Vanskelig å tenke og skrive om svangerskapet og babyen i magen min

En tråd i 'Januar 2012' startet av Kristin982, 24 Jul 2011.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. Kristin982 Forelsket i forumet

    Mens så mange uskyldige barn og ungdomer ble drept eller nærmaest henrettet. Hva slags verden har det blitt! Hva gjør vi med å sette barn i en sånn usikker verden. Jeg blir virkelig redd!!! Jeg er redd og jeg blir slapp av å høre om det samtidig blir jeg skikkelig sint på han mannen. Så mang som mistet det viktigste de hadde....sine barn! Måtte bare dele det med noen!
     
  2. Mozzarella Elsker forumet

    Er så enig! Fokuset mitt er på de som har vært igjennom denne grusomme hendelsen både nede i byen og på Utøya. Jeg tenker ikke fremtid og baby nå lengre, alt handler om det som har skjedd. I dag måtte jeg slå av tv`en for det ble rett og slett for mye for meg. Jeg har nesten ikke sovet, spist eller klart å slappe av siden i går ettermiddag. Jeg kjente det ikke var sunt for kroppen, kan umulig være sunt for babyen, og heller ikke psyken å sitte foran grusomheter time etter time. Hvordan kan man ikke bli påvirket av dette?
     
  3. Alvepike Elsker forumet

    Det kommer seg nok etter hvert. Vi som ikke er direkte oppe i dette kommer til å finne  hverdagen igjen. Verre er det med de etterlatte til ofrene , særlig foreldrene til ungdommene på utøya og ikke minst de som overlevde der . Gråter hver gang jeg ser klipp derfra emoticon
     
  4. Hønepøne+2 Gift med forumet

    Jeg kan ikke tenke sånn. Om jeg bare skal tenke på alt det fæle i denne verden så kunne jeg aldri lagt noe barn. Jeg ser på tv og følger med og syns jo det er veldig fælt, men jeg prøver å ta noen avbrekk der jeg for eksempel går inn her og tenker på den lille i magen eller andre ting som gjør meg lykkelig. Er vel en slags forsvarsmekanisme... Det gjør ikke at jeg syns det som har skjedd er mindre fælt.
     
  5. Mrs White Forelsket i forumet



    Mozzarella skrev:
    Er så enig! Fokuset mitt er på de som har vært igjennom denne grusomme hendelsen både nede i byen og på Utøya. Jeg tenker ikke fremtid og baby nå lengre, alt handler om det som har skjedd. I dag måtte jeg slå av tv`en for det ble rett og slett for mye for meg. Jeg har nesten ikke sovet, spist eller klart å slappe av siden i går ettermiddag. Jeg kjente det ikke var sunt for kroppen, kan umulig være sunt for babyen, og heller ikke psyken å sitte foran grusomheter time etter time. Hvordan kan man ikke bli påvirket av dette?



    Dette var som å lese mine egne følelser og tanker. Jeg har følt på den lille at h*n merker at jeg har det vondt. En venninne av meg gratulerte meg på fredagen, jeg følte meg lammet av sorg men klarte så vidt å få frem litt entusiasm i noen sekunder... Det er så forferdelig det som har skjedd!
     

Del denne siden