Lykkeliten96

Andre møte med forumet
Jeg kjenner symptomer og er inneforstått med at jeg er gravid, men jeg og bf sliter litt med å virkelig forstå det - det har ikke gått helt opp enda.

Dette er vårt første barn, og det var planlagt graviditet.

Har noen opplevd å føle det slik tidligere? eventuelt nå? har dere noen gode tips/råd?
 
Lite råd å komme med dessverre, men må bare si at i feel you! Er opptatt av å komme meg gjennom hverdagen (noe redusert) og komme meg lengst mulig... klarer liksom ikke å ta det innover meg enda. Kanskje blir det bedre etter tidlig ultralyd på sykehuset ut i uke 12. Holder muligens pusten bittelitt frem mot det!
 
Forstod det ikkje før etter vi hadde komt heim med nr 1. skulle heim frå føden og hadde lyst te snike meg ut eit gulvlavt vindu i korridoren for å sleppe gå forbi vaktrommet ved utgangen :D
Kunne ikkje forstå at eg berre skulle få lov te ta med meg den bylten der heim :D

såee. Ingen råd :D
 
Jeg også syns det er uforståelig! Er førstegangsgravid selv. For min del hjalp det å dra på ultralyd og faktisk se at det er et hjerte som banker. Men når jeg ser på de bildene nå så skjønner jeg ikke at det er bilde fra min kropp. Jeg gledet meg veldig til å kunne kjenne liv, og tror det er først da det virkelig går opp for meg at det er noe inni der. Evt får jeg vente til jeg faktisk har en baby i armene. Hehe:hilarious::happy:
 
Det hjelper veldig når du begynner å kjenne skikkelige spark, og opplever at du får respons når du dytter i mot. Du må halvveis og vel så det før du kommer dit, men det går fort altså ! Du er langt fra den første son føler det sånn, det er helt vanlig:)
 
Enig med TKW over. Jeg er andregangsgravid og hadde det slik i første graviditet og også nå i andre graviditet :p Først når jeg begynte å kjenne liv sist at jeg "skjønte" at det lå en levende, sprellende baby inni magen ❤ Vår baby ❤
 
Det har alltid vært litt sånn for meg frem til jeg kjenner bevegelse og magen popper❤️
 
Tror nok ikke du er aleine om den følelsen ❤️
Graviditet for meg har blitt litt sånn frykt følelse, det er en dyrebar skatt som en er fryktelig redd for ❤️
 
Takk for gode ord og betryggende ikke minst! Fint å vite det er vanlig:happy: syns alt er veldig koselig og klarer å tenke på alt vi skal forberede osv, er bare så merkelig at det vokser et menneske inni meg - litt uvirkelig :hilarious:
 
Sniker fra februar

Jeg er nesten 15 uker, vært på 3 ultralyder men har null symptomer så tror nesten ikke på at jeg er gravid.
Tror det endrer seg når man kjenner bevegelse og får tydelig mage! Men per idag sliter jeg med å tro på det og å prate om det, for det virker så veldig fjernt
 
Det er nok ikke uvanlig å føle det sånn. Jeg er gravid med nummer 3 og sliter med å forstå det. Men det er som de andre her sier, det hjelper veldig når magen kommer og man kjenner liv inni der❤️
 
Herregud, da jeg var gravid med første barnet mitt sleit jeg helt enormt med å forstå det. Det blir jo mer reelt når magen blir stor og man kjenner bevegelser i hytt og pine, men selv da føltes det som å ha en parasitt i kroppen. Det var ikke før fødselen og vel så det at det virkelig gikk opp for meg (lang og ekstremt slitsom fødsel gjorde at jeg ikke helt klarte å ha grep om realiteten før kanskje to dager senere). Det er nok mer normalt enn man skulle tro <3
 
Gått å høre at det ikke bare er meg som sliter med å tro at man er gravid. Selv om jeg har mange symptomer!
 
Jeg sliter også med å tro på det (7+2). Ble litt bedre da jeg begynte å bli litt kvalm, før det kjente jeg ingenting. Tror heller ikke jeg forstår det ordentlig før det kommer spark. Eller kanskje når jeg skal på Tul uke 12.
 
Back
Topp