Veien til babydrømmen, etter 2 MA og en BO på rad. Gravid på nytt!

Dette er så slitsomt. Å være i limboland og ikke vite hva som foregår.
Har lest og lest om andres erfaringer rundt lav hcg stigning og generelt lave tall. Det er ikke mye positive historier rundt det, der ute, dessverre. Ja de finnes, men det er svært, svært få. Syns det er rart at jeg fikk 2-3 på den digitale i går med kun en hcg på 85. Trodde den måtte være rundt 200 for å få utslag. Man blir jo bare forvirra egentlig av disse testene, allikevel klarer man ikke å la være...

Samboeren min og jeg har selvfølgelig snakket om dette, og jeg håper jo at jeg kan blø ut naturlig denne gang, og slippe cytotec piller og det hele. Men han sa at kanskje det er akkurat det her som har skjedd de andre gangene, og at det kan hende man finner et lite hjerte som slår i uke 6 denne gang også, men som dør senere.

Nå skal jeg jo først ta ny blodprøve til tirsdag for å se hva den viser. Og hvis den fortsatt viser en nesten dobling så er det jo ikke mye man får gjort før en tidlig UL. Tenker da at det blir jo når jeg er 6+0. Bare for å se om det er antydning til noe i livmoren.

Også skal jeg jo til ny gynekolog til mandag. Mye mulig jeg gjentar meg selv her og allerede har skrevet det de siste dagene, men jeg orker ikke å gå tilbake for å lese :hilarious: Har ventet på denne timen i to måneder nå. Til mandag vil jeg jo bare være 4+4 og hvis han skulle tatt en ul så hadde den sikkert ikke kunne vist noen ting? Jeg vet jo hvordan det ser ut i livmoren dagene før eggløsning. Vet ikke om det kanskje ser helt likt ut. Vet nesten ikke hva jeg skal si til gynekologen heller. Jeg fikk jo henvisning til han, for å finne ut om han kan hjelpe meg, enten ved å ta flere prøver av meg, for å finne ut av hvorfor jeg har hatt to MA på rad. Og nå kanskje en tredje.
Må gi han alt av info jeg har, hva jeg har gått gjennom det siste året, og hvilke støttemedisiner jeg har prøvd hittil.

Jeg har jo lest at mange har hatt god effekt av prednisolon og klexane sammen. Kanskje det er verdt å høre om jeg kan få prøve prednisolon neste gang. Evt høre med min private gynekolog som følger meg opp akkurat nå. Mange tanker akkurat nå. Jeg vil bare vite hva som foregår, og er det en ny MA, evt en SA, så vil jeg bli ferdig med det. Jeg vil videre og jeg vil nærmere målet mitt. At det skulle bli så vanskelig hadde jeg aldri trodd :( Har lyst til å bare rope ut all mulig gloser fordi jeg er så forbanna og ikke minst LEI! Herregud. Ett år har gått siden første positive test, og hvor er jeg egentlig? Jeg har ikke kommet meg noe videre. Jeg har ingen baby. Jeg er 33 år gammel og samboer er 39. Vi blir ikke yngre. Og jeg syns alt går så sakte.

Hvis dette nå er en ny MA/SA så faller jeg jo i gruppen som har hatt habituell abort. Hva er veien videre? Jeg har hatt utredning hos Medicus, men vi har ikke tatt gentest eller kromosonanalyse av egg/sperm hvis det er det som er neste steg. Hvor lang ventetid er det i det offentlige? Ok, nå får jeg runde av, før dette blir en roman :hilarious: Fy fader, dette er tøft!!! Håper dere som er her inne får en fin og rolig lørdag og helg :love7 Takk for klemmer, hjerter og heiarop:Heartred
Fine deg ❤ Jeg håper så inderlig at dette går bra for dere, og forstår samtidig bekymringen din. Jeg tror ikke gynekolog kan se så mye mer enn en fortykket slimhinne på det tidspunktet. Vil også nevne at jeg ble henvist fra lege til sykehuset for utredning HA, men fikk blankt avslag. For min del så det ut som det måtte via privat gynekolog først, så da er det jo gjerne ventetiden der som avgjør hvor lang tid det tar. Jeg har timen min til uka for utredning (hos gyn med avtale) for HA, så da kan jeg dele litt mer av mine erfaringer ❤ Vi har som dere gjort en del utredninger på egenhånd, så jeg er nysgjerrig på hva som gjenstår. Har du gjort tester for blodkoagulering (antifosfolipid ++), hvis ikke tror jeg det er standard del av utredningen. Håper likevel du slipper, og at denne spiren sitter hele veien ❤
 
