Unnskyld meg, men ikke klare å gjøre noe ut av seg?
HVIS vedkommende sliter med sosial angst (som det kan høres ut som ut i fra den atferden du beskriver innledningsvis ) er det ikke bare å klare å gjøre noe ut av seg. Da er det lett å bli stående på sidelinjen og virke overlegen eller lite interessert , mens realiteten er at man ikke klarer å gjøre det man egentlig vet man bør gjøre - nemlig å mingle med de andre som er tilstede. Å vite hva man burde gjøre , samtidig som kroppen ikke klarer å lystre kan ikke være noen god følelse. Det er nødvendigvis ikke av betydning hvor vidt dette "bare" er kjente fjes, hyggelige folk, din familie osv. Har man sosial angst kan det å skulle småprate være en uoverkommelig barriere uavhengig av hvem som er tilstede, og da er det kanskje heller en tanke å stille seg spørsmålet 'hvem har det verst? Den som står der og vet hva man burde gjøre men ikke får det til, eller den(du?) som synes hun/de det gjelder fremstår som usympatiske og lite imøtekommende?'.
Dersom du synes dette er et veldig stort problem ville jeg snakket med den eller de det gjelder , uten å være forutinntatt . Prøv å spør om det er noe de synes er vanskelig og om det er noe du kan bidra med for å bedre situasjonen deres. Fortell hvordan du opplever disse sammenkomstene og at du gjerne vil at alle skal ha det fint i lag.
