Vekt, mulig sensitivt

[Augustspire]

Hei
Jeg er 32+6 i dag, har gått opp 30 kg. Var over 100 kg fra før. Jeg sliter mye med kostholdet for tiden og jeg så speilbildet mitt i ett butikkvindu i går. Jeg ble kvalm av meg selv, vil ikke se folk, føler jeg bare vil være inne og ikke møte folk.

Nå er det ekstremt varmt ute, men jeg vil ikke kle meg i shorts, eller skjørt fordi jeg føler at hvis jeg ikke takler å se meg slik gjør nok ingen andre det heller. Jeg liker ingenting med å være gravid, iallefall ikke når jeg bare legger på meg. Skulle jo være flink med kostholdet og trening, skulle ikke være corona som gjør at jeg må gå igjennom dette alene.

Jeg håper vekten faller lett av etter fødsel, men ser nok for meg at jeg kommer til å slite da også...

Er det innafor å ikke møte folk de siste ukene?

 

[Fred89]

Sender deg en varm klem!!
Ikke noe kjekt å gå opp så mye når man har nok fra før. Skjønner den følelsen, og forstår ønsket ditt om å bare gjemme deg bort. Tror du det er det beste for deg? Hva vil det gi deg å isolere deg? Er fordelene større enn ulempene? Bare spør

 

[Kjøttmeis]

Det er selvsagt innafor, men hos meg er isolasjon alltid et varselsymptom på at psyken begynner slite. Hvis det er sånn hos deg og ville jeg forsøkt å tvinge deg til å være sosial likevel. Husk at folk ønsker å treffe deg for den du er, ikke for vekten eller utseende ditt.

Kan du ha en plan for hva du skal spise mer av de neste ukene? Det fungerer iallefall mye bedre for meg enn hva jeg skal spise mindre av.

 

[Augustspire]

Sender deg en varm klem!!
Ikke noe kjekt å gå opp så mye når man har nok fra før. Skjønner den følelsen, og forstår ønsket ditt om å bare gjemme deg bort. Tror du det er det beste for deg? Hva vil det gi deg å isolere deg? Er fordelene større enn ulempene? Bare spør

Det å isolere meg hjelper jo litt på det at jeg slipper å tenke over hva andre ser. Somregel unngår jeg speil hjemme, iallefall naken. Er i kontakt med psykolog fra før så skal ta det opp denne uken..

 

[Augustspire]

Det er selvsagt innafor, men hos meg er isolasjon alltid et varselsymptom på at psyken begynner slite. Hvis det er sånn hos deg og ville jeg forsøkt å tvinge deg til å være sosial likevel. Husk at folk ønsker å treffe deg for den du er, ikke for vekten eller utseende ditt.

Kan du ha en plan for hva du skal spise mer av de neste ukene? Det fungerer iallefall mye bedre for meg enn hva jeg skal spise mindre av.

Jeg sliter psykisk allerede pga graviditeten så jeg er i kontakt med dps.

Det verste nå for tiden er at jeg ikke har matlyst eller ork til å lage noe. Da er det fort at det blir lettvinte løsninger og snacks.. vanligvis på sommeren lever jeg på spekeskinke, men nå går jo ikke det.

 

[MaySkrik]

Sender stor klem og håper du klarer å la være å isolere deg helt, det kan kanskje føles som det beste akkurat nå men tror du heller trenger å møte noen som skjønner deg og kan være en støtte heller Ønsker deg masse lykke til å prøv så godt du kan å ikke fokusere for mye på det, tenk heller på ka kroppen din faktisk gir deg, den lager ett nytt liv

 

[Jegermeg]