Føler sånn med deg :Heartred Håper selvsagt at det går bra denne gangen, men skjønner veldig godt frykten din for at det ikke skal gjøre det. Hvorfor kan ikke alt bare gå etter boka, liksom?! Da hadde man sluppet mye av den bekymringen man får når man går og balanserer i grenseland. *Klem*
Ikke sant? Hvorfor kan ikke ting for én gang skyld gå etter boka?? Det er så slitsomt! Takk Irrgrønn! Klem tilbake :):Heartred

KHelg :Heartred Dette må være utrolig vanskelig for deg, det forstår jeg. Det å ikke vite om dette går riktig vei eller ikke, med stadig nye bekymringer. Det er så urettferdig. Ord blir tomme. Jeg håper så på at dette går riktig vei, og krysser fingre, tær og alt jeg har!

Jeg følger med deg og tenker mye på deg. Selv om jeg ikke vet hvem du er, så blir man jo på en måte kjent gjennom dette forumet, og jeg tar meg ofte i å tenke at jeg må sjekke forumet for å se om du har oppdatert. Stor klem og gode tanker sendes til deg :Heartred
Takk for trøstende og gode ord Superappelsin:):Heartred Ja, jeg føler jeg blir mer og mer kjent med dere også, og det er så koselig å snakke med dere og følge deres vei også. Vi har alle vårt å stri med :Heartred Stor klem tilbake!:Heartred
 
Fine deg ❤ Jeg håper så inderlig at dette går bra for dere, og forstår samtidig bekymringen din. Jeg tror ikke gynekolog kan se så mye mer enn en fortykket slimhinne på det tidspunktet. Vil også nevne at jeg ble henvist fra lege til sykehuset for utredning HA, men fikk blankt avslag. For min del så det ut som det måtte via privat gynekolog først, så da er det jo gjerne ventetiden der som avgjør hvor lang tid det tar. Jeg har timen min til uka for utredning (hos gyn med avtale) for HA, så da kan jeg dele litt mer av mine erfaringer ❤ Vi har som dere gjort en del utredninger på egenhånd, så jeg er nysgjerrig på hva som gjenstår. Har du gjort tester for blodkoagulering (antifosfolipid ++), hvis ikke tror jeg det er standard del av utredningen. Håper likevel du slipper, og at denne spiren sitter hele veien ❤
Dipsy :Heartred Tusen takk! Nei, du har helt rett. Kjedelig at jeg er for kort på vei til at han skulle kunne se noe på det tidspunktet her! Får bare forklare han hva jeg står oppi nå og se hva han sier. Også blir det forhåpentligvis mulig å få et endelig svar på hcg prøven til tirsdag. Det hadde vært det aller beste.

Takk for info rundt utredning av HA. Skal ta det videre med begge gynekologer og høre hva de sier er veien videre hvis det ender dårlig denne gangen også. Vil gjerne høre dine erfaringer etter du har vært hos utredning :):Heartred

Nei, ikke gjort tester for antifosfolipid. Trodde kanskje jeg hadde testet det, fordi min offentlige gynekolog gikk gjennom prøvesvar i august etter en blodprøve, og fortalte at jeg ikke hadde noe tegn til at jeg er mer utsatt for blodpropp. Men etter å ha tittet på prøvesvarene er jeg usikker på hvordan hun vet det? Er det Protein S som blir testet da, vet du det? For den siste prøven jeg tok da var tilbake i 2006. Det er jo lenge siden.

