Vannet gikk i uke 15..

mkp

Andre møte med forumet
Hei på dere.
Jeg bare lurer på om det er noen med samme erfaringer der ute..
Hele gravditeten har vært veldig slitsomt, har slitt både mye kvalme og lite energi, og småblødninger her og der. Har vært på mange ultralyder, som visste at fosteret vokste akkurat som det skulle. Ingen ting å påpeke. På fredag som var blir jeg veldig dårlig, egentlig bare med feber og litt blødninger igjen. Ikke friskt blod. Var på legevakta, som sendte meg hjem igjen. Reiser på lege vakta lørdag for jeg ble dårligere og hadde da et belte over korsryggen med konstant smerte, og får en full gynekologisk sjekk og ultralyd. Alt helt perfekt og litt blødende livmorhals bare. Så det tenkte jeg hadde nyrebekkenbetennelse og blir lagt inn på sykehuset. Ti timer senere får jeg vannavgang, ny sjekk som også bekrefter vannvangang, men fosteret levde. Dette sier jo seg selv at det ikke kommer til å gå bra, og siste ultralyd sjekken på mandag var det så og si ingen fostervann igjen, men fortsatt hjerteaksjon. Måtte i igjennom svangerskapsavbrudd, og på tirsdag kom lillebror. Hadde også tatt en nipt test som kom tilbake tirsdag som var helt fin, og fosteret som også kom ut så helt frisk ut og det samme gjorde morkaka. Er det andre som har opplevd at vannet går i uke 15 pga en infeksjon mor har? Syntes det er veldig vanskelig å takle denne situasjonen.
 
Så fryktelig trist å lese. Varme klemmer til deg! :Heartred
Jeg har lest om og snakket med flere som har vært gjennom noe lignende. Jeg tror ikke de har påvist en infeksjon i det tilfellet jeg trekker frem nå, men det var spontan vannavgang: https://www.sandnesposten.no/legene-til-linn-30-risikerte-fengsel-om-de-hjalp-henne/f/5-105-814926

Hun har også stått frem i flere saker og er veldig aktiv for å gjøre det bedre for andre. Kanskje du føler deg litt mindre alene ved å høre/lese hennes historie?
 
Hei på dere.
Jeg bare lurer på om det er noen med samme erfaringer der ute..
Hele gravditeten har vært veldig slitsomt, har slitt både mye kvalme og lite energi, og småblødninger her og der. Har vært på mange ultralyder, som visste at fosteret vokste akkurat som det skulle. Ingen ting å påpeke. På fredag som var blir jeg veldig dårlig, egentlig bare med feber og litt blødninger igjen. Ikke friskt blod. Var på legevakta, som sendte meg hjem igjen. Reiser på lege vakta lørdag for jeg ble dårligere og hadde da et belte over korsryggen med konstant smerte, og får en full gynekologisk sjekk og ultralyd. Alt helt perfekt og litt blødende livmorhals bare. Så det tenkte jeg hadde nyrebekkenbetennelse og blir lagt inn på sykehuset. Ti timer senere får jeg vannavgang, ny sjekk som også bekrefter vannvangang, men fosteret levde. Dette sier jo seg selv at det ikke kommer til å gå bra, og siste ultralyd sjekken på mandag var det så og si ingen fostervann igjen, men fortsatt hjerteaksjon. Måtte i igjennom svangerskapsavbrudd, og på tirsdag kom lillebror. Hadde også tatt en nipt test som kom tilbake tirsdag som var helt fin, og fosteret som også kom ut så helt frisk ut og det samme gjorde morkaka. Er det andre som har opplevd at vannet går i uke 15 pga en infeksjon mor har? Syntes det er veldig vanskelig å takle denne situasjonen.
Det er en fryktelig vond situasjon å stå i og absolutt ikke rart at du syns det er vanskelig! Selv har jeg to spontane senaborter bak meg, det var annerledes forløp enn det du har vært igjennom, men jeg også fikk beskjed om at alt har vært bra med babyene og at de har vært helt friske. Det føltes så ekstra sårt og meningsløst ut at kroppen ikke klarte å holde på dem når man får den beskjeden, men likevel er det jo bra at det ikke var noe som kan ha vært arvelig eller lignende. Ta deg tid til å komme deg til hektene og tid til å prosessere det som har skjedd. :Heartred:Heartred:Heartred
Sender mange varme klemmer :Heartred
 
