Labben
Elsker forumet
Jeg synes det er plagsomt med kvinner som ikke klarer å snakke om noe annet enn svangerskap og barn og har lovet meg selv mangt en gang at jeg ikke skulle bli sånn selv. Nå tar jeg meg selv i å unngå å snakke om graviditeten og det har jeg egentlig gjort gjennom hele svangerskapet.
I går kommenterte bestevenninnen min at hun nærmest må hale det ut av meg om hun vil høre hvordan det går med med svangerskapet. Jeg har for eksempel ikke fortalt henne hvilket navn vi har valgt, selv om det er offisielt.
Det var da det gikk opp for meg at jeg synes det å være gravid er veldig privat og å vise følelsene knyttet til det å være gravid blir veldig privat for meg, så jeg klarer rett og slett ikke å snakke om det. Hadde jeg villet, så kunne jeg snakket dag ut og dag inn om graviditet og unger med svigerfamilien eller min mor, men jeg oppfatter dem mest som masete.
Savner å kunne dele følelsene med min kjære, men klarer ikke å få noen respons fra han. Jeg vil så gjerne dele lykken og følelsene med han som jeg elsker, men hvordan? Har prøvd å spørre han om hvilke forventninger han har, hva han gleder seg mest til og hvordan han tror tiden blir fremover, men får ingen følelser ut av han. Savner også at han stryker på magen min uten at jeg ber han om det og at han viser litt mer lidenskap i forhold til graviditeten som vi har ventet så lenge på. Noen som føler det samme? Noen som har noen råd?
I går kommenterte bestevenninnen min at hun nærmest må hale det ut av meg om hun vil høre hvordan det går med med svangerskapet. Jeg har for eksempel ikke fortalt henne hvilket navn vi har valgt, selv om det er offisielt.
Det var da det gikk opp for meg at jeg synes det å være gravid er veldig privat og å vise følelsene knyttet til det å være gravid blir veldig privat for meg, så jeg klarer rett og slett ikke å snakke om det. Hadde jeg villet, så kunne jeg snakket dag ut og dag inn om graviditet og unger med svigerfamilien eller min mor, men jeg oppfatter dem mest som masete.
Savner å kunne dele følelsene med min kjære, men klarer ikke å få noen respons fra han. Jeg vil så gjerne dele lykken og følelsene med han som jeg elsker, men hvordan? Har prøvd å spørre han om hvilke forventninger han har, hva han gleder seg mest til og hvordan han tror tiden blir fremover, men får ingen følelser ut av han. Savner også at han stryker på magen min uten at jeg ber han om det og at han viser litt mer lidenskap i forhold til graviditeten som vi har ventet så lenge på. Noen som føler det samme? Noen som har noen råd?