Så jeg skal høre med gynekologen i morgen om han ser i papirene jeg har med meg om jeg har blitt testet for det. Jeg tviler jo, når det kommer opp på nett at man skal ta blodprøve to ganger, med 12 ukers mellomrom! Det har jeg ikke gjort.

Tusen takk for støtten:Heartred
 
Vis vedlegget 368240

HERREGUD!!!!!!!!

Jeg er i sjokk!! :eek: jeg kan faktisk ikke tro det?!! Er det sant at jeg er gravid igjen?

Om 3 dager, er det akkurat 1 år siden jeg fikk min aller første positive graviditetstest. Dette er min tredje graviditet på akkurat 1 år. SHIT. Jeg er livredd. Hvordan kommer det til å gå denne gangen? Samtidig er jeg så glad!!!! Herlighet. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal skrive.

Tok denne digitale for en time siden! Er bare 9 dpo i dag, og er overraska over at jeg fikk positiv digital i dag.

Tok første babyplan strimmel i går kveld, ingen antydning til strek. Tok en ny i dag rundt 15-tiden, og da kunne jeg faktisk skimte en svak strek:woot: Deretter tok jeg en ny rundt 18.30, og den var såpass sterk at jeg tenkte det ikke var en skyggestrek! Så ventet jeg med å gå på do til 21.30 tiden, og så hvor konsentrert urin jeg hadde. Den var mørk nok, til at jeg turte å ta en digital.

Dette er helt sykt! 6 PP måtte til denne gangen. Det er så mange tanker nå. Jeg er så redd for å miste en tredje gang. Vær så snill å la dette gå bra :smiley-angelic001:smiley-angelic001:smiley-angelic001 I morgen skal jeg kontakte gynekologen min for å høre hvor mye levaxindose jeg må øke med, og om jeg kan bruke metformin i svangerskapet. Noen som vet? Min offentlige gynekolog sa jeg skulle slutte ved positiv test. Jeg har googlet, og ikke funnet mye som tilsier at man må stoppe. Fant også ut at det kan redusere sjansen for aborter for de med PCOS. Så må få hørt med min private gynekolog om hva han anbefaler så raskt som mulig. I tillegg skal jeg nå begynne på Klexane-blodfortynnende sprøyter! Det har jeg grua meg til lenge. Men jeg må jo bare. Prøver å tenke på hvor mange andre i verden som har tatt og tar det. Da klarer jeg det også!

Nå skal jeg legge meg og prøve å prosessere alt dette :nailbiting::Heartred
Gratulerer så mye!:joyful:
 
Dipsy :Heartred Tusen takk! Nei, du har helt rett. Kjedelig at jeg er for kort på vei til at han skulle kunne se noe på det tidspunktet her! Får bare forklare han hva jeg står oppi nå og se hva han sier. Også blir det forhåpentligvis mulig å få et endelig svar på hcg prøven til tirsdag. Det hadde vært det aller beste.

Takk for info rundt utredning av HA. Skal ta det videre med begge gynekologer og høre hva de sier er veien videre hvis det ender dårlig denne gangen også. Vil gjerne høre dine erfaringer etter du har vært hos utredning :):Heartred

Nei, ikke gjort tester for antifosfolipid. Trodde kanskje jeg hadde testet det, fordi min offentlige gynekolog gikk gjennom prøvesvar i august etter en blodprøve, og fortalte at jeg ikke hadde noe tegn til at jeg er mer utsatt for blodpropp. Men etter å ha tittet på prøvesvarene er jeg usikker på hvordan hun vet det? Er det Protein S som blir testet da, vet du det? For den siste prøven jeg tok da var tilbake i 2006. Det er jo lenge siden.

Så jeg skal høre med gynekologen i morgen om han ser i papirene jeg har med meg om jeg har blitt testet for det. Jeg tviler jo, når det kommer opp på nett at man skal ta blodprøve to ganger, med 12 ukers mellomrom! Det har jeg ikke gjort.

