Hei, kom over innlegget ditt ved en tilfeldighet. Hører egentlig til i assistert gruppen.
Dette er gangen for å bli henvist ivf.
Du og din kjæreste bør enten være gift eller i et samboerliknende forhold( mest sannsynlig minimum ett år( dette husker jeg dårlig )) dårlig start :-D
Dere bør ha prøvd å bli gravid på egenhånd i minimum ett år.
Det er grenser for bmi, det kommer an på om du går offentlig eller privat.
Det er en øvre aldersgrense for ivf, tror de er ulike i forhold til ulike offentlige klinikker og privat. Mener Rikshospitalet har aldersgrense på rundt 37, det vil si da tar de ikke i mot deg.
Jeg startet min ivf reise ved å snakke med bedriftslegen min faktisk. Hun var også fastlegen min da jeg bodde på en annen kant av landet. 2012 sen høst
Hun henviste meg til en flink gynokolog. Her ble det tatt en del undersøkelser og blodprøver. Ble så henvist for laproskopi, da jeg hadde cyster som ikke forsvant . laproskopi utført i februar 2013. Påvist endometriose. Jeg fikk beskjed av kirurgen om at hvis jeg ikke opplevde snarlig graviditet burde jeg henvises til ivf. Ble ikke gravid.
Tok noen nye tester for min gynokolog( en generell screeningundersøkelser av alle nivåer av kjønnshormoner jeg hadde og Amh. Mannen leverte sædprøve.
Vi ble henvist til offentlig klinikk. Man har i utgangspktet om man faller inn under kriteriene rett på tre offentlige prøverørsforsøk. Dette var våren 2013.
Vi kom inn til forsamtale på Rikshospitalet oktober 2013. Her nye undersøkelser, instruksjon i hvordan bruke medisin(du setter sprøyter under stimulering)
Vi kom i gang med forsøk i desember. Det startet med at jeg skulle en tid i forveien bruke en nesespray som ville sette min hormonsyklus passiv. Etter ca 20 dager, tror jeg, begynte jeg stimulering. Stimulering er hormoner du setter for å få eggposene dine til å vokse. De skal bli ca 2mm store før egg hentes ut.
Var igjennom kontroller for å se hvordan eggposene vokste, innimellom kunne man endre dose for stimulering. Etter en viss tid, kanskje etter 7 -15 dager var eggposene store nok for uthenting. Da setter du eggløsningssprøyten. Du får angitt et tidspkt fra legen for når den skal settes. Om du glemmer det er hele forsøket i fare, så veldig viktig å følge legens anbefalinger hele tiden.
Ca 48 timer etter, om jeg ikke husker feil, skal eggene hentes ut. Dette er et lite kirurgisk inngrep. Du får premedisinering og godt med bedøvelse. Det er et veldig kortvarig inngrep.
Dere får videre info om hvor mange egg som ble hentet ut. Så går ferden hjem. Dagen etter ringer de gjerne og forteller om antall egg som ble befruktet/ville la seg befruktes. Så må man vente noen dager til før eggene har delt seg nok til at de vil ha innsett. Du kan enten få satt inn 2/3-dagers embryo eller Blastocyst)5-dagers. Det beSte er å få satt inn blastocyst.
Du får i forkant av innsett info om hvor mange som delte seg videre og timeavtale hvis det er noe å sette inn.
Innsett: møt opp alltid med full blære. Enklest for riktig innsetting av embryo. Innsett er en veldig koselig time. Du går ut og er i prinsippet gravid, egentlig ikke. Du skal bruke støttehormoner i minimum 2 uker etter innsett.
Ventetiden, Dvs de to ukene før du får tatt graviditetstest er lang og slitsom. Man skal leve som gravid mtp mat, men er det egentlig ikke. Man kan ha veldig lyst til å teste seg tidligere,men medisiner du går på kan gi deg falske forhåpninger. I tillegg går du ofte op hormoner som gjør at du tror du er gravid(morgenkvalme, svimmel, osv) har hatt alle symptomer for så teste negativt,, så vær forberedt på Vanskelige dager.
Så etter to uker får di tatt en blodprøve, og da får du gjerne et svar noen dager etter.
En del får det til på første forsøk, men om jeg var deg ville jeg vært forberedt på om du skal i gang med ivf at det kan ta tid å få klaff. Her ble jeg gravid i 2016 og fikk sønnen min væren 2017. Det har vært en tålmodighetsprøve og masse nedturer inntil det klaffet på det 9.
