Vanskelig å vær i et forhold :(

A

-anonym

Guest
Dette er skikkelig flaut, men trenger litt tips/råd..

Jeg er sammen med verdens fineste mann. Han er kun god og positiv hele tiden.
Men jeg er usikker på meg selv, han og forholdet. Jeg vet at det er han jeg vil ha, men jeg klarer ikke å tro at det er det han vil.
Jeg har siden vi ble sammen vært veldig sjalu og kontrollerende.
Jeg er ikke så kontrollerende nå som i begynnelsen. Har jobbet mye med meg selv og med psykolog.
Men jeg er livredd for at han skal vær utro og såre meg.
Jeg er blitt så deprimert pga det. Jeg taklet ikke at han går ut på fest, og visst han må offshore.
Jeg tenker med en gang at han kommer til å flørte med andre, eller ligge med andre når han er på jobb ( offshore ). Er det mange damer offshore? Er det vanlig med utroskap der? Ser kun for meg at det er flotte damer der og som han kommer til å flørte med osv. ( helt idiotisk )

Jeg er så sliten, men vil virkelig bli bedre for han.
Jeg kan sitte å slappe av og se på en kjekk serie, men nevner de utroskap, så begynner jeg å tenke på at kanskje mannen min er det ? Skjuler han noe på mobilen, email, Snapchat, osv! da er dagen min ødelagt.
Jeg vil sjekke ALT. Angsten er så sterk.

Har begynt å akseptere at han går ut, og vil han skal kose seg. Men jeg har det helt jævlig inni meg. Er så sliten, har vurdert noen ganger å egentlig gå fra han. Da det sliter meg helt ut og jeg vet det sliter på han og! Jeg vil han skal ha det bra.

Andre som har hatt der sånn og blitt bedre ? Finnes det noen bøker om sjalusi osv ? Som kan hjelpe. Desperat
 
Hei kjære deg,

Det høres ikke så lett ut å ha det slik, men det er veldig fint at du er så reflektert over problemet og prøver å gjøre det beste ut av det.

Har dere barn sammen? Har dere vært sammen lenge?
Har han gjort noe før som tilsier at han er en utro fjompenisse?? Eller er det bare tanker som dukker opp av intet?

Har du snakket med han om disse følelsene dine?

Lett for meg å si, men tror du vinner mye på å prøve å ikke lete etter feil og tegn, stol på han :)

Lykke til!
 
Hei kjære deg,

Det høres ikke så lett ut å ha det slik, men det er veldig fint at du er så reflektert over problemet og prøver å gjøre det beste ut av det.

Har dere barn sammen? Har dere vært sammen lenge?
Har han gjort noe før som tilsier at han er en utro fjompenisse?? Eller er det bare tanker som dukker opp av intet?

Har du snakket med han om disse følelsene dine?

Lett for meg å si, men tror du vinner mye på å prøve å ikke lete etter feil og tegn, stol på han :)

Lykke til!
Vi har ikke barn, vært i lag i litt over 4 år. Nei han har aldri vært utro.
Har snakket en del med han om det, han prøver alltid å roe meg, og svarer på det jeg lurer på. Men da tenker jeg bare at det er noe han må si. Klarer ikke ta til meg positive ting han sier osv.. veldig slitsomt..

Ja du har helt rett, men det er vanskelig. Jeg må bare fortsette å jobbe med meg selv
 
Vi har ikke barn, vært i lag i litt over 4 år. Nei han har aldri vært utro.
Har snakket en del med han om det, han prøver alltid å roe meg, og svarer på det jeg lurer på. Men da tenker jeg bare at det er noe han må si. Klarer ikke ta til meg positive ting han sier osv.. veldig slitsomt..

Ja du har helt rett, men det er vanskelig. Jeg må bare fortsette å jobbe med meg selv

Det høres slitsomt ut for dere begge.

Jeg håper du ihverfall ikke fortsetter å avviser hvis han sier noe fint til deg, for i lengde vil det resultere i at han vil slutte å si fine ting til deg, hvis de uansett ikke kan "ta plass".
Jeg selv har også vanskelig for å motta fine utsagn, men når hjernen tuller spør jeg meg selv aktivit: lyver jeg noen gang når jeg forteller en annen person noe fint? Hvis ikke, så må jeg gi den andres utsagt like mye verdi! Alt annet vil være urettferdig.

Det er jo fint du ser disse tingene selv, slik at du fortsetter å jobbe med deg selv.
 
Det høres slitsomt ut for dere begge.

Jeg håper du ihverfall ikke fortsetter å avviser hvis han sier noe fint til deg, for i lengde vil det resultere i at han vil slutte å si fine ting til deg, hvis de uansett ikke kan "ta plass".
Jeg selv har også vanskelig for å motta fine utsagn, men når hjernen tuller spør jeg meg selv aktivit: lyver jeg noen gang når jeg forteller en annen person noe fint? Hvis ikke, så må jeg gi den andres utsagt like mye verdi! Alt annet vil være urettferdig.