Klem til deg

Jeg gikk selv opp 30kg første svangerskap og var isolert siste tiden, sykmeldt og kaldt og ikke så mange å treffe(de var på jobb) og jeg følte meg ikke bra blant annet pga vekta. Jeg tror ikke det å være litt isolert en periode i seg selv nødvendig vis trenger være noe negativt så lenge man er obs på hva det kan føre til. Men for å dele erfaring, hvis det kan hjelpe, ble det det for min del. Passiviteten som kom med isolasjon fortsatte etter fødsel og i tillegg til å gå inn i ammetåke og være oppslukt av en nydelig liten bunt tok det lang tid før jeg fikk noe sosialt liv utenfor familien på plass igjen. Det er vanskelig nok i seg selv. Jeg vil anbefale å velge de nærmeste familie og venner og prøve å opprettholde noe med de. Det er uansett begrenset hvor mye man får pleiet den litt større omgangskretsen etter fødsel.(Nå vet jeg ikke om du har barn fra før, men det syns jeg var/er vanskelig ihvertfall) Jeg har denne graviditeten og nesten siden vesla kom "valgt" mine to beste venninner fremfor å ha en stor vennekrets.(den kom etter hvert med de andre foreldrene i barnehagen). Tenk over hva dere kan finne på som ikke gjør deg selvbevisst. Gå en tur, møt venner hjemme, dra steder det er liten sjanse for å møte på andre bekjentskaper.

Dette er absolutt ikke en fasit, bare erfaringer jeg har gjort. Og til slutt må jeg si at selv om jeg vet hvor vanskelig det er å snu tenkegangen bryr ikke de du er gla i og andre seg om vekt og utseende som du gjør og selv om jeg ikke er en som liker å være gravid(syns det er pyton til tider) tenker jeg alltid hvor koselig det er å se andre gravide uansett størrelse. Og hvis det er noen som bryr seg om sånne ting er de ikke verdt tiden eller tankene dine.

PS: ca 2 uker fødsel da vannet og diverse var ute av kroppen hadde jeg gått ned 14kg. De neste 5-7 gikk bort i amming og trilling. Resten er med inn i denne graviditeten. Noe annet å tenke på er at når den lille har kommet vil ivertfall ikke fokuset til andre være deg når dere treffes, men den lille.

Lykke til med de siste ukene.

 

[Jegermeg]

Sender stor klem og håper du klarer å la være å isolere deg helt, det kan kanskje føles som det beste akkurat nå men tror du heller trenger å møte noen som skjønner deg og kan være en støtte heller Ønsker deg masse lykke til å prøv så godt du kan å ikke fokusere for mye på det, tenk heller på ka kroppen din faktisk gir deg, den lager ett nytt liv

Jeg sliter psykisk allerede pga graviditeten så jeg er i kontakt med dps.

Det verste nå for tiden er at jeg ikke har matlyst eller ork til å lage noe. Da er det fort at det blir lettvinte løsninger og snacks.. vanligvis på sommeren lever jeg på spekeskinke, men nå går jo ikke det.

Frem til fødsel(og kanskje litt etter) bestiller vi fra spisriktig.no. Jeg sliter med å spise for mye til middag og det hjelper meg ihvertfall. I tillegg er det deilig å slippe matlaging hver dag.

 

[Kjøttmeis]

Jeg sliter psykisk allerede pga graviditeten så jeg er i kontakt med dps.

Det verste nå for tiden er at jeg ikke har matlyst eller ork til å lage noe. Da er det fort at det blir lettvinte løsninger og snacks.. vanligvis på sommeren lever jeg på spekeskinke, men nå går jo ikke det.

jeg forstår deg veldig godt der. Jeg lever på neper, ferske gulrøtter, nektariner og ferdig oppstekt minuttbiff Men at vi har grønnsaker i kjøleskapet gjør at jeg iallefall spiser det før jeg spiser alt det andre usunne jeg dytter i meg.

Selv om du er i kontakt med dps, så kan jo ting likevel forverres av å være isolert. Jeg sier ikke at det blir sånn, men jeg tenker hvis du vet det er sånn for deg, så ville jeg forsøkt å tvinge meg til litt sosiale aktiviteter. Jeg har selv vært langt nede noen år og la på meg mye da (og var allerede stor), så jeg kan godt kjenne igjen mønsteret ditt. Det vennene mine sa var at de jo skjønte jeg ikke hadde det bra og gjerne ville være der for meg, men ingen la noe videre merke til at vekten økte masse. De var jo bare bekymret for meg og hvordan jeg hadde det.

