Vekstkontroller, igangsettelse (stor baby)

Ønskebaby24

Glad i forumet
Vi som prøver :)
Novemberbarna 2021
I mitt forrige svangerskap lå barnet over 90 persentilen fra uke 24 og frem til fødsel. På terminkontroll 40+3 ble barnet estimert til 4,3kg ved fødsel.

41+1 fødte jeg med akutt keisersnitt etter 21 timer i aktiv (!!!) fødsel. Babyen var for stor, bekkenet mitt for smalt. Hodeomkretsen lå på 39cm, og barnet veide 4,5 kg. Det er en kraftig baby å føde med mitt utgangspunkt på 165cm og 54kg (veide dog rundt 74 kg da jeg fødte).

Livmoren min trakk seg ikke sammen, det måtte sys på «bukseseler», og jeg mistet nesten 2 L blod. Lå på intensivavdelingen i 12 timer, mens far var på barsel med den nyfødte.

Jeg har mildt sagt angst for å føde igjen. Kanskje spesielt siden det bare er 9 måneder siden sist..

Jeg ønsker å forsøke vaginal fødsel, men jeg ønsker skikkelig oppfølging slik at jeg ikke igjen ender opp med et akutt ks til.

Noen som har erfaring med store barn? Fikk dere vekstkontroller jevnlig i neste svangerskap? Tilbud om igangsettelse?
 
Jeg har iallfall alltid fått beskjed om å følges opp grunnet liten baby. Eller han startet normalt, og på slutten fikk jeg morkakesvikt og endte opp med baby på 2,8kg, da var han 4 uker før fødsel estimert til å være 4,8-5kg.

Jeg tenker uansett st det er viktig at du kommuniserer dette til jordmor og lege, for så be om en mulig igangsettelse om det viser seg at barnet blir stort denne gangen også. Det viktigste er å være åpen og ærlig om følelsene og tankene du har, sånn at de kan hjelpe deg best mulig. :)
 
Jeg fødte en stor gutt (38+6) i 2016. Han kom da 12 dager før termin, med sine 54cm, 38cm i hodeomkrets og 4,3 kg. Hadde jeg gått over termin ville han vært over 5kg. Så jeg ba om vekstestimering da jeg ble gravid med nummer to, og det eneste jeg fikk var en ekstra ultralyd rundt uke 37-38. Lillebror kom 1 dag før termin og var 3,8 kg og 55 cm. Så han var en slankere type enn storebroren :)

Nå må det sies at jeg klarte å føde begge to uten store komplikasjoner. Eldste, som var størst, brukte jeg nesten time på å presse ut, men ellers ingen problem. Så jeg har nok større bekken enn deg (er 167 cm og ca 57 kg). Mulig jeg hadde fått mer oppfølging hvis jeg hadde hatt større problemer under fødsel :)
 
I mitt forrige svangerskap lå barnet over 90 persentilen fra uke 24 og frem til fødsel. På terminkontroll 40+3 ble barnet estimert til 4,3kg ved fødsel.

41+1 fødte jeg med akutt keisersnitt etter 21 timer i aktiv (!!!) fødsel. Babyen var for stor, bekkenet mitt for smalt. Hodeomkretsen lå på 39cm, og barnet veide 4,5 kg. Det er en kraftig baby å føde med mitt utgangspunkt på 165cm og 54kg (veide dog rundt 74 kg da jeg fødte).

Livmoren min trakk seg ikke sammen, det måtte sys på «bukseseler», og jeg mistet nesten 2 L blod. Lå på intensivavdelingen i 12 timer, mens far var på barsel med den nyfødte.

Jeg har mildt sagt angst for å føde igjen. Kanskje spesielt siden det bare er 9 måneder siden sist..

Jeg ønsker å forsøke vaginal fødsel, men jeg ønsker skikkelig oppfølging slik at jeg ikke igjen ender opp med et akutt ks til.

Noen som har erfaring med store barn? Fikk dere vekstkontroller jevnlig i neste svangerskap? Tilbud om igangsettelse?
Sjekket de deg for svangerskapsdiabetes? Hadde selv traumatisk fødsel og 24 timer aktiv fødsel før akutt ks. Han var liten, 2426gr og 44 rundt hode. Jeg får tett oppfølging pga preeklampsi og skal bruke medisiner denne gangen og får flere ultralyder.
 