Det er jo fint du ser disse tingene selv, slik at du fortsetter å jobbe med deg selv.

Ja veldig slitsomt. Nei prøver å ikke avvise han mer. Men bare jeg finner ut at han har sett musikk videoer på YouTube med lettkledde damer, eller porno så blir hele dagen min ødelagt.. hvordan hadde dere reagert på det? Han pleier ofte å nekte på det, selv om jeg har sett det. Det er bare en veldig sjelden gang men da henger jeg meg opp i det veldig lenge.


Jeg trenger egentlig å høre litt fra andre at dette er kanskje (?) er normalt at menn gjør, eller høre hvordan andre takler ting:) andre som har vært veldig sjalu før ?
Er jo livredd for å bli såret..

Andre her som har menn som jobber offshore ? Hvordan syns dere det er ? Jeg tenker på utroskap med en gang da. Veldig slitsomt. Vil ikke tenke sånn mer, vil leve normalt og slappe av.

Men skal fortsette å jobbe med meg selv. Hver dag ;)
 
Ja veldig slitsomt. Nei prøver å ikke avvise han mer. Men bare jeg finner ut at han har sett musikk videoer på YouTube med lettkledde damer, eller porno så blir hele dagen min ødelagt.. hvordan hadde dere reagert på det? Han pleier ofte å nekte på det, selv om jeg har sett det. Det er bare en veldig sjelden gang men da henger jeg meg opp i det veldig lenge.


Jeg trenger egentlig å høre litt fra andre at dette er kanskje (?) er normalt at menn gjør, eller høre hvordan andre takler ting:) andre som har vært veldig sjalu før ?
Er jo livredd for å bli såret..

Andre her som har menn som jobber offshore ? Hvordan syns dere det er ? Jeg tenker på utroskap med en gang da. Veldig slitsomt. Vil ikke tenke sånn mer, vil leve normalt og slappe av.

Men skal fortsette å jobbe med meg selv. Hver dag ;)
Tror nok mannen min ser porno en gang i blant ja, det gjør ikke meg noe :)
Men forstår at veldig mange synes det er vanskelig å forholde seg til.

Jeg pleier å tenke som så at mannen er sammen med meg fordi han vil ha nettopp meg, hadde han jaktet på noen andre hadde han ikke ville vært sammen med meg :) Akkurat som jeg ikke ville vært sammen med han om jeg stadig så etter noe nytt.

Hvis du snur på flisa, hender det aldri at du ser noen andre menn ( eller kvinner) som du syns er pene? Det gjør jeg og det gjør garantert mannen min også men det betyr ikke at verken han eller jeg vranger av oss buksa for det om du skjønner :hilarious:

Jeg har aldri vært sammen med noen som jobber offshore, men har både søsken, venner og søskenbarn som gjør det (menn) å slik jeg forstår det er de opptatt med jobb, sove å spise god mat mens de er ute :joyful:

Men uannsett, jeg pleier å tenke som så at HVIS mannen min skulle være utro vet han hva han går til å det er brudd, tvert. Så om han velger det er det hans tap, hadde ikke nyttet hvor mye jeg satt hjemme med vondt i magen å bekymringer slik er det bare tenker jeg.

Jeg har aldri vært sjalu av meg, bortsett fra under mine 2 svangerskap, da følte jeg meg svær, fæl og veldig utiltrekkende å de gangene var det nok at nabodama sa hei til mannen å jeg kjente på følelsen med en gang så jeg skjønner at det må være fælt for deg å ha det sånn hele tiden/ofte :(
 
Kjære deg.
Du må tro at han elsker deg når han sier det.
Skjønner at dette kan være vanskelig, men du må nok jobbe med ditt eget selvbilde.
 
Å se på porno og å se på andre mennesker som man finner attraktive er helt normalt, både for kvinner og menn. Kanskje du skulle sett litt på porno selv, og fått et mer normalt forhold til det?
For hans del (og din) synes jeg du skal fortsette å gå til psykolog, og snakke med vedkommende om å få et mer intensivt behandlingsopplegg. Du skylder fremdeles delvis på ham for din sykdom (angsten), og det må du ta et oppgjør med.
 
Min mamma slet med veldig sjalusi og jeg tror at det var en av årsakene til at en del kjærlighetsforhold ble ødelagt for henne.
Men en dag så traff hun en mann som var like sjalu som det hun var, de ble sammen og var gift i mange år.
De forstod hverandre godt og de begge unngikk situasjoner hvor de kunne bli sjalu..
De gikk selvfølgelig på jobbene sine- og det gikk fint.

