Vanskelig å tenke og skrive om svangerskapet og babyen i magen min

[Kristin982]

Mens så mange uskyldige barn og ungdomer ble drept eller nærmaest henrettet. Hva slags verden har det blitt! Hva gjør vi med å sette barn i en sånn usikker verden. Jeg blir virkelig redd!!! Jeg er redd og jeg blir slapp av å høre om det samtidig blir jeg skikkelig sint på han mannen. Så mang som mistet det viktigste de hadde....sine barn! Måtte bare dele det med noen!

 

[Mozzarella]

Er så enig! Fokuset mitt er på de som har vært igjennom denne grusomme hendelsen både nede i byen og på Utøya. Jeg tenker ikke fremtid og baby nå lengre, alt handler om det som har skjedd. I dag måtte jeg slå av tv`en for det ble rett og slett for mye for meg. Jeg har nesten ikke sovet, spist eller klart å slappe av siden i går ettermiddag. Jeg kjente det ikke var sunt for kroppen, kan umulig være sunt for babyen, og heller ikke psyken å sitte foran grusomheter time etter time. Hvordan kan man ikke bli påvirket av dette?

 

[Alvepike]

Det kommer seg nok etter hvert. Vi som ikke er direkte oppe i dette kommer til å finne  hverdagen igjen. Verre er det med de etterlatte til ofrene , særlig foreldrene til ungdommene på utøya og ikke minst de som overlevde der . Gråter hver gang jeg ser klipp derfra

 

[Hønepøne+2]

Jeg kan ikke tenke sånn. Om jeg bare skal tenke på alt det fæle i denne verden så kunne jeg aldri lagt noe barn. Jeg ser på tv og følger med og syns jo det er veldig fælt, men jeg prøver å ta noen avbrekk der jeg for eksempel går inn her og tenker på den lille i magen eller andre ting som gjør meg lykkelig. Er vel en slags forsvarsmekanisme... Det gjør ikke at jeg syns det som har skjedd er mindre fælt.

 

[Mrs White]

---

Mozzarella skrev:

Er så enig! Fokuset mitt er på de som har vært igjennom denne grusomme hendelsen både nede i byen og på Utøya. Jeg tenker ikke fremtid og baby nå lengre, alt handler om det som har skjedd. I dag måtte jeg slå av tv`en for det ble rett og slett for mye for meg. Jeg har nesten ikke sovet, spist eller klart å slappe av siden i går ettermiddag. Jeg kjente det ikke var sunt for kroppen, kan umulig være sunt for babyen, og heller ikke psyken å sitte foran grusomheter time etter time. Hvordan kan man ikke bli påvirket av dette?

---

Dette var som å lese mine egne følelser og tanker. Jeg har følt på den lille at h*n merker at jeg har det vondt. En venninne av meg gratulerte meg på fredagen, jeg følte meg lammet av sorg men klarte så vidt å få frem litt entusiasm i noen sekunder... Det er så forferdelig det som har skjedd!