Vanskelig 2,5 åring — blir det bedre etter hvert?

[Ingeborg♡]

Det forstår jeg når du utdyper deg på denne måten. Likevel sier TS at det har vært sånn heile veien, og da er det kanskje ikke bare en periode? Eller en mye lengre periode enn det som er «normalt».

Jeg mente ikke at kommentaren din var meningsløs - mer rådet om at det er «helt normalt» uten å utdype noe mer.

Hele veien? Barnet er et lite barn enda Slik oppførsel (og perioder) kan vare i flere år. Det blir bedre, som regel (med mindre det er noen spesielle diagnoser ute og går, men ingenting tyder på det enda).

Husker med førstemann slet jeg veldig med følelsen av at "dette orker jeg ikke, skal det være sånn restne av oppveksten", i de vanskelige periodene. Forstod jo etter hvert at alt går i perioder, det er dynamisk, ting forandrer seg. Du finner nye gleder, og sorger.

Du får et nytt barn hele tiden, barnet utvikler og forandrer seg og den gamle versjonen blir borte. På godt og vondt.

 

[EndeligTrebarnsmamma]

Hele veien? Barnet er et lite barn enda Slik oppførsel (og perioder) kan vare i flere år. Det blir bedre, som regel (med mindre det er noen spesielle diagnoser ute og går, men ingenting tyder på det enda).

Husker med førstemann slet jeg veldig med følelsen av at "dette orker jeg ikke, skal det være sånn restne av oppveksten", i de vanskelige periodene. Forstod jo etter hvert at alt går i perioder, det er dynamisk, ting forandrer seg. Du finner nye gleder, og sorger.

Du får et nytt barn hele tiden, barnet utvikler og forandrer seg og den gamle versjonen blir borte. På godt og vondt.

Det er fint at du deler din mening, men jeg føler at diskusjonen har begynt å flytte seg bort fra det opprinnelige innlegget.

Og ja, barnet har vært sånn hele veien, fra fødselen av. Jeg startet tråden i håp om å høre fra andre som har eller har hatt lignende erfaringer. Har du hatt lignende erfaringer med et barn du/dere opplever som spesielt vanskelig, er du i riktig tråd.

 

[Regnbuebarnnr2]

Aah, hvis helsestasjonen hadde tilbudt det her kunne det vært aktuelt. Men de har ikke så mye tilbud. Kun noen samtaler med psykolog, men det er mer rettet mot de med fødselsdepresjon hvis jeg forstod det rett.

Vi prøver å velge kampene, men så føler vi også at noen ting må vi være konsekvent med? Det er ikke så lett når hun hyler og skriker hver gang vi skal bytte bleie, eller ta på klær, eller spise middag. Vet liksom ikke hvordan vi kan bytte en bæsjebleie på en annen måte?

Vår er og sånn.
Med bleie fikk vi tips av spes ped om at vi skulle først gi hu tidsrom, og ikke si «nå skal vi bytte bleie» men bytte ut med «om to min (eller noe annet) så skal vi bytte bleie»
Hun tipset og om at vi skulle la hu velge hvilken bleie hu vil ha (altså, den eller denne)
Det har løsnet litt med de tingene, også har vi hengt opp bilder av figurer hun liker i taket. Også ser vi etter marihøner på bleia hennes etc. hjulpet en del med dette, men litt hyling blir det noen ganger.

Med mat så setter jeg og pappaen oss og begynner å spise etter vi har sagt i fra at nå er det mat (sånn 3-4 ganger) de aller fleste gangene kommer hu og sitter med oss etter noen minutter. Hun prøver seg på at hun skal sitte på fang, men får konsekvent nei.

 

[MammaenTilO&N]

Vår er og sånn.
Med bleie fikk vi tips av spes ped om at vi skulle først gi hu tidsrom, og ikke si «nå skal vi bytte bleie» men bytte ut med «om to min (eller noe annet) så skal vi bytte bleie»
Hun tipset og om at vi skulle la hu velge hvilken bleie hu vil ha (altså, den eller denne)
Det har løsnet litt med de tingene, også har vi hengt opp bilder av figurer hun liker i taket. Også ser vi etter marihøner på bleia hennes etc. hjulpet en del med dette, men litt hyling blir det noen ganger.

Med mat så setter jeg og pappaen oss og begynner å spise etter vi har sagt i fra at nå er det mat (sånn 3-4 ganger) de aller fleste gangene kommer hu og sitter med oss etter noen minutter. Hun prøver seg på at hun skal sitte på fang, men får konsekvent nei.

Vår 2-åring er akkurat sånn du beskriver!! Skummelt likt faktisk.

Stemmer det - vi pleide å la henne velge 1 av to mulige bleie. Det var også de med marihøner på (Libero sine Up&Go tror jeg). Hadde glemt av det tipset, så det må vi prøve igjen.

