Vanskelig for å ta det innover meg...

Bondekona

Forelsket i forumet
Marsboerne 2023
Jeg sliter med å ta det hele innover meg, forstå at det er virkelig, og dermed kjenner jeg ikke den gleden jeg så gjerne ønsker å føle for dette barnet.
Barnet var ønsket og planlagt, men jeg klarer likevel ikke å forstå at det gjelder meg, på en måte. Når jeg ser på gravidappen, for eksempel, så føles det som om jeg sitter å smugtitter før jeg egentlig er gravid (om det var forståelig).
Jeg tenker at det muligens vil endre seg når vi forteller det til vordende besteforeldre og slikt, men det er jo enda en stund til... Noen som har noen tips for å hjelpe meg til å forstå og glede meg over dette? Det er forresten barn nr. 2 ;)
 
Ta tiden til hjelp. For noen kommer det som en bølge av følelser enten når man kjenner liv eller ser den lille på ultralyd :)
 
Jeg venter også nr. 2 og føler det ganske likt. Det er ganske uvirkelig at jeg er gravid, og det er rett så jeg glemmer det av og til. I dag fortalte jeg det til en venninne, bare for å prøve å få det hele til å gå opp for meg. Akkurat da vi snakket om graviditeten, virket det hele mer virkelig.

Edit: Nå på kvelden er det fortsatt like fjernt, så det hjalp bare der og da med å fortelle det. :p
 
Last edited:
Jeg venter nummer 3 og kunne ha skrevet innlegget ditt selv. :) men vet at med tiden så kommer følelsen snikende og til slutt er det så altoppslukende og fantastisk. :D for min del kommer som regel disse følelsene sterkt etter ul og når man kjenner de første sparkene <3 før det sliter jeg med å forstå at jeg er gravid. :)
 
Sliter jeg også.. sliter med å tro at det er liv der.. men kvalmen om morgen og vonde nipler drar meg inn i virkeligheten igjen.. så forsvinner symtomene igjen og jeg blir redd og tror jeg har mistet.. må de neste 6ukene gå fort..
 
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver... Sliter med å tro det selv! Men det endres etterhvert som man forteller nyheten, kjenner spark og ser at magen vokser :) får bare gi det tid :)
 
Venter nr 2 og har det ganske likt. Vi har ennå god tid på å blj kjent med lille spira:)
 
Tusen takk for så mange gode svar! Er så glad for at jeg skrev innlegget! Da skal jeg prøve å slappe av, og ta tiden til hjelp. Jeg snakker om det med 1,5-åringen, som likevel ikke sier det til noen ;) men gleder meg til å dele det med flere.

Igjen tusen takk! Det hjalp masse :D
 
Kjenner meg igjen jeg også. Har ikke symptomer annet enn ar jeg er trøtt så sliter med å forstå det..
Gleder meg til sparkene <3 og prøver å leve livet så normalt som mulig med litt mer aktivitet og litt sunnere kosthold :) <3
 
Kjenner meg så utrolig godt igjen jeg også, og godt å lese det du skrev! Forrige graviditet var totalt altoppslukende mens denne gangen må jeg virkelig jobbe for å ikke glemme meg og spise noe jeg ikke skal spise eller liknende! Gleder meg veldig til tiden som kommer, må bare skjønne at den virkelig kommer først :eek:
 
Back
Topp