til slutt. Kroppen trenger fett under graviditet, derfor samler den på alt som er

 

[ElskerJesus♡]

Eg e absolutt ikkje undervektig, heller normal og i mitt første svangerskap la eg på meg godt over 30kg og det var ganske overraskande, alle sa det var vatn, at det forsvant etter fødsel etc, men det va ikkje tilfelle her!
I mitt andre svangerskap vokta eg meg, men la likevell på meg nesten 20kg. Har derfor vært kjempe bevist denne gang, for eg veit eg legger fort på meg! Det viktigste for meg og det eg vil gi videre (om de hjelpe e ein anna sak), er at eg trur at under graviditeten så er det kroppen som veit best, og å nekte kroppen vil kun gjer vondt verre. Her e de ikkje snakk om at om kroppen vil ha 200g sjokolade kvar dag så ska den få de. Men at eg bevist spise mine ca 2300 kalorier kvar einaste dag, og legger eg på meg av det så trenger kroppen det.
For meg denne gang har det hjulpe enormt å ha fokus på vitaminer og mineraler i forkant. Tok ein del blodprøver å sjekka nivåer i fjor, og har tatt multivitaminer kvar dag. Gjekk over til svangerskapsvitaminer (fra nycomed, dei andre lukta DØD) når eg blei gravid og har absolutt ikkje hatt noko kravings, ikkje søtsug eller noko, og det har hjulpet enormt har ikkje lagt på meg meir enn kanskje 1kg ish, er 17+5. Men nå e eg der som deg at de e siste del eg fyke opp i vekt, så då e de jo endo viktigare å følga med.

Eg tenke og at å ha friske grønnsaker og frukt tilgjengelig, spesielt på kveldan som ein kan kutte opp og f.eks duppe i yoghurt eller zero vaniljesaus er gull!

Det er hardt for enkelte kropper å gå gravid, og det beste ein kan gjer er å ta vare på kroppen så godt ein kan. Syns du gjer ein kjempe god jobb, og du skal være stolt av det kroppen din har fått til og det du står i nå. Ro ned, ha lite belastning (husarbeid, bæring etc til eit minumum), gjer ting som avlaste ledd, slik som svømming, og fokuser på det positiva. At du tenker framover og lager ein plan viser din bevisthet og det er absolutt det viktigste steget

 

[Spirenummer2]

Er 19+5 og opp i underkant av 2 kilo. Har slitt med langvarig metthetsfølelse og oppblåsthet hver gang jeg har spist fram til for 2 uker siden.

Kjenner jeg er mye mer sulten nå. Unngår helt å ha usunn snacks i hus og kjøper kun en liten sjokolade eller lignende til helg. Om jeg har lett tilgang er det vanskelig å motstå.

Har nektariner, selleri, snackagurk, snackpaprika, cherrytomater og sukkererter liggende til enhver tid. Har også mye mager vaniljekesam om jeg vil ha noe søtt. Prøver også å drikke opp mot 2,5 liter, da blir jeg mindre sulten. Syns også rugsprø med mager kyllingost eller kalkunskinke med masse agurk er lettvint om jeg blir sulten på kvelden.

 

[LoffIMagen]

Hei dere.

I utgangspunktet hadde jeg gitt opp. Jeg har erfaring fra 5 tidligere svangerskap og tenkte at denne gang, med nr 6 så gidder jeg ikke stresse med det.. Men..


Saken er at jeg er bitteliten (som de sier). Jeg er 159 høy og var 48kg når jeg ble gravid. Altså egentlig undervektig.
Trives best på 50-52 kg. Jeg er aktiv og løper ca 7 km hver dag, mye motbakke.

Som gravid stopper kroppen opp og endrer seg totalt. Husker jeg fikk sjokk i mitt første svangerskap der jeg endte med å legge på med 34kg.
Var bevisst i mitt andre og påfølgende, men ender uansett opp 25+ opp.

Jeg spiser sunt så langt jeg får det til og går nå tur hver dag-også mye motbakke. Løpingen må jeg nå redusere pga isjas lignende smerter.

Vekten bryr jeg meg ikke så mye om sånn igrunn, men slitasjen på kroppen begynner å bli enorm!! Knærne verker allerede (17+0 i dag og er 56kg), hoftene knirker og jeg blir advart hver morgen om å være forsiktig med bekkenet.
Bekkenløsning har jeg slitt med tidligere svangerskap og det er helvete på jord!!!!
Nå nærmer jeg meg halvveis og vet at vektøkningen skyter i været de neste 10 ukene. Kroppen holder liksom på alt jeg spiser og fordøyelsen stopper opp.

Jeg lever nå omtrent på knekkebrød, egg, tomater, kiwi, linfrød og skyr youghurt. Litt meieriprodukter og prøver å spise moderat til middag.
Som de fleste kan kjenne seg igjen i så er kveldene den største utfordringen!

Hva skal man knaske på for å unngå å legge mer vekt til byrden? Hva gjør dere som har erfaring fra tidligere?
Og dere som ikke har erfaring fra før, noen tanker?

De 12 kiloene er helt ok, men det har jeg aldri fått til. 20 hadde jeg godtatt, men helst ikke de 5-7 ekstra kg..
Mot slutten av svangerskapet, typisk siste 2 mnd, gir jeg opp som regel. Da er kroppen så vond fordi den allerede sliter med konstant overbelastning, og jeg blir typ deprimert av å miste min bevegelses frihet.

Attpåtil nå så er reglene slik at om man går opp 20+ ila svangerskapet så havner man i "risiko" gruppen og det første de gjør er å sette en veneflon i deg på føden, slik "justincase".

Jeg trenger motivasjon og tips til matvarer med lavt kalori/karbo innhold. Jeg har ikke gitt opp enda, men hadde vært supert å fått høre andres tanker rundt dette. Man skal ikke slanke seg, men leve sunt. Men når ikke det har hjulpet meg før så trenger jeg drahjelp..

Sniker fra februar. Hvordan har det gått nå? Jeg var akkurat lik deg (litt høyere og litt tyngre) før nummer 1 hvor jeg la på meg 30 kg! Over 50% økning i kroppsvekt var utrolig tungt for kroppen min og jeg slet med bekken og mye annet. Forbrenningen bare stoppet opp. Denne gangen har jeg ikke rukket å komme tilbake i normalvekt og med 5+kg ekstra i utgangspunktet er jeg livredd for samme utvikling som sist. Ammingen hjalp heller ikke og kg satt bom fast frem til ammeslutt. Jeg har prøvd å spise sunnere og mindre enn vanlig og beveger meg mer, men jeg er likevel opp 5 kg i dag 14+5. Er det noe du har gjort som har fungert?