Det siste har vi også prøvd (gøy hvor likt vi foreldre prøver å løse ting). Sier ifra, begynner å spise, og så spør hun ofte om å sitte på fanget. Vi sier nei, og da blir det gråting. Men det går som regel over etter 5-10 minutter. Det blir verre de dagene hun er skikkelig sulten, og bare er helt ute av seg. Men vi har begynt å ta med noe frukt til barnehagen, slik at hun holder ut til middag.

Det skal sies at det går fint noen dager. Ikke alle dager er like ille. Vi blir bare så matte av de verste dagene, og hodene våre eksploderer av barnegråt.

 

[Nei helsike heller]

Dette tipset fjerner ikke "problemet", men det hjelper en til å beholde roen og ikke bli rasende selv: Ørepropper. Vår yngste på snart 1,5 skriker, sparker, slår og klorer når han ikke vil/noe er "feil". Det har holdt på et halvt års tid. Bleieskift og klær er et mareritt. Når kroppen spenner seg helt automatisk og det verker i øregangene, er det umulig å være rolig og fornuftig. Jeg takler det mye bedre med propper i ørene. Det er heller ikke spesielt synlig, så ungen merker det ikke.

 

[MammaenTilEogW]

Dette tipset fjerner ikke "problemet", men det hjelper en til å beholde roen og ikke bli rasende selv: Ørepropper. Vår yngste på snart 1,5 skriker, sparker, slår og klorer når han ikke vil/noe er "feil". Det har holdt på et halvt års tid. Bleieskift og klær er et mareritt. Når kroppen spenner seg helt automatisk og det verker i øregangene, er det umulig å være rolig og fornuftig. Jeg takler det mye bedre med propper i ørene. Det er heller ikke spesielt synlig, så ungen merker det ikke.

Jeg støtter deg i denne. Vi har ei jente som har hatt en helt syk frekvens på skrikene sine (typ kan knuse glass). Husker jeg ble helt forferdet når samboer foreslo ørepropper. Men vettu, det jeg litt for sent innså er at man hører jo alt. Men proppene tar bort den vonde pitchen. Skulle innsett det tidligere, for om hun ikke har ødelagt ørene mine er det et under

 

[Nei helsike heller]

Jeg støtter deg i denne. Vi har ei jente som har hatt en helt syk frekvens på skrikene sine (typ kan knuse glass). Husker jeg ble helt forferdet når samboer foreslo ørepropper. Men vettu, det jeg litt for sent innså er at man hører jo alt. Men proppene tar bort den vonde pitchen. Skulle innsett det tidligere, for om hun ikke har ødelagt ørene mine er det et under

Hahaha, huff! xD Kjenner meg igjen. Jeg har alltid hatt perfekt hørsel. Men etter at tredjemann ble født, er det første gang jeg ikke har hatt full pott på bedriftshelsetjenestens årlige hørselstest... Takk for DEN, lillegutt! xD

 

[Lasorah]

Jeg støtter deg i denne. Vi har ei jente som har hatt en helt syk frekvens på skrikene sine (typ kan knuse glass). Husker jeg ble helt forferdet når samboer foreslo ørepropper. Men vettu, det jeg litt for sent innså er at man hører jo alt. Men proppene tar bort den vonde pitchen. Skulle innsett det tidligere, for om hun ikke har ødelagt ørene mine er det et under

Dette tipset skal jeg ta med meg, forrige barn hadde/har også noen vanvittige skrik, og jeg har faktisk fått nedsatt hørsel på ene øret etter all hylinga inn i øret da hun var baby Så hvis nestemann har like heftig, høyfrekvente skrik så blir det ørepropper her og!

 

[Ingeborg♡]

Som tittelen sier. Vi har en 2,5 åring som vi ofte opplever som "vanskelig". Han er frisk og sterk, sover godt, spiser godt, er smart for alderen og har mye språk. Men som han er trassig! Jeg takler dette bedre enn faren, men noen ganger føler vi oss helt utpumpet etter at han har legget seg på kvelden. Han roper og skriker, tramper og kaster seg på gulvet, slår/biter både lillebror og storebror, blir lett frustrert og sint, osv. Vi har vært på ICDP og andre lignende kurs/tiltak siden han var 18 måneder.
Han har egentlig vært sånn hele tiden, så vi begynner å lure på om dette skal gi seg noen gang? Erfaringer?
(Storebror var helt annerledes, så dette er nytt for oss.)

Ja, det blir bedre. Men det er en greie, faktisk, at nr generelt sett er mye "verre" enn første Det er alt for tidlig å tenke at det er en diagnose eller noe, det kan plutselig gi seg.