Så veldig vondt å høre!
Vi opplevde omtrent det samme i uke 17. Jeg hadde mye kynnere og blødninger, og så gikk vannet helt plutselig hjemme en natt. Gutten vår var allerede død da vi ankom sykehuset, navlestrengen hadde røket.

Vi valgte å obdusere, og fikk til svar at gutten vår var helt frisk, men at han døde på grunn av morkakeløsning. Det vi mener skjedde er at det blødde fra morkaken, noe som la press på livmorhalsen, som etter hvert ga etter.

Det er helt forferdelig at dere mistet den lille gutten deres! Du må gjerne sende meg pm hvis du vil. :Heartpink
 
Hei på dere.
Jeg bare lurer på om det er noen med samme erfaringer der ute..
Hele gravditeten har vært veldig slitsomt, har slitt både mye kvalme og lite energi, og småblødninger her og der. Har vært på mange ultralyder, som visste at fosteret vokste akkurat som det skulle. Ingen ting å påpeke. På fredag som var blir jeg veldig dårlig, egentlig bare med feber og litt blødninger igjen. Ikke friskt blod. Var på legevakta, som sendte meg hjem igjen. Reiser på lege vakta lørdag for jeg ble dårligere og hadde da et belte over korsryggen med konstant smerte, og får en full gynekologisk sjekk og ultralyd. Alt helt perfekt og litt blødende livmorhals bare. Så det tenkte jeg hadde nyrebekkenbetennelse og blir lagt inn på sykehuset. Ti timer senere får jeg vannavgang, ny sjekk som også bekrefter vannvangang, men fosteret levde. Dette sier jo seg selv at det ikke kommer til å gå bra, og siste ultralyd sjekken på mandag var det så og si ingen fostervann igjen, men fortsatt hjerteaksjon. Måtte i igjennom svangerskapsavbrudd, og på tirsdag kom lillebror. Hadde også tatt en nipt test som kom tilbake tirsdag som var helt fin, og fosteret som også kom ut så helt frisk ut og det samme gjorde morkaka. Er det andre som har opplevd at vannet går i uke 15 pga en infeksjon mor har? Syntes det er veldig vanskelig å takle denne situasjonen.
Hei!
Veldig trist å høre om tapet ditt. Jeg måtte også gjennom en senabort tidligere i år da vannet mitt gikk i uke 17... Hjertet slo, men jeg fikk beskjed om at han ville dø på tur ut.
Legene konkluderte med at jeg hadde en infeksjon. Men de kunne ikke si om det var infeksjonen som førte til vannavgangen, for ifølge dem kunne det også ha oppstått en akutt infeksjon rett etter vannavgang. Men jeg tror selv at det var infeksjonen som var årsaken til at vannet gikk.
Fosteret ble obdusert og alt var normalt. Det var heller ingenting i veien med morkaken.
 
Hei!
Veldig trist å høre om tapet ditt. Jeg måtte også gjennom en senabort tidligere i år da vannet mitt gikk i uke 17... Hjertet slo, men jeg fikk beskjed om at han ville dø på tur ut.
Legene konkluderte med at jeg hadde en infeksjon. Men de kunne ikke si om det var infeksjonen som førte til vannavgangen, for ifølge dem kunne det også ha oppstått en akutt infeksjon rett etter vannavgang. Men jeg tror selv at det var infeksjonen som var årsaken til at vannet gikk.
Fosteret ble obdusert og alt var normalt. Det var heller ingenting i veien med morkaken.
Så vondt å høre. :Heartpink
 
Back
Topp