Tusen takk for støtten:Heartred
Huff, håper virkelig det viser seg at alt er bra! Uansett får du en avklaring ila de neste dagene mtp hcg-stigning.. Sender deg en god klem!:Heartred
 
Krysser alt for deg!<3
 
Nå er det ikke lenge før jeg skal til gynekologen! Er redd jeg ikke rekker å fortelle alt jeg har å si, og alle spørsmål jeg har :hilarious: Er jo ikke så lang tid som er satt av på legetimer...
Håper det blir en god opplevelse, har lest mye bra om han på legelisten.no og fikk han anbefalt av en annen! :)
 
Nå er det ikke lenge før jeg skal til gynekologen! Er redd jeg ikke rekker å fortelle alt jeg har å si, og alle spørsmål jeg har :hilarious: Er jo ikke så lang tid som er satt av på legetimer...
Håper det blir en god opplevelse, har lest mye bra om han på legelisten.no og fikk han anbefalt av en annen! :)

Mitt beste tips er å si det ganske med en gang, altså at du har en del spørsmål du gjerne ønsker å få stilt i dag. Du har rett i at det ikke er så lang tid som er satt av, men samtidig husker jeg en gang at jeg så et skilt på venterommet hvor det sto noe ala "Vi jobber med mennesker, så beklager eventuell ventetid". Altså husker ikke helt hva som sto, men synes det var så fint for det er jo akkurat slik det er :)

Masse masse lykke til, fine KHelg :Heartred Jeg tenker på deg!
 
Mitt beste tips er å si det ganske med en gang, altså at du har en del spørsmål du gjerne ønsker å få stilt i dag. Du har rett i at det ikke er så lang tid som er satt av, men samtidig husker jeg en gang at jeg så et skilt på venterommet hvor det sto noe ala "Vi jobber med mennesker, så beklager eventuell ventetid". Altså husker ikke helt hva som sto, men synes det var så fint for det er jo akkurat slik det er :)

Masse masse lykke til, fine KHelg :Heartred Jeg tenker på deg!
Ååå, sånt skilt burde stått flere steder :Heartred Helt sant!! Når man endelig har kommet seg til en time man har ventet lenge på, så ønsker man jo å få tid og ro til å faktisk få sagt det man vil og spurt om det man vil før man må dra igjen :hilarious: Det var lurt tips, jeg skal begynne med det! Si at jeg har en del spørsmål som jeg håper han har tid å høre på :hilarious:

Tusen, tusen takk fineste Superappelsin! Alltid så godt med støtten fra deg :):Heartred
 
Da kommer en update :)

For å ikke dra det ut noe særlig, så vet vi ennå ikke hvordan det går. Det får jeg først vite om 10 dager, skal nemlig tilbake neste torsdag for å ta en ultralyd. Da har jeg regnet ut at jeg er ca 6+0 (etter EL) , så da burde man kunne se noe.

Gynekologen mente jeg ikke skulle henge meg altfor mye opp i hcg tall, selv om jeg er noe uenig i det. Han så på tabellene han hadde, og at jeg er innafor. Men det vet jeg selv da jeg har sett på de ulike tabellene som finnes på nett. Jeg vet han har veldig lang erfaring, men etter å ha lest utrolig mange historier om hcg tall, så virker det som om det går dårlig for 9/10 med de som har dårlige hcg tall og ikke minst lave verdier i starten. Det finnes selvfølgelig unntak! Det er jeg fullt klar over. Men med min historikk, og at jeg ikke har noen særlige symptomer, så er jeg ikke optimistisk. Da vil jeg heller bli positivt overrasket! :smiley-angelic001

Jeg sa at jeg uansett skal ta en siste blodprøve i morgen, og lurte på hva nivået burde ligge på da. Og han sa rundt 300. Så vi får se hva tallet viser i morgen. Er den lav da også, så tror jeg helt ærlig at dette dessverre ikke går veien.

