Vanskelig med svigermor i selskaper etc.

H

høstmammaen

Betatt av forumet
Hva hadde dere gjort i disse situasjonenen?
Bare vil høre om det er meg som overreagerer, eller om det virkelig er noe å tenke på..
Vi har stort selskap og svigermor og ungen vår sin tante og grandtante står bare å ser på gjestene uten å ville hilse, når jeg sier dere må hilse på min bror dere ikke har møtt sier de at de ikke tørr og om ikke jeg kan hente han, (alle de andre har de møtt før). Er ikke det merkelig oppførsel på vegne av min familie?
Videre sitter de tre damene sammen uten å snakke med noen fordi de mener min familie tidligere ikke har tatt intiativ til å snakke med de???
Og når de skal snakke med ungen vår som er hennes barnebarn tar hun han fra de andre gjestene og tar han heller med ut på p-plassen??? Riktignok for å ta litt luft i selskapet med 30 stk., men jeg synes det var veldig unehagelig , barnefaren sa det var helt greit, men mener svigermor kunne sagt ifra at hun skulle bare låne han litt, hun tok han faktisk bare rett fra venninen min og lekekameraten hans på gulvet.
Jeg er så lei av de sin merkelig oppførsel. Vet ikke hva jeg skal gjøre, for om jeg sier noe truer hun med å bryte kontakten eller ta livet sitt.

Er flere slike situasjoner, jeg synes det er så leit at ungen vår skal vokse opp i en familie med så mye drama...
 
Hørtes litt merklig ut.. Men kanskje det ligger noe annet bak? Er de vanligvis "tilbaketrukne"?
 
Mirell skrev:
Hørtes litt merklig ut.. Men kanskje det ligger noe annet bak? Er de vanligvis "tilbaketrukne"?
Klikk for å utvide …
Vet ikke hva det skulle vært når de ikke kjenner noen. Bare sett de før i andre selskaper. Ikke normalt av voksne mennesker å sitte sånn alene og ikke ville hilse.
 
Angst? Alle er da ikke kjempe sosiale mennesker. Jeg hadde hatt store problemer med å hilse på 20 +- stykker jeg bare hadde sett andre steder..
 
89modellen skrev:
Vet ikke hva det skulle vært når de ikke kjenner noen. Bare sett de før i andre selskaper. Ikke normalt av voksne mennesker å sitte sånn alene og ikke ville hilse.
Klikk for å utvide …
jeg kjenner faktisk ett par som er sånn. De har en mild versjon av sosial angst.
De trekker seg til de personene de føler seg tryggest på. Å hilser/snakker ikke med folk de ikke kjenner uten at jeg eller noen andre sier. "Det er ok. Hils på denne personen"
 
Kanskje de sliter med noe psykisk? Er faktisk noen som sliter veldig med å bare komme seg ut sin egen dør. Og ikke alle som velger å stå frem akkurat heller om de sliter med det sosiale. Og det høres litt ut som de sliter litt.
 
Første som slår meg også er at de kan ha litt sosial angst. Både fordi de tydeligvis synes det er vanskelig å snakke med andre, samt at de føler seg 'ikke inkludert' av din familie.

Beste er kanskje å bare akseptere at de ikke har det så lett, og ikke se på dem med for harde øyne. Sikkert ikke så greit for dem heller å ha det sånn....
 
Jeg er forresten litt kjent med samme problemet. Svogeren min har sosial angst og takler ikke være sammen med for mange 'ukjente' over lengre tid. Han har vært gift med søsteren min i snart 15 år, men deltar nesten aldri i noen sosiale settinger med oss over lengre tid. Han kommer innom en liten halvtime på juleaften, eller en konfirmasjon osv.

I begynnelsen synes vi oppførselen hans bare var helt merkelig, fram til at det tydelig kom fram til hva som var problemet. Nå som vi skjønner det, godtar alle at han har det slik og setter pris på den tiden han faktisk takler å være med oss...
 
Tror det ligger ett eller annet der hun er misfornøyd med. Jeg ville satt meg ned med henne og best henne si ting rett ut hvis det er noe som plager henne med deg eller din familie. Jo det er merkelig oppførsel.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Kjenner flere stk som er sånn.. psykiske problemer/angst.
Mange av dem har i tillegg lav selvtillit .
 
Kanskje hun går på noe medisiner da? Husker ikke hva den heter men er et medikament som gjør deg likegyldig og litt sølv.
 
Med tanke på at reaksjonen på en alvorsprat er trusler om totalt brudd av kontakt eller selvmord, vil jeg vel si at dette lukter av psykiske problemer fremfor "gidder ikke gjøre en innsats".
For selv om det bare er et behov for å "lage drama", så er det verdt en diagnose når man er villig til å komme med selvmordstrusler for å få det til...
 
Jeg syns ikke det høres så merkelig ut.. kjipt ja, men tenker at de er flaue og sjenerte sånn at de faktisk ikke tørr..
 
Minerva skrev:
Med tanke på at reaksjonen på en alvorsprat er trusler om totalt brudd av kontakt eller selvmord, vil jeg vel si at dette lukter av psykiske problemer fremfor "gidder ikke gjøre en innsats".
For selv om det bare er et behov for å "lage drama", så er det verdt en diagnose når man er villig til å komme med selvmordstrusler for å få det til...
Klikk for å utvide …
Ja uansett veldig slitsomt å omgås for man blir jo redd for hva man kan si. Om man påpeker ting blir de jo snurt å snakker til andre om oss som ikke er der.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp