Hei. Har et barn på 5 år. Har hele livet vært litt ekstra sår og sensitiv, litt engstelig og veldig eksplosiv i følelsene sine, og lav smerteterskel. Mye energi og uro til tider. Kan få skikkelig raserianfall hvor hun sparker og slår, klarer ikke å kontrollere seg. Vi lar henne bare få det ut, da det ikke nytter å roe ned før hun er klar for det. Vi er der med henne, og har armene åpne hun er klar for det.
Hun kan bli lei seg/sint fordi ostebiten ble ødelagt eller fordi lillesøster ikke vil sitte på fanget feks.
Hun er veldig sosial og har mange venner. Men det kan være vanskelig hvis de er flere som leker og de andre vil noe annet enn henne. Hun kan begynne å gråte eller bli sint. Men leker stort sett fint.
Det kan være vanskelig å få henne til å følge en beskjed. Tøyer og tøyer grensene.
Dette er slik vi opplever henne som foreldre. De i barnehagen opplever hun ikke sånn, og er hun hos andre er hun heller ikke sånn. Kan vise følelser som lei seg hos andre, men får ikke raserianfall feks.
Vi er litt bekymret for at det kan være noe her. Har vært i samtale med familieteamet og fikk noen tips vi skal prøve for å bedre kommunikasjonen og få barnet til å følge beskjeder, skal tilbake om 2 uker.
Noen mener dette er normalt for alderen, andre nevner høysensitiv, andre adhd og noen har nevnt autisme.
Kjenner at dette tærer på. Prøver så godt vi kan å være tålmodige og rolige, men det er ikke lett i alle situasjoner. Spesielt ikke hvis man er alene med begge barna. Er også bekymret for skolen neste år, redd for at jenta vår ikke skal takle det bra og slite både faglig og sosialt
Hun kan bli lei seg/sint fordi ostebiten ble ødelagt eller fordi lillesøster ikke vil sitte på fanget feks.
Hun er veldig sosial og har mange venner. Men det kan være vanskelig hvis de er flere som leker og de andre vil noe annet enn henne. Hun kan begynne å gråte eller bli sint. Men leker stort sett fint.
Det kan være vanskelig å få henne til å følge en beskjed. Tøyer og tøyer grensene.
Dette er slik vi opplever henne som foreldre. De i barnehagen opplever hun ikke sånn, og er hun hos andre er hun heller ikke sånn. Kan vise følelser som lei seg hos andre, men får ikke raserianfall feks.
Vi er litt bekymret for at det kan være noe her. Har vært i samtale med familieteamet og fikk noen tips vi skal prøve for å bedre kommunikasjonen og få barnet til å følge beskjeder, skal tilbake om 2 uker.
Noen mener dette er normalt for alderen, andre nevner høysensitiv, andre adhd og noen har nevnt autisme.
Kjenner at dette tærer på. Prøver så godt vi kan å være tålmodige og rolige, men det er ikke lett i alle situasjoner. Spesielt ikke hvis man er alene med begge barna. Er også bekymret for skolen neste år, redd for at jenta vår ikke skal takle det bra og slite både faglig og sosialt