Ser du har fått svar men, jeg og min samboer gikk via gynekolog siden vi ville av ikke bare nysgjerrighet, men om alt var bra på begge sidene. Jeg har vært jevnlig hos gynekolog uten at det har trengt å vøre noe, men lettere å snakke med samtidig som vanlig undersøkelse og har ikke vært noe galt med. Min samboer har det vært både og når det gjelder kvaliteten.
Da vi har vært et par ganger via gynekolog og det ikke har vært 100% bra om vi hadde vurdert henvisning.
Vi har ikke blitt henvist, men gynekologen sa at min samboer måtte ta blodprøve og jeg måtte det hvis jeg ikke tar feil. Så kom det til å være en ventetid som jeg ikke husker ca tiden, men hun nevnte at det kom til å bli litt / en del sprøyter på meg igjennom prossesen og at det kunne komme på ca. 20 000 kr.
Så vet ikke 100% hvordan prossesen er siden jeg ikke har gått igjennom det enn det vi har fått informasjon via gynekolog
Det var kanskje ikke helt svaret du ville ha men
Så tok utgangspunkt i den informasjonen vi har fått
Da vi har vært et par ganger via gynekolog og det ikke har vært 100% bra om vi hadde vurdert henvisning.
Vi har ikke blitt henvist, men gynekologen sa at min samboer måtte ta blodprøve og jeg måtte det hvis jeg ikke tar feil. Så kom det til å være en ventetid som jeg ikke husker ca tiden, men hun nevnte at det kom til å bli litt / en del sprøyter på meg igjennom prossesen og at det kunne komme på ca. 20 000 kr.
Så vet ikke 100% hvordan prossesen er siden jeg ikke har gått igjennom det enn det vi har fått informasjon via gynekolog
Det var kanskje ikke helt svaret du ville ha men
Så tok utgangspunkt i den informasjonen vi har fått
Hei, kom over innlegget ditt ved en tilfeldighet. Hører egentlig til i assistert gruppen.
Dette er gangen for å bli henvist ivf.
Du og din kjæreste bør enten være gift eller i et samboerliknende forhold( mest sannsynlig minimum ett år( dette husker jeg dårlig )) dårlig start :-D
Dere bør ha prøvd å bli gravid på egenhånd i minimum ett år.
Det er grenser for bmi, det kommer an på om du går offentlig eller privat.
Det er en øvre aldersgrense for ivf, tror de er ulike i forhold til ulike offentlige klinikker og privat. Mener Rikshospitalet har aldersgrense på rundt 37, det vil si da tar de ikke i mot deg.
Jeg startet min ivf reise ved å snakke med bedriftslegen min faktisk. Hun var også fastlegen min da jeg bodde på en annen kant av landet. 2012 sen høst
Hun henviste meg til en flink gynokolog. Her ble det tatt en del undersøkelser og blodprøver. Ble så henvist for laproskopi, da jeg hadde cyster som ikke forsvant . laproskopi utført i februar 2013. Påvist endometriose. Jeg fikk beskjed av kirurgen om at hvis jeg ikke opplevde snarlig graviditet burde jeg henvises til ivf. Ble ikke gravid.
Tok noen nye tester for min gynokolog( en generell screeningundersøkelser av alle nivåer av kjønnshormoner jeg hadde og Amh. Mannen leverte sædprøve.
Vi ble henvist til offentlig klinikk. Man har i utgangspktet om man faller inn under kriteriene rett på tre offentlige prøverørsforsøk. Dette var våren 2013.
Vi kom inn til forsamtale på Rikshospitalet oktober 2013. Her nye undersøkelser, instruksjon i hvordan bruke medisin(du setter sprøyter under stimulering)
Vi kom i gang med forsøk i desember. Det startet med at jeg skulle en tid i forveien bruke en nesespray som ville sette min hormonsyklus passiv. Etter ca 20 dager, tror jeg, begynte jeg stimulering. Stimulering er hormoner du setter for å få eggposene dine til å vokse. De skal bli ca 2mm store før egg hentes ut.
Var igjennom kontroller for å se hvordan eggposene vokste, innimellom kunne man endre dose for stimulering. Etter en viss tid, kanskje etter 7 -15 dager var eggposene store nok for uthenting. Da setter du eggløsningssprøyten. Du får angitt et tidspkt fra legen for når den skal settes. Om du glemmer det er hele forsøket i fare, så veldig viktig å følge legens anbefalinger hele tiden.
Ca 48 timer etter, om jeg ikke husker feil, skal eggene hentes ut. Dette er et lite kirurgisk inngrep. Du får premedisinering og godt med bedøvelse. Det er et veldig kortvarig inngrep.
