Først som sist kan jeg bare innrømme at jeg etter fødsel for 2,5 år siden har blitt en jokoslanker :O har gått opp og ned mellom 73 og 64 det siste året, men ikke vært lenge på noen av ytterpunktene.
Jeg var på god vei da lockdown kom - og som veldig mange andre gikk både snopnudsjett og fleskemengde heeelt feil vei. På den annen side har jeg blitt mye mer fysisk aktiv, og bevegd med sikker 10 ganger mer enn tidligere, men når vekta da står stille og klærne ikke blir mer romsligere er det vel ingen hemmelighet at det er for mye og for usunt alt det som går inn i kjeften.
Jeg har hele veien sagt at jeg ikke vil starte en ny prøveperiode og svangerskap med overvekt, men motivasjonen til å gå ned for å starte prøving har ikke vært tilstede da økonomien ikke har vært der den bør, med en forelder i diverse vikariater og den andre som student.
at mannen synes babytida er ganske intens gjør at han ikke har vært noen stor pådriver for ny baby heller.
Mannen har nå ymtet frampå at han ikke ønsker at gapet til ny baby skal bli så langt, så vi ikke er i den mest intense småbarnstida i 10 år. Jeg har jo egentlig lyst på 2 til, men tviler på at jeg får det gjennom. Da må nestemann være en sovebaby tror jeg
Uansett, er det en større pådriver for min del til å få vekk flesket. Kanskje egentlig mest fordi jeg føler meg feit, fæl og ikke trives i kroppen min lenger. Vet at det liksom ikke er så ille, men det er sånn jeg føler meg når ingen klær sitter sånn som jeg vil lenger og jeg ser tjukk og/eller gravid ut i alt utenom bukser som dytter magen inn. Og det er ikke særlig komfortabelt om sant skal sies. Overvekt er jo også risiko i svangerskap, og syklusen min er dessuten ganske ustabil for tiden. Kanskje stress, men mulig livsstilen ødelegger ting også, så jeg vil at ting skal ligge best mulig til rette før vi prøver igjen. Et annet argument er at det blir lettere å bli kvitt babykiloene om utgangspunktet er godt. Ammet som bare f sist de første 6 mnd, men ingen i slekta mi er sånn anlagt at man kommer ned til normalvekt uten å jobbe hardt for saken og det gjaldt visst meg også...
Fleskestatus fra ei rykende fersk ettermiddagsvekt: 72,6 kg
Og målet er: rundt 60 kg
Er forøvrig bare 1.60 høy, så dermed er det å bikke 70 kg for mye vekt for min del.
Planen videre nå er:
Trening er jeg altså i gang med, men dette med et sunt hverdagskosthold er vel egentlig min største utfordring. Håper det skal hjelpe litt på motivasjonen å ha en dagbok for å dokumentere prosessen.
Jeg var på god vei da lockdown kom - og som veldig mange andre gikk både snopnudsjett og fleskemengde heeelt feil vei. På den annen side har jeg blitt mye mer fysisk aktiv, og bevegd med sikker 10 ganger mer enn tidligere, men når vekta da står stille og klærne ikke blir mer romsligere er det vel ingen hemmelighet at det er for mye og for usunt alt det som går inn i kjeften.
Jeg har hele veien sagt at jeg ikke vil starte en ny prøveperiode og svangerskap med overvekt, men motivasjonen til å gå ned for å starte prøving har ikke vært tilstede da økonomien ikke har vært der den bør, med en forelder i diverse vikariater og den andre som student.
at mannen synes babytida er ganske intens gjør at han ikke har vært noen stor pådriver for ny baby heller.Mannen har nå ymtet frampå at han ikke ønsker at gapet til ny baby skal bli så langt, så vi ikke er i den mest intense småbarnstida i 10 år. Jeg har jo egentlig lyst på 2 til, men tviler på at jeg får det gjennom. Da må nestemann være en sovebaby tror jeg
Uansett, er det en større pådriver for min del til å få vekk flesket. Kanskje egentlig mest fordi jeg føler meg feit, fæl og ikke trives i kroppen min lenger. Vet at det liksom ikke er så ille, men det er sånn jeg føler meg når ingen klær sitter sånn som jeg vil lenger og jeg ser tjukk og/eller gravid ut i alt utenom bukser som dytter magen inn. Og det er ikke særlig komfortabelt om sant skal sies. Overvekt er jo også risiko i svangerskap, og syklusen min er dessuten ganske ustabil for tiden. Kanskje stress, men mulig livsstilen ødelegger ting også, så jeg vil at ting skal ligge best mulig til rette før vi prøver igjen. Et annet argument er at det blir lettere å bli kvitt babykiloene om utgangspunktet er godt. Ammet som bare f sist de første 6 mnd, men ingen i slekta mi er sånn anlagt at man kommer ned til normalvekt uten å jobbe hardt for saken og det gjaldt visst meg også...
Fleskestatus fra ei rykende fersk ettermiddagsvekt: 72,6 kg
Og målet er: rundt 60 kg
Er forøvrig bare 1.60 høy, så dermed er det å bikke 70 kg for mye vekt for min del.
Planen videre nå er:
- Å kutte sukker helt en måneds tid. Jeg klarer ikke mellomting mellom å spise litt og mye, så må ha en periode nå med ingenting før jeg innfører det igjen.
- Trene 3 ganger i uka (dette gjør jeg allerede)
- Bevege meg mest mulig ila dagen, velge sykkel fremfor bil.
- Kun 1 porsjon middag (spiser alltid 2 og tror vel ikke egentlig jeg trenger det)
- Lavkalori alternativer til lørdagsgodteri
Trening er jeg altså i gang med, men dette med et sunt hverdagskosthold er vel egentlig min største utfordring. Håper det skal hjelpe litt på motivasjonen å ha en dagbok for å dokumentere prosessen.
)
(1.64 høy)
