Lurer bare på om noen har noe råd erfaring å komme med her. Er snart to år siden d ble slutt mellom meg og eksen. Har to barn sammen på 4 og 6. Har de 50/50. I hans uke nekter han meg å se på fotballtrening / kamp nekter å la de snakke med meg på telefon og alt er helt delt. I hans uke er jeg ikke mor i hans øyne. Når jeg har ungene er d ingenting jeg ønsker mer enn at han også kommer å ser på fotballen for eksempel for vet at ungene ville likt d osv. Han truer meg dersom eg viser meg på fotball banen for eksempel at eg ikke har sett han sint ennå og at eg får se ka som skjer viss eg vise meg osv. Hsr eg Någe rettigheter her? Har han lov ? Eg e så lei og frustrert.
Vanskelige eks samboer/barnefaren
- Trådstarter Timmy
- Opprettet
Ta deg en tur på familievernkontoret.
Såvidt jeg vet er Norge et fritt land, og man kan bevege seg hvor man vil, hvertfall på slike steder. Jeg hadde nok møtt opp bare på faen, for å vise at "hei, kom ikke her å tro du er sjef"! Gjør han deg noe, eller blir sint så ungene ser det, så er det mer enn nok til at han ikke burde ha barna alene.
Såvidt jeg vet er Norge et fritt land, og man kan bevege seg hvor man vil, hvertfall på slike steder. Jeg hadde nok møtt opp bare på faen, for å vise at "hei, kom ikke her å tro du er sjef"! Gjør han deg noe, eller blir sint så ungene ser det, så er det mer enn nok til at han ikke burde ha barna alene.
Høres ut som trusler 
huff!! Mest sannsynlig er han bare en dust, men å si "se hva som skjer hvis du viser deg på fotballbanen" liksom..?? Ufint! Tar du opp fordelingsordningen så kan det godt hende du får medhold på mer omsorg hvis de mener det er det beste for barnet.
huff!! Mest sannsynlig er han bare en dust, men å si "se hva som skjer hvis du viser deg på fotballbanen" liksom..?? Ufint! Tar du opp fordelingsordningen så kan det godt hende du får medhold på mer omsorg hvis de mener det er det beste for barnet.Han tar null kontakt med barna når eg har de. Etter hans ønske. Ungene får av meg ringe han dersom de vil og Jeg ønsker han skal være med på fellesting ungene har. Han er så sykt oppsatt på denne delingen men jeg er da søren meg mor også i hans uker! Og det er ikke snakk om at eg prøver å trenge meg på osv. Jeg vil bare ha d slik at jeg kan komme på en fptball trening selv om de er hos han. Jeg ønsker at når d er et eller annet sosialt i bhg /skole at vi begge kan komme. Ikke bare den som har de den uka. For meg er d heilt feil . Skal ringe familievernkontoret ja. Han er helt låst. Og er en helt annen person blant andre . Alle syns han er så sinnsykt Kjekk og grei! Heldigvis har eg spart på meldingene og truslene han har sendt meg!
Sånt skal du ikke finne deg i...du er da barnas mor selv om de er hos far?!
Forsåvidt trodde jeg at en 50/50-løsning krever at mor og far samarbeider godt? Synes da ikke far samarbeider spesielt bra her..
Forsåvidt trodde jeg at en 50/50-løsning krever at mor og far samarbeider godt? Synes da ikke far samarbeider spesielt bra her..
Han har ikke lov til dette. Gi han beskjed om at han ikke kan nekte deg og hvis han ikke slutter så anmelder du han for trusler. Gjerne ta opp truslene.
Er det noe grunn til at han vil ha ungene for seg selv? Feks at barna foretrekker deg og at han føler du forhindrer samvær mellom dem når du er tilstede?
Er det noe grunn til at han vil ha ungene for seg selv? Feks at barna foretrekker deg og at han føler du forhindrer samvær mellom dem når du er tilstede?
Last edited:
Som stemor tenker jeg på, hvordan er barna om du er der? Minste bonusjenta her gråter og gråter om mor kommer innom med glemte klær å lignende og hun eelsker pappan sin men er veldig mammadalt. Det er veldig veldig vondt for far i huset å se hvor lei seg hun blir for å ikke få bli med mor. Så hvis situasjonen er slik, så forstår jeg det desverre. Jeg er på den andre siden å ser smerten til far i situasjonen.