 

[SEN86]

Hei
Jeg er 32+6 i dag, har gått opp 30 kg. Var over 100 kg fra før. Jeg sliter mye med kostholdet for tiden og jeg så speilbildet mitt i ett butikkvindu i går. Jeg ble kvalm av meg selv, vil ikke se folk, føler jeg bare vil være inne og ikke møte folk.

Nå er det ekstremt varmt ute, men jeg vil ikke kle meg i shorts, eller skjørt fordi jeg føler at hvis jeg ikke takler å se meg slik gjør nok ingen andre det heller. Jeg liker ingenting med å være gravid, iallefall ikke når jeg bare legger på meg. Skulle jo være flink med kostholdet og trening, skulle ikke være corona som gjør at jeg må gå igjennom dette alene.

Jeg håper vekten faller lett av etter fødsel, men ser nok for meg at jeg kommer til å slite da også...

Er det innafor å ikke møte folk de siste ukene?

Hei

First of all, vekt er noe dritt. Men i dette tilfellet har du lånt bort kroppen din til et lite menneske som tar helt over kontrollen Ditt eget lille menneske, og det er det aller fineste i verden Jeg tenker litt sånn at det ikke er du i deg selv som veier 30 kilo mer, men graviditeten som veier 30 kilo. I tillegg samler kroppen vann når det er så innmari varmt som det er nå Ikke sikkert at jeg klarer å få frem hva jeg mener her, men om du synes det bare er fjas så overser du det

Når det kommer til isolasjon i de 8 siste ukene så synes jeg at du egentlig svarer på det i ditt eget innlegg.. «skulle ikke være korona son gjorde at jeg må gå gjennom dette alene». Her ser jeg et ønske om å dele graviditeten, og et behov for å være sammen med andre folk vil absolutt takke å se deg. Jeg er sikker på at de til og med blir glad for å se deg. men jeg tenker, du kan gjøre det i situasjoner der du har kontrollen. Du trenger ikke gå rundt på kjøpesenter, sitte på café, eller være steder der du risikerer å møte på mennesker du ikke er trygg på.
Vær heller sammen med vennene dine hjemme hos deg eller hos dem. To og to, eller tre og tre? Vennene dine kommer IKKE til å tenke at du er tykk, de vet jo at du er høygravid om etpar uker

selv går jeg i koronaisolasjon om 5 uker. Ønsker ikke å bli smittet og måtte føde på isolat

Klem til deg

 

[Vivi]

Kjære deg Vil bare si at jeg føler veldig med deg....og jeg kjenner meg igjen i mye av det du kjenner på. Jeg har ikke gått så mye opp i vekt, men har i utgangspunktet et vanskelig forhold til kroppen min.....å være gravid gjør det bare tusen ganger verre. Jeg har valgt å isolere meg en del...treffer kun familie av og til og ellers mann og barn her hjemme. Jeg holder meg unna alt sosialt og tilbringer mye tid alene.
Det er vanskelig å anbefale deg noe, men jeg tenker vel at så lenge du har det bra med partneren din, så skader det ikke å være litt mindre sosial nå. Men om du har det vondt når du er alene, og er ensom i forholdet, så kan jo mye alenetid gjøre tanker og følelser verre og vondere.
Jeg er veldig åpen med min mann om mine følelser knyttet til kropp og graviditet, så det hjelper jo mye for min del. Han er på mitt lag liksom....selvom han selvfølgelig skulle ønske at jeg kunne stolt og glad i kroppen min uansett. Jeg håper du også har forståelse, støtte og gode mennesker rundt deg!
Det er noe dritt å slite psykisk, og det er så vondt å lese hvordan du føler deg Sender deg en stor styrkeklem og ønsker deg alt godt herfra til for alltid

 

[Miooo]

Du er ikke alene om å ha slike følelser iallefall. Akkurat nå vet jeg ikke hvor mye jeg har gått opp.. men sist jordmor sjekket så var det mer enn hva jeg ønsker .
Jeg hadde en liten periode hvor jeg fikk litt angst for å vise mine nye "former", men det eneste som hjelper meg er å være blant folk og prøve å drite i hva andre mener (noe som er sykt vanskelig). Tror ikke noen andre enn oss selv bryr seg så mye om hvordan man ser ut.

