Vanskelige dager...

[Toneliza]

Det har vært noen harde dager, både pga at jeg er så dårlig og fordi det er noe som tærer på psyken...
Sist jeg ble gravid var det heller ikke helt planlagt, men det var farens første barn og han gledet seg veldig over det -og den støtten hjalp meg gjennom de verste stundene i graviditeten. Denne gangen er det ikke helt slik. Selv om vi ble enige om å beholde barnet, så merkes det godt at han ikke har den samme begeistringen som sist.
Ja, han hjelper til hjemme, men det er så tydelig at han synes det er besværlig og det er ikke så god stemning. 
Vi snakket heldigvis om det i morges, ikke at det forandrer saken, men jeg måtte få fortalt at dette er vanskelig for meg å gjennomføre uten noe støtte... det er jo såvidt jeg klarer å se noen mening i det selv.

 

[Babylykke81]

Huff, dette hørtes ikke noe hyggelig ut...
Jeg håper at dere har god nok kommunikasjon til å løse det hjemme gjennom samtaler. Hvis ikke er det nok en idè å enten ta et møte med lege, jordmor eller familieterapeut. Det er fortsatt lenge igjen av svangerskapet og vi som bærer barnet trenger virkelig all støtte vi kan få, spesielt når formen er så dårlig. Er nok viktig også å få opp entusiasmen/gleden underveis for å unngå fødselsdepresjon?
Ønsker dere masse lykke til. Håper det løser seg på en god måte.
Et barn er jo en velsignelse, men det er nok viktig at begge kan vise glede over det og at dere støtter hverandre.

 

[Engel]

Hørtes ikke mye godt ut å ha det slik nei:( Men er bra du har tatt det opp, slik han hvertfall vet. Kanskje dte er mye å innhente seg for han også, mye tanker og inntrykk for dere begge som skal bearbeides ettersom det ikke var planlagt. Dere gjør det lurt i å sette av tid å snakke om det. Snakk om alt det positive og koselige som vil skje:) Bruk litt ironi innover det. Du skal se at med tiden blir dette bedre, er jeg sikker på.

Sender deg en stor klem

 

[Toneliza]

Takk for oppmuntrende og støttende ord <3 
Det har gått mye bedre i dag etter i fikk snakket og formen er mye bedre også. I tillegg fikk vi besøk av en venninne med hennes tre mnd gamle nydelige baby som jeg har bysset i søvn i dag. Det hjelper på motivasjonen :-)
Det skal nok gå bra dette her...
Skal få snakket med noen hvis den dårlige følelsen kommer tilbake ja.

 

[Babylykke81]

---

Toneliza skrev:

Takk for oppmuntrende og støttende ord <3 
Det har gått mye bedre i dag etter i fikk snakket og formen er mye bedre også. I tillegg fikk vi besøk av en venninne med hennes tre mnd gamle nydelige baby som jeg har bysset i søvn i dag. Det hjelper på motivasjonen :-)
Det skal nok gå bra dette her...
Skal få snakket med noen hvis den dårlige følelsen kommer tilbake ja.

---

Godt å høre at det går bedre :0)
Også er det jo fint at man har 9 mnd å forberede seg på, hehe :0) Stor klem

 

[Piñata]

Leit at du føler det sånn... Men hvis det er noen trøst, så merker jeg tilogmed selv at det ikke er like altoppslukende denne gangen som første gangen. Nå er liksom ingenting "nytt" og spennende, pluss at vi har småen fra før som opptar all tid. 
Men det bedrer seg nok etterhvert skal du se :)

 

[~Blikk~]

Sender over en klem og håper dere finner gleden, sammen!  Er ikke lett når man føler det sånn, så bra at dere har fått snakket om det. Håper støtten blir bedre og at det blir letter for han å gi støtte etter ting blir litt mer konkret med spark, stormage og alt som kommer etterhvert.