Ikke quote. Jeg ønsker å fjerne dette etterhvert
Ikke quote. Jeg ønsker å fjerne dette etterhvert
Tone-mor
Betatt av forumet
Jeg jobber i barnevernet og vi ser dessverre situasjoner som dette hele tiden. De ender ofte opp på vårt kontor etter en tid fordi mor og far ikke klarer å samarbeide. I de fleste tilfeller anbefaler vi at mor og far samarbeider om det som skaper minst konflikt. Hvis det skaper minst konflikt å gå på hver sine ting i "sine" uker så anbefaler vi det. Barne har ikke godt av å se at far eller mor, av og til begge, blir frustrert av å se hverandre på fotballrening. Da er det faktisk bedre for barnet at den ene er der. Barn forstår veldig mye og en kan forklare til barna at når de er hos mor/far så er det den personen som føler på de gitte tingene.
Vi ser også flere ganger at ting endrer seg med tiden, og foreldre får bedre forhold etterhvert. Du kan si til barnefaren at du veldig gjerne vil delta på ting som foregår også i hans uker, men at du respekterer at han føler det annerledes. Du kan si at du for nå innfinner deg med det, men at du ønsker å diskutere det med han igjen om en tid og håper at han kan tenke over det og prøve å se ting fra din side.
Alle forstår at det er fortvilende å gå glipp av ting i barnas liv, men dessverre så blir det noen ganger slik.
Vi ser også flere ganger at ting endrer seg med tiden, og foreldre får bedre forhold etterhvert. Du kan si til barnefaren at du veldig gjerne vil delta på ting som foregår også i hans uker, men at du respekterer at han føler det annerledes. Du kan si at du for nå innfinner deg med det, men at du ønsker å diskutere det med han igjen om en tid og håper at han kan tenke over det og prøve å se ting fra din side.
Alle forstår at det er fortvilende å gå glipp av ting i barnas liv, men dessverre så blir det noen ganger slik.
Jeg kan forstå hvis din eks ikke vil ha seg der under vanlige fotballtreninger og det som skjer ukentlig, kamper og spesielle ting på skole/ barnehage mener jeg er annerledes, og der bør begge kunne stille...
Jeg synes man bør være voksen nok til å kunne samarbeide. Ikke bare la foreldrene unngå konflikter som forslått over her, men faktisk stille krav til at de må finne løsninger og opptre sivilisert. Velkommen til den voksne verden og i rollen som forelder der du setter deg selv til side for barna. Skal en part backe ut hvis den andre truer henne? Nei det blir helt feil.
At barna må ha to forskjellige liv synes jeg er egoistisk. Om samarbeidet ikke er bra så frarådes 50/50. Dersom et barn lever "to liv" så må det være en sammenheng mellom de to livene, ikke to separate.
At barna må ha to forskjellige liv synes jeg er egoistisk. Om samarbeidet ikke er bra så frarådes 50/50. Dersom et barn lever "to liv" så må det være en sammenheng mellom de to livene, ikke to separate.
Tone-mor
Betatt av forumet
Det er nok lettere sagt en gjort faktisk, selvfølgelig oppfordres alle foreldre til å samarbeide på en positiv måte for barna. Men dessverre så er det ikke alle som klarer det. Tross utallige veiledningstimer, råd og prøveperioder. Mener ikke hun skal bakke ut fordi han truer henne, trusler må leveres til politiet da det er lovbrudd og totalt uakseptebelt. Møte med familievernkontoret for å få inn en tredjepart i samtalen er nevnt tidligere så derfor påpekte jeg ikke dette igjen. Jeg regner med mor her gjør de tiltak hun mener er best for barna sine. Vi kjenner jo ikke historien i sin helhet. Men det er alltid to sider av en sak. Som foreldre kreves det også at man av og til ikke oppsøker større konflikter enn nødvendig. Så hvis det å delta på hver sine ting skaper mer ro, så blir det det beste alternativet. At den ene parten skal diktere hva den andre ksal gjøre blir ikke riktig, man må inngå kompromisser fra begge sider. Det betyr at det må svelges en del kameler underveis.
Det er ingen samværsordninger som anbefales hvis mor og far ikke samarbeider, det er like stor belastning for barna om mor og far krangler om en 50/50 løsning enn om de krangler om at far henter i helger. Man kan også risikere at barnet opplever oftere konflikter ved mye kontakt mellom mor og far. Det er dessverre et faktum at de fleste foreldre i en samlivskrise setter seg selv foran barna. Både når det gjelder hvem som skal ha barna, hvor barna skal bo og spesielt om mor og far fortsatt har masse følelser involvert seg i mellom etter bruddet. Sinne, frustrasjon, depresjon, sorg - alle deler er ting som tar kontroll på vurderingsevnene våre og en gjør lettere feil. Noen klarer denne oppgaven bra, andre mindre bra. Det blir for lett å si at man skal ta seg sammen og handle annerledes. Som regel så ser en ikke seg selv i det lyset at en vil endre seg, en ser bare motparten og vil den skal endre seg.