I forhold til å gå ned i vekt etter svangerskapet så er det nok individuelt. Jeg gikk ned omtrent alle kiloene sist, mye takket være amming, bra kosthold og veldig mye gratis trim.. siden babyen ikke sov når vogna sto i ro, ble det fort 2 timer gåturer hver dag .

 

[Je2]

Hei
Jeg er 32+6 i dag, har gått opp 30 kg. Var over 100 kg fra før. Jeg sliter mye med kostholdet for tiden og jeg så speilbildet mitt i ett butikkvindu i går. Jeg ble kvalm av meg selv, vil ikke se folk, føler jeg bare vil være inne og ikke møte folk.

Nå er det ekstremt varmt ute, men jeg vil ikke kle meg i shorts, eller skjørt fordi jeg føler at hvis jeg ikke takler å se meg slik gjør nok ingen andre det heller. Jeg liker ingenting med å være gravid, iallefall ikke når jeg bare legger på meg. Skulle jo være flink med kostholdet og trening, skulle ikke være corona som gjør at jeg må gå igjennom dette alene.

Jeg håper vekten faller lett av etter fødsel, men ser nok for meg at jeg kommer til å slite da også...

Er det innafor å ikke møte folk de siste ukene?

Klart det er innafor å ikke møte folk om det er det du ønsker, men virker som at du kanskje egentlig ikke har lyst til å være alene heller. Jeg tror i alle fall at det ofte ikke hjelper å sitte alene å tenke og føle seg dårlig. Det gir som regel bare ekstra tid til å tenke og gruble på hva andre tenker, og ofte blir de negative tankene enda større. Så kanskje det ikke er så lurt å holde seg isolert dersom det kun er fordi du er redd for hva folk tenker om kroppen din.

Jeg er ganske sikker på at du er den som tenker mest negativt om din egn vekt. Dine venner bryr seg garantert ikke om vekten din, for ingen venner liker å henge med noen bare fordi de er så tynne/slanke. De liker deg på grunn av personligheten din og fordi det er hyggelig/koselig å være sammen med deg. Det er helt uavhengig av vekta.

Når det kommer til andre folk er det de som har et problem om de gidder å bry seg om vekta til fremmede. Da har de som regel sine egne (større) feil, slik at de er nødt til å finne andres "småfeil" for å føle seg bedre selv.

Også på stranda syns jeg det er flott at alle, uansett kroppsform, funksjonsnedsettelser eller annet, kan få gå i bikini. Alle har jo ting ved utseende de gjerne skulle ha endret på. Men det er en selv som er mest negativ. De fleste har nok med å fokusere på det de ikke liker ved seg selv og hvordan de selv ser ut i bikini.

Forøvrig, de fleste ekstra gravidkiloene går man av seg etter fødsel da veldig mye bare er vann, baby, ekstra blod, morkake, livmor etc. Men det er meningen at det skal ta tid å få ned de ekstra kiloene som er av kroppsfett fordi tungmetaller er løst i kroppsfettet. Så mister man for mye av kroppsfettet for fort kan baby få i seg mer tungmetaller gjennom melka. Så ikke noe stress med at det tar et år eller to.

Jeg vet det er veldig vanskelig å faktisk slutte å tenke på hva andre tenker om deg (og at det er lett for oss å gi sånne råd), for det gjør de fleste til en viss grad. Men jeg håper at det hjelper at det er mange her som er enig med at du fint kan gå ut selv om du selv føler du veier for mye. Det viser at det er mange som ikke ville dømt deg på grunn av vekta.

Håper du fåren fin tid inn mot fødsel (og etterpå) uavhengig av vektoppgang i svangerskapet. Sender i alle fall en stor digital klem!