Lilleknøtten
Andre møte med forumet
Hei på dere.. :)
lenge siden sist.. har ikke vært innom her siden jeg ble alenemor for halvannet år siden.. men veldig koselig å se det fortsatt er tråder i forumet fra dere andre ;)
saken er... jeg har alltid vært konsekvent ved leggetid.. selv når lille knøtten min var baby, sov han alltid i sin egen seng, og ved faste tider.. også når jeg ble alene med han, kunne han holde det gående i tiiiimer midt på natten for han absolutt skulle sove i min seng. men så gav d seg.. etter myyyye strev..
men nå... i en alder an 2.5 år kommer er det ikke det store problemet at han kommer inn lenger...selv om det hender inni mellom... men når han skal legge seg.. da er det myye strev til tider..
jeg har prøvd å følge han rolig til sengen uten å kommentere noe når han kommer ned trappene.... jeg har prøvd å kjefte (noe som jeg vet ikke funker i lengden)... jeg har prøvt å ta tutt, bil å musikk fra han...
ikveld var han helt umulig igjen, og da jeg etter leeenge kamp spurte om han ville sove i garasjen så sa han jah og smilte tiil meg som en skikkelig optismit... nå går jeg snart tom for ideer ved legging. Han roer seg etter en stund men som regel må jeg jobbe lenge for at han skal holde sengen til han sovner... selv om han er stuptrøtt...
har noen det samme problemet? og hvar gjør dere når barnet kommer spaserende inn i stuen etter leggetid og smiler som en sjarmør og er blid som en lerke??
lenge siden sist.. har ikke vært innom her siden jeg ble alenemor for halvannet år siden.. men veldig koselig å se det fortsatt er tråder i forumet fra dere andre ;)
saken er... jeg har alltid vært konsekvent ved leggetid.. selv når lille knøtten min var baby, sov han alltid i sin egen seng, og ved faste tider.. også når jeg ble alene med han, kunne han holde det gående i tiiiimer midt på natten for han absolutt skulle sove i min seng. men så gav d seg.. etter myyyye strev..
men nå... i en alder an 2.5 år kommer er det ikke det store problemet at han kommer inn lenger...selv om det hender inni mellom... men når han skal legge seg.. da er det myye strev til tider..
jeg har prøvd å følge han rolig til sengen uten å kommentere noe når han kommer ned trappene.... jeg har prøvd å kjefte (noe som jeg vet ikke funker i lengden)... jeg har prøvt å ta tutt, bil å musikk fra han...
ikveld var han helt umulig igjen, og da jeg etter leeenge kamp spurte om han ville sove i garasjen så sa han jah og smilte tiil meg som en skikkelig optismit... nå går jeg snart tom for ideer ved legging. Han roer seg etter en stund men som regel må jeg jobbe lenge for at han skal holde sengen til han sovner... selv om han er stuptrøtt...
har noen det samme problemet? og hvar gjør dere når barnet kommer spaserende inn i stuen etter leggetid og smiler som en sjarmør og er blid som en lerke??