Guest
Jeg strever med 3-åringen min.
Han snakker lite og blir ofte frustrert, men forstår alt jeg sier. Ofte svarer han ikke når jeg stiller han spørsmål. Han plukker på alle ting han ikke får lov å plukke på. Vil ikke gå når jeg sier vi skal gå. Vil ikke bytte bleie når jeg sier vi skal bytte, vil heller ikke sitte på do. Kan ofte sitte og leke stille og rolig for seg selv, men plutselig kaster han lekene rundt seg eller ned i gulvet, rasende. Er generelt mye hyl og skrik hjemme. Ofte klarer han heller ikke å sette seg ned å leke. Han er vanskelig å legge om kvelden og våkner flere ganger hver natt. Han vil ikke i barnehagen. Tror barnehagen skaper mye uro og frustrasjon hos han, for ting fungerte bedre i ferien. Jeg har forsøkt å ta det opp med barnehagen, men ser ingen forskjell.
Jeg begynner å bli fryktelig sliten, jeg er alene om veldig mye av disse tingene. Begynner å bli bekymret for om det skal være noe galt med sønnen min, enten dårlig hørsel, atferdsvansker, språkvansker eller noe slikt (selv om jeg også tenker at det kanskje bare er en kraftig 3-årstrass).
Er det normalt at en 3-åring ikke svarer på spørsmål og ikke snakker rent?
Når forventer man at barn snakker forståelig med andre enn de nærmeste?
Har du noen tips til noe jeg kan gjøre med all frustrasjonen hans og dårlig nattesøvn?
Han snakker lite og blir ofte frustrert, men forstår alt jeg sier. Ofte svarer han ikke når jeg stiller han spørsmål. Han plukker på alle ting han ikke får lov å plukke på. Vil ikke gå når jeg sier vi skal gå. Vil ikke bytte bleie når jeg sier vi skal bytte, vil heller ikke sitte på do. Kan ofte sitte og leke stille og rolig for seg selv, men plutselig kaster han lekene rundt seg eller ned i gulvet, rasende. Er generelt mye hyl og skrik hjemme. Ofte klarer han heller ikke å sette seg ned å leke. Han er vanskelig å legge om kvelden og våkner flere ganger hver natt. Han vil ikke i barnehagen. Tror barnehagen skaper mye uro og frustrasjon hos han, for ting fungerte bedre i ferien. Jeg har forsøkt å ta det opp med barnehagen, men ser ingen forskjell.
Jeg begynner å bli fryktelig sliten, jeg er alene om veldig mye av disse tingene. Begynner å bli bekymret for om det skal være noe galt med sønnen min, enten dårlig hørsel, atferdsvansker, språkvansker eller noe slikt (selv om jeg også tenker at det kanskje bare er en kraftig 3-årstrass).
Er det normalt at en 3-åring ikke svarer på spørsmål og ikke snakker rent?
Når forventer man at barn snakker forståelig med andre enn de nærmeste?
Har du noen tips til noe jeg kan gjøre med all frustrasjonen hans og dårlig nattesøvn?