Jeg lurte på hva veien videre er, hvis dette ikke går bra, og om det er mulig å ta en blodprøve av både samboeren min og meg for å finne ut om vi har kromosomavvik hos en av oss. Mener han sa at det kunne de sjekke der, så får se om det da blir nødvendig.

Jeg nevnte at vi skulle begynne med IVF neste måned, og lurte også på om det var noe vits, med tanke på at jeg faktisk blir gravid. Og skulle det være noe feil med eggene eller spermen, så vil ikke IVF nødvendigvis hjelpe i første omgang. Han forklarte at man sitter uansett med de samme eggene som når man blir gravid naturlig. Det er akkurat det jeg også har tenkt i det siste. Da må vi først sjekke om en av oss har kromosonavvik, før det evt blir IVF på oss.

Jeg fortalte også at en annen gynekolog jeg har gått til mente at jeg mistet kun pga overvekten min. Han la frem fakta, og sa at statistikkmessig så har kvinner med BMI høyere enn 30, større sjanse for å miste og dårligere sjanse for å bli gravid. Og med tanke på at samboeren har redusert sperm mobilitet og min lave AMH, pluss overvekten min, så da faller jeg "utenfor" statistikken, da det tilsier at vi skal slite med å bli gravide, noe som ikke stemmer med oss. Jeg selv føler jo at jeg har mistet pga andre ting enn overvekten min, men jeg kan jo ta feil. Har en BMI på 34 nå, og jeg prøver å sakte, men sikkert gå ned i vekt. Har klart 4 kg siden i sommer, noe jeg faktisk er fornøyd med så langt.
Enten så har jeg hatt ren uflaks, eller så tror jeg det kan være noe med eggene mine eller spermen til samboer.

Så nå er planen da å få sett hva hcg verdien ligger på i morgen. Deretter ultralyd neste torsdag. Så må jeg bare prøve (who am I kidding) å ikke tenke så mye på dette :hilarious: Det blir noen lange dager!
 
Da kommer en update :)

For å ikke dra det ut noe særlig, så vet vi ennå ikke hvordan det går. Det får jeg først vite om 10 dager, skal nemlig tilbake neste torsdag for å ta en ultralyd. Da har jeg regnet ut at jeg er ca 6+0 (etter EL) , så da burde man kunne se noe.

Gynekologen mente jeg ikke skulle henge meg altfor mye opp i hcg tall, selv om jeg er noe uenig i det. Han så på tabellene han hadde, og at jeg er innafor. Men det vet jeg selv da jeg har sett på de ulike tabellene som finnes på nett. Jeg vet han har veldig lang erfaring, men etter å ha lest utrolig mange historier om hcg tall, så virker det som om det går dårlig for 9/10 med de som har dårlige hcg tall og ikke minst lave verdier i starten. Det finnes selvfølgelig unntak! Det er jeg fullt klar over. Men med min historikk, og at jeg ikke har noen særlige symptomer, så er jeg ikke optimistisk. Da vil jeg heller bli positivt overrasket! :smiley-angelic001

Jeg sa at jeg uansett skal ta en siste blodprøve i morgen, og lurte på hva nivået burde ligge på da. Og han sa rundt 300. Så vi får se hva tallet viser i morgen. Er den lav da også, så tror jeg helt ærlig at dette dessverre ikke går veien.

Jeg lurte på hva veien videre er, hvis dette ikke går bra, og om det er mulig å ta en blodprøve av både samboeren min og meg for å finne ut om vi har kromosomavvik hos en av oss. Mener han sa at det kunne de sjekke der, så får se om det da blir nødvendig.

Jeg nevnte at vi skulle begynne med IVF neste måned, og lurte også på om det var noe vits, med tanke på at jeg faktisk blir gravid. Og skulle det være noe feil med eggene eller spermen, så vil ikke IVF nødvendigvis hjelpe i første omgang. Han forklarte at man sitter uansett med de samme eggene som når man blir gravid naturlig. Det er akkurat det jeg også har tenkt i det siste. Da må vi først sjekke om en av oss har kromosonavvik, før det evt blir IVF på oss.

