Vanskelig å snakke om graviditeten...

[Elewyn]

Både jeg og samboeren gleder oss veldig til babyen kommer. Det var i og for seg planlagt selvom vi ble litt sjokkert over at ting skjedde så fort.

Mitt problem er at jeg synes det er så vanskelig å snakke med andre enn samboeren min om det. Når foreldre of søsken fikk høre nyheten så var de helt i ekstase, og det visste jeg på forhånd at de ville bli, men jeg gikk med klump i magen og gruet meg skikkelig til å fortelle det alikevel. Det samme gjelder øvrig familie og kollegaer etc, jeg skyver hele tiden på datoen for når de skal få vite det, har ikke lyst til å snakke om det liksom. De som har fått vite det har fått beskjed over telefon, orket ikke snakke med noen ansikt til ansikt. Det er lettere å snakke med de som vet det nå, men jeg blir veldig unnvikende hvis praten blir for "intim".

Er det andre som har hatt det på samme måten?

Det må sies at pga. ting som skjedde da jeg var yngre, har jeg et anstrengt forhold til kropp og seksualitet. Det tok mange år før jeg slappet ordentlig av sammen med min samboer og torde være mere delaktig. Hadde vel kanskje en skrudd ide om at hvis jeg var passiv, så var det ikke min skyld...

 

[krb]

Hei Elewyn.
Så trist å høre at du har hatt det sånn[:o] Det å oppdage at man er gravid er jo forbundet med en enorm glede (for de fleste).
Kan ikke si at jeg kan dele opplevelsen med deg, men jeg hadde problemer med at folk i bygda fikk greie på det. Kommer fra ei skikkelig sladrebygd og sist jeg var gravid, visste nesten alle det før meg... (litt overdrevet men) Vi var så uheldige å miste i uke ni og på en måte ble jeg nesten litt hevngjerrig overfor de andre i bygda[>:] Jeg "gåtta" meg på en måte overfor de som hadde sladret, men misforstå meg rett, jeg var samtidig utrolig knust over det som hadde skjedd med den lille. [&o]
Så denne gangen hadde jeg litt angst for å fortelle det. Min aller nærmeste familie fikk vite det, men det var mange i familien som måtte ventet før 3 mnd var nådd.
Gikk og prøvde å holde inn magen lenge og ble sur om jeg så noen som kikket ned på magen min. Spesielt vanskelig var det å gå i butikken.
Nå har jeg heldigvis kommet over den kneika og bry meg ikke om de andre lenger. Er ikke redd for å vise magen min og kler meg sånn at den synes!
Håper du får den føleslsen snart også. Man skal nyte å gå gravid [:)]
Varm klem fra meg[:)]