Diskuterte keisersnitt og sövnproblematikk.
Min bakgrunn for å önske ks i utgangspunktet er av fysiske og psykiske grunner. Skal ikke gå for dypt inn på de psykiske, men jeg har pga en töff barndom i et annet land för adopsjon til norge da jeg var 10, masse komplekser og baggasje.
De fysiske årsakene er vulvodoni (smerter i hufsetufsa). Dette eksisterte för forrige födsel, men ble veldig mye värre etter födselen. De ble nödt å klippe ganske mye, og det gikk i tillegg infeksjon i det som ikke ble behandlet fort nok, og dette er trolig grunnen.
Jeg var livredd for at dette skal skje igjen. Jeg vet jeg hadde den "perfekte" födsel sett med medisinske öyne, selvom ungen var stjernekikker gikk det i rett tempo, så jeg VET jo at födsel nummer to med stor sannsynligvis vil bli enda mer "perfekt", likevel har jeg altså sett frem til neste födsel med stor angst.
Jeg har byttet sykehus, og har fått tidenes koseligste lege. Vi gikk igjennom forrige födsel sammen via journalen. Da fikk jeg vite for förste gang at de måtte klippe sist fordi barnets hjerterytme sank såpass at de ikke hadde tid til å la det gå naturlig, og siden hun allrede var så langt ute var det det kjappeste i valget mellom epistomi og ks.
Skjönner de ikke sa noe der og da, men hvorfor sa de ikke noe etterpå?? Det gikk jo bra, jenta er fin og frisk, men litt opprörende å få vite spnt så lenge etterpå..
Jeg får ikke gjort noe med psyken, men jeg har fått garantert god oppfölging på de fysiske problemene etter födsel, så etter mye tenking har jeg takket nei til KS, og det föles bra. Tyngst veier det at man ikke kan löfte noe etter ks på 6 uker, og jeg savner virkelig å löfte, kose og herje med jentungen, så da får jeg bare bite tenna sammen og tenke på hvor fint det skal bli å endelig ha kapasitet til henne igjen.
Legen min sa nå også at hun trodde dette barnet også kom til å komme tidlig, så håper hun har rett og at jeg slipper å gå veldig langt over termin (på grunn av sövnproblemene). Har 3 cm åpning, og babyen ligger rett vei, men han presser ikke så veldig nedover ennå, så har ikke for höye forhåpninger.
Skal pröve sövnmedisin nå også.. litt skeptisk til det, men må man så må man.. funker det ikke blir jeg lagt inn.
Ikke helt 100% sikker på hvor jeg ville med dette innlegget, men det var godt å få formulert det og ventilert litt
Min bakgrunn for å önske ks i utgangspunktet er av fysiske og psykiske grunner. Skal ikke gå for dypt inn på de psykiske, men jeg har pga en töff barndom i et annet land för adopsjon til norge da jeg var 10, masse komplekser og baggasje.
De fysiske årsakene er vulvodoni (smerter i hufsetufsa). Dette eksisterte för forrige födsel, men ble veldig mye värre etter födselen. De ble nödt å klippe ganske mye, og det gikk i tillegg infeksjon i det som ikke ble behandlet fort nok, og dette er trolig grunnen.
Jeg var livredd for at dette skal skje igjen. Jeg vet jeg hadde den "perfekte" födsel sett med medisinske öyne, selvom ungen var stjernekikker gikk det i rett tempo, så jeg VET jo at födsel nummer to med stor sannsynligvis vil bli enda mer "perfekt", likevel har jeg altså sett frem til neste födsel med stor angst.
Jeg har byttet sykehus, og har fått tidenes koseligste lege. Vi gikk igjennom forrige födsel sammen via journalen. Da fikk jeg vite for förste gang at de måtte klippe sist fordi barnets hjerterytme sank såpass at de ikke hadde tid til å la det gå naturlig, og siden hun allrede var så langt ute var det det kjappeste i valget mellom epistomi og ks.
Skjönner de ikke sa noe der og da, men hvorfor sa de ikke noe etterpå?? Det gikk jo bra, jenta er fin og frisk, men litt opprörende å få vite spnt så lenge etterpå..
Jeg får ikke gjort noe med psyken, men jeg har fått garantert god oppfölging på de fysiske problemene etter födsel, så etter mye tenking har jeg takket nei til KS, og det föles bra. Tyngst veier det at man ikke kan löfte noe etter ks på 6 uker, og jeg savner virkelig å löfte, kose og herje med jentungen, så da får jeg bare bite tenna sammen og tenke på hvor fint det skal bli å endelig ha kapasitet til henne igjen.
Legen min sa nå også at hun trodde dette barnet også kom til å komme tidlig, så håper hun har rett og at jeg slipper å gå veldig langt over termin (på grunn av sövnproblemene). Har 3 cm åpning, og babyen ligger rett vei, men han presser ikke så veldig nedover ennå, så har ikke for höye forhåpninger.
Skal pröve sövnmedisin nå også.. litt skeptisk til det, men må man så må man.. funker det ikke blir jeg lagt inn.
Ikke helt 100% sikker på hvor jeg ville med dette innlegget, men det var godt å få formulert det og ventilert litt