Jeg fortalte også at en annen gynekolog jeg har gått til mente at jeg mistet kun pga overvekten min. Han la frem fakta, og sa at statistikkmessig så har kvinner med BMI høyere enn 30, større sjanse for å miste og dårligere sjanse for å bli gravid. Og med tanke på at samboeren har redusert sperm mobilitet og min lave AMH, pluss overvekten min, så da faller jeg "utenfor" statistikken, da det tilsier at vi skal slite med å bli gravide, noe som ikke stemmer med oss. Jeg selv føler jo at jeg har mistet pga andre ting enn overvekten min, men jeg kan jo ta feil. Har en BMI på 34 nå, og jeg prøver å sakte, men sikkert gå ned i vekt. Har klart 4 kg siden i sommer, noe jeg faktisk er fornøyd med så langt.
Enten så har jeg hatt ren uflaks, eller så tror jeg det kan være noe med eggene mine eller spermen til samboer.

Så nå er planen da å få sett hva hcg verdien ligger på i morgen. Deretter ultralyd neste torsdag. Så må jeg bare prøve (who am I kidding) å ikke tenke så mye på dette :hilarious: Det blir noen lange dager!

Jeg sier meg enig med gynekologen om at dette skal gå veien! Jeg håper virkelig for deg! Men jeg skjønner deg så godt - du vil jo ikke ha for høye forhåpninger i tilfelle du får en negativ beskjed.

Åh, skulle gjerne spolt frem ti dager for deg, så du hadde sluppet å gå i limbo :Heartbigred
 
Jeg sier meg enig med gynekologen om at dette skal gå veien! Jeg håper virkelig for deg! Men jeg skjønner deg så godt - du vil jo ikke ha for høye forhåpninger i tilfelle du får en negativ beskjed.

Åh, skulle gjerne spolt frem ti dager for deg, så du hadde sluppet å gå i limbo :Heartbigred
Tusen, tusen takk kjære deg!! Jeg håper du og gynekologen har rett! Så vil tiden vise! Og gratulerer igjen med graviditeten! Æææ! :woot::love7 :Heartbigred
 
Da kommer en update :)

For å ikke dra det ut noe særlig, så vet vi ennå ikke hvordan det går. Det får jeg først vite om 10 dager, skal nemlig tilbake neste torsdag for å ta en ultralyd. Da har jeg regnet ut at jeg er ca 6+0 (etter EL) , så da burde man kunne se noe.

Gynekologen mente jeg ikke skulle henge meg altfor mye opp i hcg tall, selv om jeg er noe uenig i det. Han så på tabellene han hadde, og at jeg er innafor. Men det vet jeg selv da jeg har sett på de ulike tabellene som finnes på nett. Jeg vet han har veldig lang erfaring, men etter å ha lest utrolig mange historier om hcg tall, så virker det som om det går dårlig for 9/10 med de som har dårlige hcg tall og ikke minst lave verdier i starten. Det finnes selvfølgelig unntak! Det er jeg fullt klar over. Men med min historikk, og at jeg ikke har noen særlige symptomer, så er jeg ikke optimistisk. Da vil jeg heller bli positivt overrasket! :smiley-angelic001

Jeg sa at jeg uansett skal ta en siste blodprøve i morgen, og lurte på hva nivået burde ligge på da. Og han sa rundt 300. Så vi får se hva tallet viser i morgen. Er den lav da også, så tror jeg helt ærlig at dette dessverre ikke går veien.

Jeg lurte på hva veien videre er, hvis dette ikke går bra, og om det er mulig å ta en blodprøve av både samboeren min og meg for å finne ut om vi har kromosomavvik hos en av oss. Mener han sa at det kunne de sjekke der, så får se om det da blir nødvendig.

Jeg nevnte at vi skulle begynne med IVF neste måned, og lurte også på om det var noe vits, med tanke på at jeg faktisk blir gravid. Og skulle det være noe feil med eggene eller spermen, så vil ikke IVF nødvendigvis hjelpe i første omgang. Han forklarte at man sitter uansett med de samme eggene som når man blir gravid naturlig. Det er akkurat det jeg også har tenkt i det siste. Da må vi først sjekke om en av oss har kromosonavvik, før det evt blir IVF på oss.

