Sniker bittelitt jeg. Min yngste datter var 5 dager gammel da den eldste fikk vannkopper. (mellomste var ferdig like før hun ble født)
Jeg har hatt vannkopper og legene og jordmor og alle mente at dette skulle trolig gå helt bra. Han fikk selvsagt ikke kose med henne sånn direkte, men vi isolerte oss ikke.
Vel, hun fikk vannkopper før hun var tre uker gammel.
Det skal de normalt sett ikke få når mor har hatt det.
Og får de det så får de normalt sett veldig lett.
Det gjorde ikke min. Med flere hundre prikker. Mange bitte små tett i klaser. Og noen store. De største har hun arr av. Det gikk infeksjon i dem. Superinfeksjon, immunforsvar har de i praksis ikke før se er i alle fall tre mnd sa legen på barneavdelingen. (desverre har hun derfor heller ikke et immunforsvar som husker at hun har hatt dem, og vil nok få dem igjen) det ble sykehus og antibiotika intravenøst på oss.
Dette er ikke vanlig forløp
Men har ikke mor hatt det. Eller vet ikke om hun har, ja da hadde jeg nok isolert meg. Hadde jeg visst at jeg skulle få tre døgn på strengeste isolat med den nyfødte babyen min, måltidsveiing (veie før og etter hver amming for å se hvor mye hun fikk i seg, og veie bleiene for å se hvor mye som gikk ut igjen) en nyfødt og plaget baby som selvsagt diet nesten hele tiden, en kveld avbrutt av stadige bleieskift fordi hun fikk diaré av antibiotikabehandlingen...
Menmen, det er gått et år nå, og man glemmer. Heldigvis