Fikk ei fin stor jente i 2016 på 52 cm og 4, 1kg. Fikk en ekstra, eller kanskje 2, usikker, UL med lillebror, han ble estimert mellom 4,5 og 5.kom ut litt over termin på 54 cm og 5,8 kg i 2019. Med denne skal jeg selv spør om vekstestimering om jeg ikke får det automatisk, og ønsker å bli satt igang før termin, om det er mulig. Storesøster ble tatt med sugekopp og lillebror skulder satt nesten fast på vei ut. Så greit å være forbredt og formidle hva jeg ønsker, tenker jeg. :happy:
 
Sjekket de deg for svangerskapsdiabetes? Hadde selv traumatisk fødsel og 24 timer aktiv fødsel før akutt ks. Han var liten, 2426gr og 44 rundt hode. Jeg får tett oppfølging pga preeklampsi og skal bruke medisiner denne gangen og får flere ultralyder.

Ja, de sjekket for det jevnlig. Ingen svangerskapsdiabetes hos meg, så det var ikke grunnen.

Godt å høre du får god oppfølging!
 
Ja, de sjekket for det jevnlig. Ingen svangerskapsdiabetes hos meg, så det var ikke grunnen.

Godt å høre du får god oppfølging!

Ikke her heller, men far var stor da han ble født så til oss var det litt genetisk. Far var hele 5,2 kg og 59cm :inpain:
 
Sniker fra mars :)
Be om henvisning for vekstkontroller og fødselssamtale på sykehusets poliklinikk. Min jordmor sa at man som regel henviser til dette først etter OUL, men med din historikk skulle det være godt grunnlag for vekstkontroller og samtale for «planlegging» av fødsel vil du også få. Dette skjer gjerne rundt uke 26-32 en gang og vekstkontroller pleier å være hver fjerde uke fra uke 24.
Jeg har hatt ekstra vekstkontroller på grunn av tidligere morkakesvikt, og hadde også slik fødselssamtale i forrige svangerskap (hadde ikke behov for det nå sist)

lykke til!
 
I mitt forrige svangerskap lå barnet over 90 persentilen fra uke 24 og frem til fødsel. På terminkontroll 40+3 ble barnet estimert til 4,3kg ved fødsel.

41+1 fødte jeg med akutt keisersnitt etter 21 timer i aktiv (!!!) fødsel. Babyen var for stor, bekkenet mitt for smalt. Hodeomkretsen lå på 39cm, og barnet veide 4,5 kg. Det er en kraftig baby å føde med mitt utgangspunkt på 165cm og 54kg (veide dog rundt 74 kg da jeg fødte).

Livmoren min trakk seg ikke sammen, det måtte sys på «bukseseler», og jeg mistet nesten 2 L blod. Lå på intensivavdelingen i 12 timer, mens far var på barsel med den nyfødte.

Jeg har mildt sagt angst for å føde igjen. Kanskje spesielt siden det bare er 9 måneder siden sist..

Jeg ønsker å forsøke vaginal fødsel, men jeg ønsker skikkelig oppfølging slik at jeg ikke igjen ender opp med et akutt ks til.

Noen som har erfaring med store barn? Fikk dere vekstkontroller jevnlig i neste svangerskap? Tilbud om igangsettelse?

Hei!

Så leit å høre at du hadde en så krevende fødsel. Jeg opplevde noe av det samme med første fødte. Grusom fødsel som etter alt for lang tid endte i hastekeisersnitt. Måtte ligge timesvis på overvåkning og fikk heller ikke hilse på jenta mi som var oppe på føden med pappaen sin. For vår del ødela det også for ammingen, og hun fikk en infeksjon etterpå som gjorde at vi ble liggende to uker på sykehuset hvor hun måtte få antibiotika intravenøst. Ikke en super start som førstegangsfødende med andre ord.

Jeg er 156 cm, og jenta var 4535, så med nr to var jeg naturlig nok ekstremt engstelig. Jeg måtte som følge av dette gå i angstsamtaler på sykehuset der jeg skulle føde for å forberede meg best mulig til ny fødsel. Vi lagde en plan sammen, og var enig om at dersom de så den minste antydning til samme forløp som sist skulle det tas keisersnitt asap, og ikke etter 30 timer slik som første gang.

Skulle ønske jeg kunne melde om god opplevelse, men for meg skulle fødsel bli enda værre. Jeg var på regelmessig vekstoppfølging og siste måling viste et barn som tydelig var større, men legen sa at disse målingene ikke er til å stole på, så det er ingen grunn til å ikke føde vaginalt.