Dere får videre info om hvor mange egg som ble hentet ut. Så går ferden hjem. Dagen etter ringer de gjerne og forteller om antall egg som ble befruktet/ville la seg befruktes. Så må man vente noen dager til før eggene har delt seg nok til at de vil ha innsett. Du kan enten få satt inn 2/3-dagers embryo eller Blastocyst)5-dagers. Det beSte er å få satt inn blastocyst.
Du får i forkant av innsett info om hvor mange som delte seg videre og timeavtale hvis det er noe å sette inn.
Innsett: møt opp alltid med full blære. Enklest for riktig innsetting av embryo. Innsett er en veldig koselig time. Du går ut og er i prinsippet gravid, egentlig ikke. Du skal bruke støttehormoner i minimum 2 uker etter innsett.
Ventetiden, Dvs de to ukene før du får tatt graviditetstest er lang og slitsom. Man skal leve som gravid mtp mat, men er det egentlig ikke. Man kan ha veldig lyst til å teste seg tidligere,men medisiner du går på kan gi deg falske forhåpninger. I tillegg går du ofte op hormoner som gjør at du tror du er gravid(morgenkvalme, svimmel, osv) har hatt alle symptomer for så teste negativt,, så vær forberedt på Vanskelige dager.
Så etter to uker får di tatt en blodprøve, og da får du gjerne et svar noen dager etter.
En del får det til på første forsøk, men om jeg var deg ville jeg vært forberedt på om du skal i gang med ivf at det kan ta tid å få klaff. Her ble jeg gravid i 2016 og fikk sønnen min væren 2017. Det har vært en tålmodighetsprøve og masse nedturer inntil det klaffet på det 9.
Hei igjen, satt og tenkte litt på det jeg skrev.
Det er litt viktig at du vet at min historie for å få barn var usedvanlig lang. De fleste som må ha hjelp via ivf får kjappere barn enn meg har jeg innsett.
Ville bare tatt kontakt med en privat gynokolog og bedt om utredning infertilitet enkelt og greit. Din gynokolog vil guide deg og hjelpe deg videre. Det er heller ikke sikkert at du må ha ivf for å få barn.
Lykke tilHei, kom over innlegget ditt ved en tilfeldighet. Hører egentlig til i assistert gruppen.
Dette er gangen for å bli henvist ivf.
Du og din kjæreste bør enten være gift eller i et samboerliknende forhold( mest sannsynlig minimum ett år( dette husker jeg dårlig )) dårlig start :-D
Dere bør ha prøvd å bli gravid på egenhånd i minimum ett år.
Det er grenser for bmi, det kommer an på om du går offentlig eller privat.
Det er en øvre aldersgrense for ivf, tror de er ulike i forhold til ulike offentlige klinikker og privat. Mener Rikshospitalet har aldersgrense på rundt 37, det vil si da tar de ikke i mot deg.
Jeg startet min ivf reise ved å snakke med bedriftslegen min faktisk. Hun var også fastlegen min da jeg bodde på en annen kant av landet. 2012 sen høst
Hun henviste meg til en flink gynokolog. Her ble det tatt en del undersøkelser og blodprøver. Ble så henvist for laproskopi, da jeg hadde cyster som ikke forsvant . laproskopi utført i februar 2013. Påvist endometriose. Jeg fikk beskjed av kirurgen om at hvis jeg ikke opplevde snarlig graviditet burde jeg henvises til ivf. Ble ikke gravid.
Tok noen nye tester for min gynokolog( en generell screeningundersøkelser av alle nivåer av kjønnshormoner jeg hadde og Amh. Mannen leverte sædprøve.
Vi ble henvist til offentlig klinikk. Man har i utgangspktet om man faller inn under kriteriene rett på tre offentlige prøverørsforsøk. Dette var våren 2013.
Vi kom inn til forsamtale på Rikshospitalet oktober 2013. Her nye undersøkelser, instruksjon i hvordan bruke medisin(du setter sprøyter under stimulering)
Vi kom i gang med forsøk i desember. Det startet med at jeg skulle en tid i forveien bruke en nesespray som ville sette min hormonsyklus passiv. Etter ca 20 dager, tror jeg, begynte jeg stimulering. Stimulering er hormoner du setter for å få eggposene dine til å vokse. De skal bli ca 2mm store før egg hentes ut.
Var igjennom kontroller for å se hvordan eggposene vokste, innimellom kunne man endre dose for stimulering. Etter en viss tid, kanskje etter 7 -15 dager var eggposene store nok for uthenting. Da setter du eggløsningssprøyten. Du får angitt et tidspkt fra legen for når den skal settes. Om du glemmer det er hele forsøket i fare, så veldig viktig å følge legens anbefalinger hele tiden.
