Bkno1496920
Andre møte med forumet
Hei. Er en førstegangsmor og har et barn på snart 9 mnd. Babyen har aldri vært noen sovebaby og har egentlig generelt sove for lite i forhold til hver mnd. Han har vært perfekt på vektkurven stort sett hele tiden og vært en fornøgd baby, så har ikke vist tegn til å mangle noe for å sove mer.
Men nå er jeg sliten og begynner å bli litt motløs da nesten hver kveld skal være et mareritt. Det har pågått en stund og jeg har hver kveld hatt et håp om at neste kveld skal bli bedre. Vet egentlig ikke hvor jeg skal vende meg? Hos HS er det ikke hjelp.
Kan ta mellom 10min til 3timer når jeg skal legge han. 10min er svært sjeldent og tar stort sett minst en time. Et av problemene er at han skal snu seg hele tiden. Jeg føler jeg er nødt til å sitte med sengen for å hindre han i å snu seg, for ellers gulper han i sengen(skjer ofte). Når jeg prøver å hindre han blir han så sint, og vi har det gående. Om han klarer å snu seg så er det rett opp på alle 4 og å reise seg i senga, så er vi tilbake til start når jeg legger han ned på rygg igjen og virker som han "våkner" til. Løfter jeg han opp viser han tegn til at han ikke vil bli løftet. Under hele prosessen viser han tydlige tegn på at han er trøtt og kan småsovne innimellom. Viser ingen tegn til at noe plager han annet enn at han er sur for at han ikke får snu seg på magen og reise seg opp.
Prøvd litt av metoden å gå ut av rommet og inn igjen når han griner etter litt, men når han får viljen sin å få lov å stå så blir han stående og gående. Blir litt knall og fall, men han bryr seg ikke om det og reiser seg igjen, litt bekymret mamma
Han våkner mellom 6-7 om morningen, har en lur mellom 9-10 og sover rundt 1-2 timer. Har deretter en lur rundt kl14 og sover 30min-1t. Får 4 måltid med fast føde og morsmelk. Prøver å legge han rundt 1830.
Jeg blir så lei meg. Føler meg som en dårlig mamma og føler på at det er min feil at barnet mitt ikke sovner fordi jeg gjør noe galt. Jeg prøver jo så godt jeg kan med å gi han alt han har behov for, men virker nesten som at det er noe som mangler når kveldene skal være et mareritt. Har et foster i magen også, så kan være litt ekstra emosjonell, og vil ikke stresse den heller. Er så glad i gutten min, prøver så godt jeg kan å ikke vise at jeg er lei meg, men klarer liksom ikke å holde det inne hele tiden.
Trenger en god metode å få han i sengs (nesten) uten problem, evt at han skal klare å sovne av seg selv. Setter stor pris på svar
Hilsen en stolt men sliten mamma.
Men nå er jeg sliten og begynner å bli litt motløs da nesten hver kveld skal være et mareritt. Det har pågått en stund og jeg har hver kveld hatt et håp om at neste kveld skal bli bedre. Vet egentlig ikke hvor jeg skal vende meg? Hos HS er det ikke hjelp.
Kan ta mellom 10min til 3timer når jeg skal legge han. 10min er svært sjeldent og tar stort sett minst en time. Et av problemene er at han skal snu seg hele tiden. Jeg føler jeg er nødt til å sitte med sengen for å hindre han i å snu seg, for ellers gulper han i sengen(skjer ofte). Når jeg prøver å hindre han blir han så sint, og vi har det gående. Om han klarer å snu seg så er det rett opp på alle 4 og å reise seg i senga, så er vi tilbake til start når jeg legger han ned på rygg igjen og virker som han "våkner" til. Løfter jeg han opp viser han tegn til at han ikke vil bli løftet. Under hele prosessen viser han tydlige tegn på at han er trøtt og kan småsovne innimellom. Viser ingen tegn til at noe plager han annet enn at han er sur for at han ikke får snu seg på magen og reise seg opp.
Prøvd litt av metoden å gå ut av rommet og inn igjen når han griner etter litt, men når han får viljen sin å få lov å stå så blir han stående og gående. Blir litt knall og fall, men han bryr seg ikke om det og reiser seg igjen, litt bekymret mamma
Han våkner mellom 6-7 om morningen, har en lur mellom 9-10 og sover rundt 1-2 timer. Har deretter en lur rundt kl14 og sover 30min-1t. Får 4 måltid med fast føde og morsmelk. Prøver å legge han rundt 1830.
Jeg blir så lei meg. Føler meg som en dårlig mamma og føler på at det er min feil at barnet mitt ikke sovner fordi jeg gjør noe galt. Jeg prøver jo så godt jeg kan med å gi han alt han har behov for, men virker nesten som at det er noe som mangler når kveldene skal være et mareritt. Har et foster i magen også, så kan være litt ekstra emosjonell, og vil ikke stresse den heller. Er så glad i gutten min, prøver så godt jeg kan å ikke vise at jeg er lei meg, men klarer liksom ikke å holde det inne hele tiden.
Trenger en god metode å få han i sengs (nesten) uten problem, evt at han skal klare å sovne av seg selv. Setter stor pris på svar
Hilsen en stolt men sliten mamma.