Under selve fødselen fikk jeg tidenes værste jordmor som hadde sine egne planer og ikke brydde seg det minste gram om planen legene hadde laget til meg. Her skulle det fødes vaginalt til enhver pris. Det endte i at gutten ble tatt med vakuum mens han stod altfor langt opp, og det ble ekstremt kritisk en liten stund, mens jordmora hang med hele sin vekt på vakuumkroken og to andre stod å kranglet med jordmora om hvordan de skulle få gutten ut.

Gutten kom fire dager før termin med lav apgar og måtte ha pustehjelp. Han veide 4 400 og var med andre ord nesten like stor som søstera. Når han ble født hadde jeg vært våken i 50 timer.

Skjønner at dette nok ikke hjelper deg i det hele tatt, og bare gjør angsten din værre men det jeg har lært er at det er så ekstremt viktig å sørge for at alt er avtalt og bekreftet på forhånd. Og igjen få det bekreftet når du kommer inn på føden. For min del hjalp dessverre ikke det, men jeg hadde maks uflaks med hun ene jordmora jeg hadde, og slik er det ikke til vanlig. Overlegen kom å ba om den dypeste unnskyldning dagen etter, og sa det at enten kunne ikke jordmora ha lest journalen min og hvis hun hadde lest den var det enda værre.

Til tross for en så dårlig opplevelse med vaginal fødsel med nr2 brukte jeg langt kortere tid på å komme meg igjen enn etter hastesnittet første gang. Så vil definitivt anbefale deg å gå for vaginal fødsel hvis du kan, men gjør det du kan for å forsikre deg så godt du kan om at det faktisk er forsvarlig og trygt. Ta gjerne en diskusjon med jordmor, lege osv om det hver gang ifb kontroller osv.
 
Ikke her heller, men far var stor da han ble født så til oss var det litt genetisk. Far var hele 5,2 kg og 59cm :inpain:

59 cm!! Da var han jammen lang :D
Jeg kjenner ei som fikk bebis på 6kg. Hun hadde født to store barn tidligere (men ikke såå store!), og babyen ble estimert til 4,5 ca uka før termin. Det var relativt mange sjokkerte ansikt inne på fødestua da gutten omsider kom ut. Det gikk bra da, heldigvis :) hun fikk samtidig som meg, og min lille frø på 3 kg forsvant jo sammen med hennes gutt.
 
Jeg har iallfall alltid fått beskjed om å følges opp grunnet liten baby. Eller han startet normalt, og på slutten fikk jeg morkakesvikt og endte opp med baby på 2,8kg, da var han 4 uker før fødsel estimert til å være 4,8-5kg.

Jeg tenker uansett st det er viktig at du kommuniserer dette til jordmor og lege, for så be om en mulig igangsettelse om det viser seg at barnet blir stort denne gangen også. Det viktigste er å være åpen og ærlig om følelsene og tankene du har, sånn at de kan hjelpe deg best mulig. :)

Jeg fødte en stor gutt (38+6) i 2016. Han kom da 12 dager før termin, med sine 54cm, 38cm i hodeomkrets og 4,3 kg. Hadde jeg gått over termin ville han vært over 5kg. Så jeg ba om vekstestimering da jeg ble gravid med nummer to, og det eneste jeg fikk var en ekstra ultralyd rundt uke 37-38. Lillebror kom 1 dag før termin og var 3,8 kg og 55 cm. Så han var en slankere type enn storebroren :)

Nå må det sies at jeg klarte å føde begge to uten store komplikasjoner. Eldste, som var størst, brukte jeg nesten time på å presse ut, men ellers ingen problem. Så jeg har nok større bekken enn deg (er 167 cm og ca 57 kg). Mulig jeg hadde fått mer oppfølging hvis jeg hadde hatt større problemer under fødsel :)

Fikk ei fin stor jente i 2016 på 52 cm og 4, 1kg. Fikk en ekstra, eller kanskje 2, usikker, UL med lillebror, han ble estimert mellom 4,5 og 5.kom ut litt over termin på 54 cm og 5,8 kg i 2019. Med denne skal jeg selv spør om vekstestimering om jeg ikke får det automatisk, og ønsker å bli satt igang før termin, om det er mulig. Storesøster ble tatt med sugekopp og lillebror skulder satt nesten fast på vei ut. Så greit å være forbredt og formidle hva jeg ønsker, tenker jeg. :happy:

Sniker fra mars :)
Be om henvisning for vekstkontroller og fødselssamtale på sykehusets poliklinikk. Min jordmor sa at man som regel henviser til dette først etter OUL, men med din historikk skulle det være godt grunnlag for vekstkontroller og samtale for «planlegging» av fødsel vil du også få. Dette skjer gjerne rundt uke 26-32 en gang og vekstkontroller pleier å være hver fjerde uke fra uke 24.
Jeg har hatt ekstra vekstkontroller på grunn av tidligere morkakesvikt, og hadde også slik fødselssamtale i forrige svangerskap (hadde ikke behov for det nå sist)

lykke til!