Jeg fortalte også at en annen gynekolog jeg har gått til mente at jeg mistet kun pga overvekten min. Han la frem fakta, og sa at statistikkmessig så har kvinner med BMI høyere enn 30, større sjanse for å miste og dårligere sjanse for å bli gravid. Og med tanke på at samboeren har redusert sperm mobilitet og min lave AMH, pluss overvekten min, så da faller jeg "utenfor" statistikken, da det tilsier at vi skal slite med å bli gravide, noe som ikke stemmer med oss. Jeg selv føler jo at jeg har mistet pga andre ting enn overvekten min, men jeg kan jo ta feil. Har en BMI på 34 nå, og jeg prøver å sakte, men sikkert gå ned i vekt. Har klart 4 kg siden i sommer, noe jeg faktisk er fornøyd med så langt.
Enten så har jeg hatt ren uflaks, eller så tror jeg det kan være noe med eggene mine eller spermen til samboer.

Så nå er planen da å få sett hva hcg verdien ligger på i morgen. Deretter ultralyd neste torsdag. Så må jeg bare prøve (who am I kidding) å ikke tenke så mye på dette :hilarious: Det blir noen lange dager!
Stakkar, for en tortur du må igjennom i 10 dager :dead:! Håper du har mange prosjekter på gang så tiden går fort! Og så håper jeg selvsagt også at det er et positivt resultat i andre enden, som gjør det hele verdt det :joyful:
 
Håper så de 10 dagene går fort! Blir veldig spennende å se hva neste blodprøve sier! Tar du noen tester hjemme selv, eller er der kun blodprøver nå?
Prøv å tenke at du akkurat nå er gravid, uansett hva som skjer i morgen eller neste uke, så er du gravid NÅ! Følger spent med og heier❤
 
Stakkar, for en tortur du må igjennom i 10 dager :dead:! Håper du har mange prosjekter på gang så tiden går fort! Og så håper jeg selvsagt også at det er et positivt resultat i andre enden, som gjør det hele verdt det :joyful:
Det er akkurat det jeg ikke har disse 10 dagene :hilarious: Men dagene går jo uansett, og jeg håper sånn at vi sitter med et svar neste torsdag, så har jeg noe å gå utifra hvertfall! Takk Irrgrønn, håper så inderlig det jeg også :Heartred
 
Håper så de 10 dagene går fort! Blir veldig spennende å se hva neste blodprøve sier! Tar du noen tester hjemme selv, eller er der kun blodprøver nå?
Prøv å tenke at du akkurat nå er gravid, uansett hva som skjer i morgen eller neste uke, så er du gravid NÅ! Følger spent med og heier❤
Takk Luna94! :) Ja, jeg er kjempe spent på dagens prøvesvar! :nailbiting:
Nei, foreløpig har jeg ikke tatt noen tester hjemme etter at jeg fikk blodprøvesvarene. Da følte jeg ikke at det var noe vits. Jeg har sett at testene stiger før den tid, også fikk jeg jo 2-3 fredag som var. Så får jeg se om blodprøven i dag viser et ok svar eller ikke. Gjør den det, så tenkte jeg å teste med digital 5+1 for å se om jeg får 3+. Det har jeg fått de andre gangene. Men jeg vet jo av tidligere erfaring at det ikke betyr så mye at det stiger, for det gikk jo dårlig uansett. Herregud, vet jeg høres ut som den pessimisten her :hilarious: Men jeg føler bare for å være realistisk oppi det hele. Er så lei av å bli helt knust nå, det tar sånn på psyken.

Ja, jeg prøvde å tenke sånn i forrige uke, før blodprøvene. At jeg var gravid akkurat NÅ! Men etter svarene har jeg ikke klart det :( Men jeg setter så enormt pris på at dere skriver kommentarer og håper det beste for meg :):Heartbigred
 
Back
Topp