Jeg har det som deg, har dårlig selvbilde og selvtillit og er redd for at min mann skal være utro eller gå i fra meg.

Sender deg en god styrkeklem! :Heartred
 
Du sier at du har snakket med han om følelsene dine og han har prøvd å berolige deg gjenntatte ganger. Jeg vil tro at han til tider synes det er slitsomt og vanskelig å skulle både å dekke sitt behov for å ha sosial kontakt med andre og samtidig ta hensyn til dine følelser. Du skriver videre at dere har vært sammen i 4 år. Det betyr at han har stått i dette dilemma i 4 år - DET er en stor kjærlighets erklæring!

Ja det er alltid en risiko å bli såret i relasjon med andre. Og desverre er det også sånn at sjalusi og andre ting som sliter på en relasjon øker sjansen for å bli såret. Tror han ville synes det er mye lettere å være ærlig med deg om porno og sosiale omgang med andre på jobb o.l hvis han visste at du ville håndtert det. Ut i fra hva du skriver høres det ut som han ønsker å beskytte deg og unngå å påføre deg ytterligere grunnløse bekymringer.

Her i huset har vi en åpen dialog om alt. Samboer har noen nære venner av begge kjønn, drar på byen alene innimellom eller på overnattingsbesøk til venner som bor lengre unna. Jeg vet at jeg ikke kan styre hans følelser for meg (utover å være en god kjæreste) eller andre. Hvis han skulle finne en annen dame så attraktiv at han ville vært utro så er det ingen ting jeg kan gjøre med. Denne tankegangen gjør at jeg klarer å fungere godt i en relasjon.
 
Du sier at du har snakket med han om følelsene dine og han har prøvd å berolige deg gjenntatte ganger. Jeg vil tro at han til tider synes det er slitsomt og vanskelig å skulle både å dekke sitt behov for å ha sosial kontakt med andre og samtidig ta hensyn til dine følelser. Du skriver videre at dere har vært sammen i 4 år. Det betyr at han har stått i dette dilemma i 4 år - DET er en stor kjærlighets erklæring!

Ja det er alltid en risiko å bli såret i relasjon med andre. Og desverre er det også sånn at sjalusi og andre ting som sliter på en relasjon øker sjansen for å bli såret. Tror han ville synes det er mye lettere å være ærlig med deg om porno og sosiale omgang med andre på jobb o.l hvis han visste at du ville håndtert det. Ut i fra hva du skriver høres det ut som han ønsker å beskytte deg og unngå å påføre deg ytterligere grunnløse bekymringer.

Her i huset har vi en åpen dialog om alt. Samboer har noen nære venner av begge kjønn, drar på byen alene innimellom eller på overnattingsbesøk til venner som bor lengre unna. Jeg vet at jeg ikke kan styre hans følelser for meg (utover å være en god kjæreste) eller andre. Hvis han skulle finne en annen dame så attraktiv at han ville vært utro så er det ingen ting jeg kan gjøre med. Denne tankegangen gjør at jeg klarer å fungere godt i en relasjon.

Det skulle stå: « denne tankegangen, på tross av et ikke alltid like godt selvbilde, gjør at jeg klarer å fungere godt ingen relasjon»
 
Min mamma slet med veldig sjalusi og jeg tror at det var en av årsakene til at en del kjærlighetsforhold ble ødelagt for henne.
Men en dag så traff hun en mann som var like sjalu som det hun var, de ble sammen og var gift i mange år.
De forstod hverandre godt og de begge unngikk situasjoner hvor de kunne bli sjalu..
De gikk selvfølgelig på jobbene sine- og det gikk fint.

Jeg har det som deg, har dårlig selvbilde og selvtillit og er redd for at min mann skal være utro eller gå i fra meg.

Sender deg en god styrkeklem! :Heartred
Det høres litt ut som et «drømmeforhold» akkurat nå. Men det kan vell ikke være så bra det heller at begge er så sjalu..jeg er glad mannen min ikke er så sjalu som jeg. Samtidig som jeg sku ønsket det av og til, men tror ikke det hadde vært så sunt heller ??

Hvordan takler du det? Snakker du med mannen din om det? Er du veldig sjalu?

Tusen takk!❤️
 
Du sier at du har snakket med han om følelsene dine og han har prøvd å berolige deg gjenntatte ganger. Jeg vil tro at han til tider synes det er slitsomt og vanskelig å skulle både å dekke sitt behov for å ha sosial kontakt med andre og samtidig ta hensyn til dine følelser. Du skriver videre at dere har vært sammen i 4 år. Det betyr at han har stått i dette dilemma i 4 år - DET er en stor kjærlighets erklæring!