Hei!

Så leit å høre at du hadde en så krevende fødsel. Jeg opplevde noe av det samme med første fødte. Grusom fødsel som etter alt for lang tid endte i hastekeisersnitt. Måtte ligge timesvis på overvåkning og fikk heller ikke hilse på jenta mi som var oppe på føden med pappaen sin. For vår del ødela det også for ammingen, og hun fikk en infeksjon etterpå som gjorde at vi ble liggende to uker på sykehuset hvor hun måtte få antibiotika intravenøst. Ikke en super start som førstegangsfødende med andre ord.

Jeg er 156 cm, og jenta var 4535, så med nr to var jeg naturlig nok ekstremt engstelig. Jeg måtte som følge av dette gå i angstsamtaler på sykehuset der jeg skulle føde for å forberede meg best mulig til ny fødsel. Vi lagde en plan sammen, og var enig om at dersom de så den minste antydning til samme forløp som sist skulle det tas keisersnitt asap, og ikke etter 30 timer slik som første gang.

Skulle ønske jeg kunne melde om god opplevelse, men for meg skulle fødsel bli enda værre. Jeg var på regelmessig vekstoppfølging og siste måling viste et barn som tydelig var større, men legen sa at disse målingene ikke er til å stole på, så det er ingen grunn til å ikke føde vaginalt.

Under selve fødselen fikk jeg tidenes værste jordmor som hadde sine egne planer og ikke brydde seg det minste gram om planen legene hadde laget til meg. Her skulle det fødes vaginalt til enhver pris. Det endte i at gutten ble tatt med vakuum mens han stod altfor langt opp, og det ble ekstremt kritisk en liten stund, mens jordmora hang med hele sin vekt på vakuumkroken og to andre stod å kranglet med jordmora om hvordan de skulle få gutten ut.

Gutten kom fire dager før termin med lav apgar og måtte ha pustehjelp. Han veide 4 400 og var med andre ord nesten like stor som søstera. Når han ble født hadde jeg vært våken i 50 timer.

Skjønner at dette nok ikke hjelper deg i det hele tatt, og bare gjør angsten din værre men det jeg har lært er at det er så ekstremt viktig å sørge for at alt er avtalt og bekreftet på forhånd. Og igjen få det bekreftet når du kommer inn på føden. For min del hjalp dessverre ikke det, men jeg hadde maks uflaks med hun ene jordmora jeg hadde, og slik er det ikke til vanlig. Overlegen kom å ba om den dypeste unnskyldning dagen etter, og sa det at enten kunne ikke jordmora ha lest journalen min og hvis hun hadde lest den var det enda værre.

Til tross for en så dårlig opplevelse med vaginal fødsel med nr2 brukte jeg langt kortere tid på å komme meg igjen enn etter hastesnittet første gang. Så vil definitivt anbefale deg å gå for vaginal fødsel hvis du kan, men gjør det du kan for å forsikre deg så godt du kan om at det faktisk er forsvarlig og trygt. Ta gjerne en diskusjon med jordmor, lege osv om det hver gang ifb kontroller osv.

59 cm!! Da var han jammen lang :D
Jeg kjenner ei som fikk bebis på 6kg. Hun hadde født to store barn tidligere (men ikke såå store!), og babyen ble estimert til 4,5 ca uka før termin. Det var relativt mange sjokkerte ansikt inne på fødestua da gutten omsider kom ut. Det gikk bra da, heldigvis :) hun fikk samtidig som meg, og min lille frø på 3 kg forsvant jo sammen med hennes gutt.