Som jeg skrev i første innlegg så kan det være en grunn til fars ønsker, så skjønner at det er to sider i en sak.
Det er spesielt lagt vekt på godt samarbeid ved 50/50 ja - det krever mye mer av foreldrene enn feks 70/30. Jeg synes det er bedre at en forelder får mindre samvær om h*n ikke klarer å samarbeide enn at ungene skal leve et dobbeltliv. Jeg synes ikke det er rettferdig for ungene at foreldrene skal "få lov" av barnevernet til å ikke legge seg selv til side. Synes det tar mer hensyn til foreldrenes vanskelige situasjon enn barnas.
Jeg tenker at om mor "overtar" samværet i fars uker med å møte opp flere ganger i uken el så skjønner jeg det. Men foreldrene bør godta at den andre forelderen stiller opp på spesielle ting som kamper og avslutninger ol. Hvorfor i pokker skal ikke barn av skilte foreldre få lov å ha begge foreldrene tilstede? Men da må nesten ts gi oss litt mer kjøtt på benet av hva det handler om. Men på generelt grunnlag å unngå kontakt mellom to personer når en slik samværsordning krever god kommunikasjon, da er ikke det rette ordningen for barna synes jeg.
Tenk å være 4 (!!!) år, og annenhver uke er mamma helt forbudt område.. Jeg er så drittlei av å lese om sånne fordømt egoistiske foreldre som OVERHODET ikke tenker på annet enn seg selv!
Tone-mor
Betatt av forumet
Det er ingen lett situasjon uansett tror jeg. Det beste er selvfølgelig at foreldrene tar seg selv i nakken og skjerper seg slik at kommunikasjonen blir bra fra begge sider. Men som jeg nevnte tidligere det er alltid lettere sagt enn gjort. Når slike saker kommer til barnevernet har det ofte gått svært langt, og det er kommet en bekymringsmelding fra en av partene eller fra en tredjepart i barnets liv som barnehage, besteforeldre, venner e.l. Slik jeg forstår det har det ikke gått så langt i saken over her. Men trusler far kommer med må tas på alvor hvis det går på det som innebærer ulovlige trusler om liv og helse.
Det er litt naivt å tro at en 50/50 ordning krever mer samarbeid enn en 70/30 ordning. Det krever planlegging og god kontakt mellom foreldrene uansett. Håper uansett det løser seg for trådstarter og at hun finner metoder som fungerer i kommunikasjon med sin eks.
Det er litt naivt å tro at en 50/50 ordning krever mer samarbeid enn en 70/30 ordning. Det krever planlegging og god kontakt mellom foreldrene uansett. Håper uansett det løser seg for trådstarter og at hun finner metoder som fungerer i kommunikasjon med sin eks.
Amen! Og hvis man ikke er voksen nok til å samarbeide, er man ikke voksen nok til å ha ansvar for barn.. I min verden har barnevernet skiftet navn til foreldrevernet..
Når jeg snakker med han om dette dreier det seg om at når han har barna skal de ha fullt fokus på han og ha d stabilt og bare være med han. Jeg får ikke vise meg på en fotball kamp fordi barna da ser meg??!! Jeg har my samboer vært sammen over ett år nå. Barna har kjempego kontakt med han og virkelig elsker å være med ham. De ønsker at han også kommer å ser på f.eks en kamp. Jeg sjønner at dette kam være vanskelig for min eks og har derfor respektert hans ønsker å ikke vist meg i hans uker i over ett år nå. Men nå syns jeg han må begynne å komme over d og fokusere på hva ungene ønsker istedenfor hva han ønsker. D er sikkert naivt av meg å tro at både barnefaren meg og stefar kan stå på sidelinjen å heie. Men fy søren så fornøyd gutten min ville vært!
Men å være fire år å gråte i timesvis og aldri falle til ro etter mor har dratt hver gang hun kommer innom med glemte klær eller lignende er bedre for barnet? Når dette aldri er et problem så lenge barnet er med far den uken som de er vandt med? Vi må alle her huske at både barn og foreldre er forskjellige. Kjenner jeg er veldig uenig med flere som kommenterer sånne saker som mener at alt er svart eller hvit. Alle situasjoner er forskjellig og ikke en løsning er bestandig den beste for alle.