Var pappaen med på fødselen?

M

Moderator Heidi

Guest
Som jordmødre ser vi veldig forskjell på fedres reaksjoner i fødsel – akkurat som forskjellen er stor blant de fødende. Mange menn føler nok at de må være sterke for kvinnene sine denne dagen, og de fleste er riktig gode ti å hjelpe og støtte. Men noen menn trives ikke i et sykehusmiljø.

Les mamastorkbloggen her
 
Mannen var med meg, gjorde ikke så mye ut av seg de få timene det sto på. Men han ga meg en hånd å holde i, snakket meg igjennom de verste riene, knipset et par bilder, motiverte meg når han så hodet og gråt når vi fikk mirakelet vårt opp til oss ❤
Mens jeg lå med ctg før vi fikk føderom og valset om at dette var jævlig vondt, dette skulle jeg faenmeg ikke gjøre, minte han meg på at jeg ville jo gjøre dette naturlig. Da ropte jeg visst "hold kjeft" og da var'n stille æi stønn :p
 
Mannen var med meg, gjorde ikke så mye ut av seg de få timene det sto på. Men han ga meg en hånd å holde i, snakket meg igjennom de verste riene, knipset et par bilder, motiverte meg når han så hodet og gråt når vi fikk mirakelet vårt opp til oss ❤

Omtrent samme som hos oss :) Jeg var veldig konsentrert under riene, så jeg ga beskjed om at jeg ikke ville bli rørt eller snakket til akkurat mens de stod på.
Lille snuppen vår ble trillet avgårde til intensiven med en gang etter fødselen og jeg er så glad for at han da kunne bli med henne mens jeg lå igjen. Føltes mye tryggere at han var med siden jeg selv ikke kunne.
 
Omtrent samme som hos oss :) Jeg var veldig konsentrert under riene, så jeg ga beskjed om at jeg ikke ville bli rørt eller snakket til akkurat mens de stod på.
Lille snuppen vår ble trillet avgårde til intensiven med en gang etter fødselen og jeg er så glad for at han da kunne bli med henne mens jeg lå igjen. Føltes mye tryggere at han var med siden jeg selv ikke kunne.

Vår gutt ble kjørt på intensiven dagen etter fødsel, og jeg var så febersyk at de ville ikke ha meg inn der (naturlig nok) og da satt pappaen der i 3 døgn og passet på til jeg ble frisk ❤
 
Jeg hadde aldri klart den fødselen min uten mannen. Han var en god støtte hele veien- men mest under keisersnittet når jeg gråt fordi jeg var så redd. Det at han klarte å få meg til å føle meg trygg før de startet, er noe av det største han har gjort for meg- og det er ingen andre som hadde klart det.
 
Ja, han var med. Og det er jeg kjempe takknemlig for :) han passet godt på meg, var bokstaveligtalt støtten min og hjalp meg med pustingen (jeg hadde en tendens til å holde pusten når jeg fikk vondt, istedenfor å jobbe meg gjennom med hjelp av pusting).
 
Ja han var med! Heldigvis for det ❤️hadde ikke klart meg uten han. Støttende, motiverende, ivrig, god, snill og hjelpsom under fødselen ❤️
 
Mannen var med, og heldigvis for det! Fødselen startet så brått og var veldig intens de få timene den stod på, så han har vært en enorm hjelp for meg da jeg hadde behov for å gå igjennom hendelsene steg for steg i ettertid. Utrolig mye jeg hadde "glemt", ikke fått med meg eller blandet sammen, så han hjalp med å få et "klart" bilde, om dere forstår. Og så ble lillegull tatt ut for en sjekk av lege en liten stund etter fødselen. Han var heldigvis ikke borte i mer enn 5-6 minutter, men mannen var med han da og da vet jeg også hva som skjedde med babyen min i de minuttene jeg ikke så han.
Under selve fødselen så husker jeg at han holdt meg i hånda, strøk en kald klut over panna mi og prøvde oppmuntre meg til å holde ut :) Og han klippet navlestrengen, selv om han egentlig hadde sagt at han ikke hadde veldig lyst til det. Jeg tror han var litt overveldet over hva jeg hadde vært igjennom, så han følte nok at han måtte bidra med noe :p skjønne mann ❤️
 
Ja :)
Har han ikke vært med så hadde det blitt litt ensomt inne på fødestua.
Jormødnene er ikke der så ofte :p
Så kjekt å ha noen å snakke med selv om det bare tar 3 timer ;)
 
Jeg parkerte han i et hjørne med beskjed om å holde kjeft, det klarte han utmerket Jeg og lystkassen jobbet oss igjennom riene, så kom han og hjalp meg når pressriene kom for da hjalp ikke lystgassen lengre.
 
Han var med, holdt meg i hånda og gråt med meg når lillemor var ute <3
 
Ja :)
Har han ikke vært med så hadde det blitt litt ensomt inne på fødestua.
Jormødnene er ikke der så ofte :p
Så kjekt å ha noen å snakke med selv om det bare tar 3 timer ;)
Jordmor var med meg hele tida, forlot kun rommet for å hente varm rispose jeg kunne ha i ryggen.
 
Ja mannen var der. Vi hadde KS og jeg vet han var veldig nervøs før operasjonen. Men han klarte seg igjennom hele greia uten og vise at han holdt på å besvime hehe
 
Yup, han var med meg hele 3 dager fra igangsettning på mandag til KS på onsdag. Han var stor støtte til meg og er fortsatt :) Beste pappa til min lille gutt!
 
Han var med hele tiden som en veldig god støtte. Holdt meg i hånda, beroliget meg og minnet meg om målet i enden, og gråt av stolthet og glede sammen med meg <3 så glad for at vi har fått oppleve dette sammen to ganger :)
 
Jordmor var med meg hele tida, forlot kun rommet for å hente varm rispose jeg kunne ha i ryggen.
Nei begge gangene har de vært mye ute av rommet. Husker ikke hvordan de så ut engang :p

Her var også jordmor mye ute, hun trodde fødselen kom til å ta laaaang tid siden jeg kun hadde 3cm åpning. Men hun var vel inne konstant fra 5cm til ungen var ute (2t). Var heller den stakkars barnepleieren som måtte fly inn og ut å hente greier :p
 
Ja, mamma2 var med under hele fødselen :) selv om hun fryktet på forhånd at det skulle bli for sterk kost for henne, så endte det med at hun klippet navlestrengen og stelte sønnen vår først <3 veldig glad for at hun var med!
 
Back
Topp