Ja det er alltid en risiko å bli såret i relasjon med andre. Og desverre er det også sånn at sjalusi og andre ting som sliter på en relasjon øker sjansen for å bli såret. Tror han ville synes det er mye lettere å være ærlig med deg om porno og sosiale omgang med andre på jobb o.l hvis han visste at du ville håndtert det. Ut i fra hva du skriver høres det ut som han ønsker å beskytte deg og unngå å påføre deg ytterligere grunnløse bekymringer.

Her i huset har vi en åpen dialog om alt. Samboer har noen nære venner av begge kjønn, drar på byen alene innimellom eller på overnattingsbesøk til venner som bor lengre unna. Jeg vet at jeg ikke kan styre hans følelser for meg (utover å være en god kjæreste) eller andre. Hvis han skulle finne en annen dame så attraktiv at han ville vært utro så er det ingen ting jeg kan gjøre med. Denne tankegangen gjør at jeg klarer å fungere godt i en relasjon.

Takk for svar!
Ja jeg tror nok det er veldig slitsomt for han. Så er veldig glad for at han har holdt ut så lenge med meg!

Prøver å tenke sånn som deg, hjelper bare av og til.
Takler du det fint at han går ut med motsatt kjønn? Tenker du ikke over det i det hele tatt da?
 
Takk for svar!
Ja jeg tror nok det er veldig slitsomt for han. Så er veldig glad for at han har holdt ut så lenge med meg!

Prøver å tenke sånn som deg, hjelper bare av og til.
Takler du det fint at han går ut med motsatt kjønn? Tenker du ikke over det i det hele tatt da?

Jeg takler fint at han går ut med motsatt kjønn. Det hender at han drar bort fra lørdag til søndag og besøker venner der han vokste opp. Vet at han da treffer begge kjønn. Han er åpen om hvem han treffer. Har møtt flere av de. Veldig hyggelige mennesker. En barndomsvenninne av han var innom for ikke så lenge siden med sine to barn. Tenker ikke noe spesielt over at han omgås motsatt kjønn. Hadde nok reagert hvis han pluttselig endret atferd, dro mye mer ut på byen, mye overtid o.l

Jeg stoler på at han ville kommet til meg og fortalt hvis han hadde vært utro. Ser hvor opptatt han er i hverdagen av at jeg skal ha det bra og hvor lei seg han blir hvis jeg ikke har det bra. Han er også ærlig på feil han har gjort (tenker da generelt og ikke relasjonelt) Ser derfor ikke for meg at han skulle klare å være utro, spesielt ikke over tid, når han vet det ville såret meg veldig.
Har derfor den innstillingen at så lenge han oppfører seg normalt er ting nettopp det - normalt.
 
Det høres litt ut som et «drømmeforhold» akkurat nå. Men det kan vell ikke være så bra det heller at begge er så sjalu..jeg er glad mannen min ikke er så sjalu som jeg. Samtidig som jeg sku ønsket det av og til, men tror ikke det hadde vært så sunt heller ??

Hvordan takler du det? Snakker du med mannen din om det? Er du veldig sjalu?

Tusen takk!❤️

Min mamma døde dessverre i 2002 av lungekreft og svulst på hjernen.
Min stefar døde i Mai i år.
De hadde en del krangler ang sjalusi men de ordnet opp i det.
Det var selvfølgelig ubehagelig at de kranglet da jeg var på besøk hos dem..

Jeg er óg sjalu men heldigvis ikke så sjalu som det min mamma var.
Jeg ble sammen med min mann i år 2010.
Han har betrygget meg mange ganger at jeg har ingen grunn til å være sjalu og at det er meg han vil være sammen med.
Men jeg merker at uansett hva han sier så merker jeg på kroppen at jeg er "på vakt" så det kan være litt slitsomt i lengden..
 
Sjalusi er gjerne bare et symptom på det som faktisk er galt.
Sjalusi er aldri sunt, for det begrenser begge parter, og er skadelig for forholdet.

Hos oss har vi begge venner med ulike kjønn, og har aldri ofret det en tanke. Sannsynligheten for at noen skal være utro øker ikke med et besøk på byen, eller hva det skulle være. Vil noen være utro, er de det uansett. Å være destruktiv som kjæreste vil jo, i verste fall, bare drive den andre enda fortere over i noen andres armer.
Jeg forstår at det ikke kan være lett å ha denne sykdommen/tilstanden som sjalusi faktisk er et symptom på, men da må man gå i intensiv terapi for å bli bedre. Ellers får man aldri levd skikkelig, og det får ikke den andre heller, og det er skikkelig urettferdig for begge parter. I tillegg vil man alltid lete etter måte å bekrefte de gale tankene, så hvis han går fra deg nå uavhengig om det er pga sjalusien din eller utroskap, vil du garantert tenke: "Det var det jeg visste." Da forsterker du de negative prosessene, og vil aldri bli frisk.

Ta deg selv i nakken og be om intensiv terapi for dette, og få hjelp med skikkelig oppfølging. <3
 
Back
Topp