Tidabæibi sin mamma
Elsker forumet
Hei dere! Tenkte å spørre noen som har barn fra før. Min venninne har tre barn, de to minste er veldig søte og veloppdragne, den største derimot er helt umulig. Det er nesten sånn at vi ikke vil invitere dem hit pga av ham. Jeg er veldig glad i min venninne og min mann er veldig glad i mannen hennes, de er nærme oss på alle mulige måter, vi feirer de fleste høytider sammen. Vi kan jo ikke la være å invitere den største gutten.
Jeg fatter ikke hvordan et barn kan bli sånn. Kan ikke huske at broren min eller søstrene mine har oppført seg på den måten i det hele tatt, eller kusinene eller fetterne mine for den saks skyld. Alt han sier er slemme ting, hvis vi kommer ditt sier han: gå hjem, vi vil ikke ha besøk av deg, du har stygge klær, ikke rør tingene våre, norske folk får ikke spise vår mat (de er ikke etniske norske), du kan ikke sitte i sofaen vår, norske folk kan ikke være gifte med ikke-norske etc etc (min mann er ikke norsk). Hvis de kommer til oss er det samme greia, dere har stygge ting, jeg vil ikke spise norsk kjøtt, æsj det er stygge kaker, du kan ingenting, du er stygg og tykk etc etc. Hvis han er med andre barn sier han, du har ingen familie som er glad i deg, tror du at du har pyntet deg i dag? det var stygg kjole. Og sånn fortsetter det i det uendelige.
Hverken jeg eller mannen min skjønner hvor han får det fra i det hele tatt. Jeg kan ikke skjønne at foreldrene hans ville sagt så rasistiske ting når ikke vi er der. Jeg aner ikke hvorfor han er sånn. Ikke nok med alt det stygge han sier, han skal hele tiden plukke på ting og skru av og på ting. Jeg holdt på å lage lammesteik her om dagen da de var her og han guffa opp temperaturen og trykka på grilling, heldigvis så jeg det. Han skrur av og på dataen, stjeler penger og stikker hull på pynten min på juletreet. Sprayer rundt med parfymene mine og strør kaker i teppet.
Jeg klarer rett og slett ikke være tålmodig med ham lengre, jeg syns han er en fæl unge. Hva kan man egentlig gjøre med sånne? Ettersom jeg har forstått så er han snill i barnehagen og gjør som de voksne sier der, men når han kommer hjem så vil han ikke høre på noen. Venninnen min var gift før, men den forrige mannen stakk av og flytta fra Norge etter at gutten ble født. Den lille gutten har ingen kontakt med sin far. Venninnen min har giftet seg på nytt og de har fått to barn, den eldste kaller den nye mannen for pappa. Min teori er at venninnen min har skjemt ham bort pga dårlig samvittighet. Men man kan jo ikke la ham gjøre som han vil selv om det er synd på ham som har en slik biologisk far.
Jeg syns ikke det skal fortsette sånn. Jeg vet ikke om sånne skitunger vokser det fra seg...
Hilsen fra Bæibi!
Jeg fatter ikke hvordan et barn kan bli sånn. Kan ikke huske at broren min eller søstrene mine har oppført seg på den måten i det hele tatt, eller kusinene eller fetterne mine for den saks skyld. Alt han sier er slemme ting, hvis vi kommer ditt sier han: gå hjem, vi vil ikke ha besøk av deg, du har stygge klær, ikke rør tingene våre, norske folk får ikke spise vår mat (de er ikke etniske norske), du kan ikke sitte i sofaen vår, norske folk kan ikke være gifte med ikke-norske etc etc (min mann er ikke norsk). Hvis de kommer til oss er det samme greia, dere har stygge ting, jeg vil ikke spise norsk kjøtt, æsj det er stygge kaker, du kan ingenting, du er stygg og tykk etc etc. Hvis han er med andre barn sier han, du har ingen familie som er glad i deg, tror du at du har pyntet deg i dag? det var stygg kjole. Og sånn fortsetter det i det uendelige.
Hverken jeg eller mannen min skjønner hvor han får det fra i det hele tatt. Jeg kan ikke skjønne at foreldrene hans ville sagt så rasistiske ting når ikke vi er der. Jeg aner ikke hvorfor han er sånn. Ikke nok med alt det stygge han sier, han skal hele tiden plukke på ting og skru av og på ting. Jeg holdt på å lage lammesteik her om dagen da de var her og han guffa opp temperaturen og trykka på grilling, heldigvis så jeg det. Han skrur av og på dataen, stjeler penger og stikker hull på pynten min på juletreet. Sprayer rundt med parfymene mine og strør kaker i teppet.
Jeg klarer rett og slett ikke være tålmodig med ham lengre, jeg syns han er en fæl unge. Hva kan man egentlig gjøre med sånne? Ettersom jeg har forstått så er han snill i barnehagen og gjør som de voksne sier der, men når han kommer hjem så vil han ikke høre på noen. Venninnen min var gift før, men den forrige mannen stakk av og flytta fra Norge etter at gutten ble født. Den lille gutten har ingen kontakt med sin far. Venninnen min har giftet seg på nytt og de har fått to barn, den eldste kaller den nye mannen for pappa. Min teori er at venninnen min har skjemt ham bort pga dårlig samvittighet. Men man kan jo ikke la ham gjøre som han vil selv om det er synd på ham som har en slik biologisk far.
Jeg syns ikke det skal fortsette sånn. Jeg vet ikke om sånne skitunger vokser det fra seg...
Hilsen fra Bæibi!
