Vanskelig tema.. *lang*

wanna.be.a.mum

wanna.be.a.mum

Glad i forumet
Jeg har ennå ikke kjent noen glede over denne graviditeten. Har mistet 5 ganger. Første gangen testen lyste gravid mot meg spratt tårene og jeg hylte av glede.. Jeg hadde en boblende følelse i meg hele tiden til jeg kom til uke 10 og mistet. Fikk da beskjed om at dette skjedde med mange, og at neste gang kom det helt sikkert til å gå bra.. Neste gang jeg ble gravid hadde jeg akkurat samme reaksjon.. over meg av begeistring ! Men sa mistet jeg..

De tre neste gangene følte jeg ingen glede, eller sorg, når jeg mistet. Ikke så mye sorg som jeg burde ihvertfall. Ble mer eller mindre likgylding.

Når vi var på siste ul i uke 8 og så en lite nurk inni der, så ble jeg lettet, men følte ikke glede.

Jeg lurer på om/når denne kommer, eller om kroppen beskytter seg selv og setter opp en mur helt frem til fødsel. Jeg kommer ikke til å være trygg før barnet er ute..

Noen andre som føler at de mangler følelsen av å være gravid, og mangler gleden ?

Må tilføye at barnet er VELDIG planlagt og SVÆRT ønsket.
 
Uff da, det må være kjedelig når du har det sånn. Er jo ikke rart når du har mistet så mange ganger, at du ikke tør å slippe gleden løs. Sikkert kroppen som beskytter seg mot dn smerten det er å miste. Jeg har ikke gjort det, så kan jo ikke si hvordan det føles, men hadde en stor bløding for noen uker siden og hadde det ikke godt fram til jeg visste at alt var bra.
 
Når du kommer litt lengre og blir tryggere på at dette går bra, så kan det jo hende det endrer seg. Spesielt når du begynner å kjenne den lille. Håpe det gjør det og at du klarere å nyte svangerskapet og kose deg med den voksende magen.
 
Jeg tror bare det har med historien din å gjøre. Jeg har selv prøvd i to år og mistet en gang. Jeg ble glad begge gangene testene ble positive, men ikke så glad som jeg burde vært. Engstelsen og bekymringen lå der med en gang. Det er ikke noe vi ønsker mer enn denne babyen og h*n vil bli elsket over alt[:)]
Men siden veien har vært så vond og lang går det liksom ikke helt opp at det nå skal være vår tur. Skuffelsene har vært så mange at man på en måte har gitt opp. Jeg merker mer og mer glede for hver uke som går, og har vel kanskje latt meg selv glede meg mer enn du har. Men jeg tror det kommer etter hvert. Tror det har noe med at jo mer man lar seg selv føle glede jo større blir fallet om det skulle gå galt. Man skjermer seg for det vonde en vet kan komme og som en virkelig har kjent på kroppen tidligere. Jeg ble veldig glad og lettet etter ul, men bekymringene kommer innimellom uansett. Må bare prøve å tenke positivt. Bekymringene for den lille vil være der hele livet. Før den kommer ut er man redd for SA, dødfødsel, noe skal være galt osv. De første mnd etter fødsel er det krybbedød, videre vil en alltid være engstelig for at noe skal skje med barnet. Selv når de blir voksne. Men man må bare ikke la disse tankene ta over. Selv om det er vanskelig. Jeg tror nok at gleden din kommer mer og mer etterhvert sammen med tryggheten. Det er sikkert bare redselen for at det skal gå galt som skygger over selv om du ikke lar deg kjenne så mye på følelsene. Det gjør rett og slett for vondt når man har ønsket dette så lenge.
Håper og tror du vil stråle og glede deg mer og mer ettersom det blir mer virkelig og håpet og troen på at dette går bra får slippe frem[:D]
 
Jeg mistet lillegutt i uke 21 sist gang (på september)... Denne gangen er jeg kjemperedd for at babyen ikke skal klare seg frem til fødselen.. da jeg var på UL i uke 9, så jeg hjertet og alt var bra... Men skal tilbake i uke 12 og i uke 15-16... for å sjekke skjellettet... kjenner at hvis det er bra, så er jeg fremdeles livredd for at det ikke skal gå bra...[:(] Kan liksom ikke tro at det skal gå bra med denne i 29 uker til....

Har "bare" mistet ett barn, men det er også ett barn for mye[:(]
 
Høres ut som det har en naturlig sammenheng med at man ikke slipper gleden helt til. Takk for svar jenter.
Til deg som har prøvd i 2 år og mistet en gang, masse lykke til denne gangen !Det går nok bra skal du se ! Er det ikke noe som heter at uflasken er oppbrukt ? [:)]

Lillesnille.. trist å høre om aborten i uke 21. Det er mitt største mareritt, og miste langt ut i svangerskapet. Har ikke mistet etter uke 10, og er glad for det. Forstår godt at du er nervøs. Bra du blir fulgt opp tett. Jeg tror det kommer et mirakel både hos deg og meg i oktober..[:)]

Lykke til jenter ! Dette MÅ gå bra !
 
ORIGINAL: wanna.be.a.mum

Høres ut som det har en naturlig sammenheng med at man ikke slipper gleden helt til. Takk for svar jenter.
Til deg som har prøvd i 2 år og mistet en gang, masse lykke til denne gangen !Det går nok bra skal du se ! Er det ikke noe som heter at uflasken er oppbrukt ? [:)]

Lillesnille.. trist å høre om aborten i uke 21. Det er mitt største mareritt, og miste langt ut i svangerskapet. Har ikke mistet etter uke 10, og er glad for det. Forstår godt at du er nervøs. Bra du blir fulgt opp tett. Jeg tror det kommer et mirakel både hos deg og meg i oktober..[:)]

Lykke til jenter ! Dette MÅ gå bra !



Ja, det SKAL gå bra[;)]
 
Kjenner meg igjen wanna.be.a.mum og missy_.
I sommer mistet jeg allerede i uke 6 (etter å ha prøvd ett år). Stor opptur for så en stor nedtur.
Da jeg endelig ble gravid på nyåret nå har jeg ikke vært like glad som sist. Går og er redd og engstelig nesten hele tiden.
Men å komme over uke 6 var jo litt gøy. Og nå i helgen har jeg fått senket skuldrene masse. Jeg har fortalt det til de fleste venner og familie nå (i morgen er jeg 12 uker på vei), og det er så mye smitsom glede i tilbakemeldingene jeg får :-) Det er godt med all støtten fra de rundt meg :-) Nå er det det i hvert fall. I prøvetiden ble jeg lei spørsmål og "masing" :-p
Lykke til jenter! Jeg X'r fingra for oss! :-)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp