Nå har det skjedd litt siden siste oppdatering her inne. Vet nesten ikke helt hvor jeg skal starte, og frykter dette blir et langt innlegg 
Aller først, jeg var hos Medicus for utredning på torsdag som var (3 dager siden), og der tok de vannscanning og kontrastvæske i livmoren/eggstokker for å se om det kunne være noe der. Først må jeg bare si at jeg ikke hadde noe å grue meg til, jeg kjente nesten ingen ting!! Puh, heldigivis. Det viste seg at alt så fint ut der inne, heldigvis!
Så fikk jeg vite ståa med tanke på spermtesten til samboeren. Den viste nok sperm, men med noe dårlig mobilitet. Så det var ikke kjempe oppløftende nyheter, men det har jo funket nok til å gjøre meg gravid 2 ganger på et halvt år.
Så fortalte hun meg resultatet av min AMH, eggreserven. Den er ganske lav med tanke på alderen min, og den er kun på 3. Så da falt jeg litt ned i kjelleren.... Med tanke på resultatet til både samboeren min og meg, anbefalte hun oss ikke å vente så lenge til før vi får hjelp. Noe som da vil si IVF/ICSI. Jeg har ikke helt klart å prosessere det ennå, selv om jeg har googlet masse for å lese om det.
Jeg har aldri satt meg inn i det før nå, fordi jeg aldri har trodd at vi må gjennom det. Hvertfall ikke når jeg har blitt gravid to ganger selv.
Og på fredag så var jeg hos min offentlige gynekolog for å snakke om blodprøvesvarene jeg hadde tatt med henvisning derfra. Jeg har fått de på Fürst.no, men vi gikk nøye gjennom alt. Alt ser ganske bra ut, men langtidsblodsukkeret mitt er i øvre grense. Jeg forklarte at jeg alltid har slitt med vekten og jeg vet at jeg klarer å gå ned i vekt ved å spise lavkarbo, men det er ikke så enkel livsstil (syns jeg) med en samboer som kan spise hva han vil og aldri har måtte tenke på vekten. Så det har blitt til at vi har spist vanlig husmannskost, med mye grønnsaker og en del fisk, kjøtt, brød og poteter. Men jeg er også ganske glad i søtsaker, dessverre! Men jeg prøver å ta sunne valg i hverdagen. Vi ble enige om å prøve ut Metformin, for å se om det kan ha noe for seg, på både langtidsblodsukkeret og kanskje vekten min. Kanskje det kan hjelpe meg ned noen kilo, med riktig kosthold.
Jeg tok også opp med hun hva Medicus hadde sagt om AMH'en og anbefaling om IVF. Hun var ikke særlig bekymra for at AMH'en min er på 3. Og siden jeg også har klart å bli gravid selv 2 ganger på et halvt år, syns hun ikke jeg burde stresse med IVF.
Så. Jeg kjenner jeg er fryktelig usikker på hva jeg bør tenke og gjøre! Min offentlige gynekolog nevnte også at de prøver å selge et produkt, noe jeg forstår at de gjør. Men AMH'en min er jo som den er, og jeg fyller snart 33 år. Hun mener det mest sannsynlig virker til å være overvekten min som gjør at jeg kanskje har opplevd 2 MA'er.
Men hva med alle andre i verden som er overvektige og har fått barn? Jeg vet det ikke er noe positivt med å være overvektig, men jeg bare forstår det ikke. Hvis det "kun" er det som er problemet? Jeg har en BMI på 35, som jeg selvfølgelig ønsker skal være lavere.
Så, er det rart man blir forvirra? Mye mulig jeg har glemt å skrive opp ting som også ble tatt opp under begge møtene. Det har vært så mye info og så mye å tenke på, at jeg syns det her er fryktelig tungt.
Jeg og samboer har snakket sammen, og er vel egentlig enige om at vi ønsker å gå privat. Selv om det er fryktelig dyrt! Men med min BMI nå, så er det vel ikke håp om at jeg kommer inn offentlig. Må ned en del kilo før den tid. Kan også hende jeg klarer å komme meg ned de kiloene til man starter opp forsøket, men jeg mener noen har sagt at man må ha BMI på 32 i det offentlige når man først søker. Og vi ønsker jo å komme i gang så snart som mulig.
I første omgang må jeg høre med Medicus når jeg kunne ha starta. Gynekologen på torsdag nevnte at det tidligste hun trodde de hadde tid til å ta inn pasienter nå, ikke er før i november. Så da har vi vel den tiden på oss med å forsøke å bli gravide selv. Jeg regner med at man ikke betaler noe rett før man faktisk starter med forsøkene. Correct me if I'm wrong! - Dette kan jeg svært lite om.
Så, det er ståa akkurat nå. Fryktelig forvirra om dagen. Kjenner det er altfor mye med jobb og dette på privaten nå. Så jeg må prøve å få sortert ut litt tanker, og kanskje en av dere som leser har vært borti IVF og deres tanker rundt dette. Jeg syns det er så skummelt å tenke på alt man må igjennom med IVF. Men det er mulig tanken på IVF blir lettere når jeg har fått summa meg litt 