Ca 48 timer etter, om jeg ikke husker feil, skal eggene hentes ut. Dette er et lite kirurgisk inngrep. Du får premedisinering og godt med bedøvelse. Det er et veldig kortvarig inngrep.
Dere får videre info om hvor mange egg som ble hentet ut. Så går ferden hjem. Dagen etter ringer de gjerne og forteller om antall egg som ble befruktet/ville la seg befruktes. Så må man vente noen dager til før eggene har delt seg nok til at de vil ha innsett. Du kan enten få satt inn 2/3-dagers embryo eller Blastocyst)5-dagers. Det beSte er å få satt inn blastocyst.
Du får i forkant av innsett info om hvor mange som delte seg videre og timeavtale hvis det er noe å sette inn.
Innsett: møt opp alltid med full blære. Enklest for riktig innsetting av embryo. Innsett er en veldig koselig time. Du går ut og er i prinsippet gravid, egentlig ikke. Du skal bruke støttehormoner i minimum 2 uker etter innsett.
Ventetiden, Dvs de to ukene før du får tatt graviditetstest er lang og slitsom. Man skal leve som gravid mtp mat, men er det egentlig ikke. Man kan ha veldig lyst til å teste seg tidligere,men medisiner du går på kan gi deg falske forhåpninger. I tillegg går du ofte op hormoner som gjør at du tror du er gravid(morgenkvalme, svimmel, osv) har hatt alle symptomer for så teste negativt,, så vær forberedt på Vanskelige dager.
Så etter to uker får di tatt en blodprøve, og da får du gjerne et svar noen dager etter.
En del får det til på første forsøk, men om jeg var deg ville jeg vært forberedt på om du skal i gang med ivf at det kan ta tid å få klaff. Her ble jeg gravid i 2016 og fikk sønnen min væren 2017. Det har vært en tålmodighetsprøve og masse nedturer inntil det klaffet på det 9.
Tusen takk for veldig bra svar og glad på dine vegne at den lange veien hadde en lykkelig slutt med barn.
Vihar enda ikke vært gjennom utredning annet enn at jeg har vært hos gynegolog og fått ultralyd nedentil. Alt her så veldig bra ut, mtp egg osv. Men vet er ingen sikkerhet. Vi prøver en måned til nå så skal vi ta kontakt meg lege etter sommeren. Vi har Hausken i nærheten og derfor vurdert fertilitetstesten hos dem, men tror ikke vi har 70-80000 kr å bruke på IVF foreløpig. Kan skaffe om vi må men første omgang vil vi prøve offentlog de 3 forsøkene vi kan ha rett på om noe er galt.Er veien lik om det er kun han som er problemet feks?
Ser du har fått svar men, jeg og min samboer gikk via gynekolog siden vi ville av ikke bare nysgjerrighet, men om alt var bra på begge sidene. Jeg har vært jevnlig hos gynekolog uten at det har trengt å vøre noe, men lettere å snakke med samtidig som vanlig undersøkelse og har ikke vært noe galt med. Min samboer har det vært både og når det gjelder kvaliteten.
Da vi har vært et par ganger via gynekolog og det ikke har vært 100% bra om vi hadde vurdert henvisning.
Vi har ikke blitt henvist, men gynekologen sa at min samboer måtte ta blodprøve og jeg måtte det hvis jeg ikke tar feil. Så kom det til å være en ventetid som jeg ikke husker ca tiden, men hun nevnte at det kom til å bli litt / en del sprøyter på meg igjennom prossesen og at det kunne komme på ca. 20 000 kr.
Så vet ikke 100% hvordan prossesen er siden jeg ikke har gått igjennom det enn det vi har fått informasjon via gynekolog
Det var kanskje ikke helt svaret du ville ha men
Så tok utgangspunkt i den informasjonen vi har fått
Takk for svar, alle svar settes pris på i denne fasen prøver å få kontroll over det hele. Det krever mye energi og håper det ender godt for oss. Heldigvis er det mange de kan hjelpe, så håper viber en av dem. Og krysser fingrer og tær for dere.
Tusen takk for veldig bra svar og glad på dine vegne at den lange veien hadde en lykkelig slutt med barn.
Er veien lik om det er kun han som er problemet feks?
Ja, veien er helt lik om det også er en mannlig faktor. Du må gjennom alt det jeg fortalte om, kanskje noe enklere format da, men stimulering, egguthenting og innsett.
Alt avhenger jo av deres situasjon. Ville selvfølgelig startet offentlig. Vi gjorde også det.