Tusen takk for svar, og for at dere delte deres erfaring!
Var hos jordmor i dag, og hun sendte henvisning til sykehuset for fødselssamtale og vekstkontroller. Ett stykk lettet mamma her nå :Heartred
 
59 cm!! Da var han jammen lang :D
Jeg kjenner ei som fikk bebis på 6kg. Hun hadde født to store barn tidligere (men ikke såå store!), og babyen ble estimert til 4,5 ca uka før termin. Det var relativt mange sjokkerte ansikt inne på fødestua da gutten omsider kom ut. Det gikk bra da, heldigvis :) hun fikk samtidig som meg, og min lille frø på 3 kg forsvant jo sammen med hennes gutt.

Mente 52 cm :shy:
Så godt det gikk bra for henne! Det gjorde det jo så absolutt ikke for meg :(

Glad jeg får ordentlig oppfølging denne gangen!
 
Mente 52 cm :shy:
Så godt det gikk bra for henne! Det gjorde det jo så absolutt ikke for meg :(

Glad jeg får ordentlig oppfølging denne gangen!

Frkstrikk som skrev at mannen hennes var 59cm ved fødsel :)



Du fikk jo en stor baby med ditt utgangspunkt, så det er veldig bra at du får god oppfølging denne gangen :) spesielt siden det er så kort tid siden også. Slikt henger nok litt i nå når man vet at man skal gjennom en ny fødsel om ikke så lenge...
 
59 cm!! Da var han jammen lang :D
Jeg kjenner ei som fikk bebis på 6kg. Hun hadde født to store barn tidligere (men ikke såå store!), og babyen ble estimert til 4,5 ca uka før termin. Det var relativt mange sjokkerte ansikt inne på fødestua da gutten omsider kom ut. Det gikk bra da, heldigvis :) hun fikk samtidig som meg, og min lille frø på 3 kg forsvant jo sammen med hennes gutt.

det er jo som å føde en konfirmant vettu! Far til denne babyen var som meg ved fødsel, lita og nett, haha :p så satser på at denne holder seg innenfor normalen!
 
Sniker litt fra oktober

Tok du glukosbelastningstest for å sjekke etter svangerskapsdiabetes, eller bare vanlig kontroll hos jordmor? For det er ikke alle med SD som det slår ut i urinen på. Det er også noe mange går uten noen symptomer på. Du kan jo eventuelt be om å få tatt en glukosebelasningstest bare for å utelukke?

Ellers skjønner jeg ikke hvordan de har latt deg gå på overtid når de har estimert barnet til å være så stort!
Du har i hvert fall krav på vekstestimering denne gangen, men ser du allerede har fått det. Blir babyen målt til å bli stor igjen så stå på ditt og krev det du trenger for å føle deg trygg. Får du en jordmor som ikke hører på deg så ha en avtale med mannen om at du gir et tegn så får han si i fra at du ønsker å bytte.
 
Sniker litt fra oktober

Tok du glukosbelastningstest for å sjekke etter svangerskapsdiabetes, eller bare vanlig kontroll hos jordmor? For det er ikke alle med SD som det slår ut i urinen på. Det er også noe mange går uten noen symptomer på. Du kan jo eventuelt be om å få tatt en glukosebelasningstest bare for å utelukke?

Ellers skjønner jeg ikke hvordan de har latt deg gå på overtid når de har estimert barnet til å være så stort!
Du har i hvert fall krav på vekstestimering denne gangen, men ser du allerede har fått det. Blir babyen målt til å bli stor igjen så stå på ditt og krev det du trenger for å føle deg trygg. Får du en jordmor som ikke hører på deg så ha en avtale med mannen om at du gir et tegn så får han si i fra at du ønsker å bytte.

Ja, jeg tok glukosebelastningstest på sykehuset og ingenting ble påvist.
Jeg har ingen anelse på hvorfor han ble så stor, da både far og jeg veide under 3,5kg da vi ble født.

Det var et veldig godt tips, tusen takk for råd. Krysser fingrene for at jeg får en LITT lettere fødsel denne gangen!
 
Ja, jeg tok glukosebelastningstest på sykehuset og ingenting ble påvist.
Jeg har ingen anelse på hvorfor han ble så stor, da både far og jeg veide under 3,5kg da vi ble født.

Det var et veldig godt tips, tusen takk for råd. Krysser fingrene for at jeg får en LITT lettere fødsel denne gangen!
Jeg er somregel en person som ikke er redd for å snakke for meg selv, men i en sånn situasjon vet jeg at jeg ikke får det til, så det å vite at samboeren min sier i fra om jeg trenger det gjør meg tryggere. Han er til vanlig en som hater konfrontasjon, men han hadde gjort det for meg likevel! Håper det er bedre denne gangen!
 
Back
Topp