shnuppa_hege
Andre møte med forumet
hei:) bare lurte på om det var veldig vanlig at man får derpresjoner før og etter fødsel????????????ka som gjør at enkelte får det?hva er kjennetegn til depresjoner etter fødsel?
vanlig me før og etter fødselsdepresjoner
- Trådstarter shnuppa_hege
- Opprettet
JannickeHelen
Andre møte med forumet
Hvor vanlig det er er vel vanskelig å si noe om, da det er store mørketall ute å går. Tror det er mange som har barseldepresjoner uten å vite det selv. Man blir skremt av de tankene man har og man aldri egentlig føler seg glad, fornøyd, glad i babyen sin, livet sitt osv.
Jeg tror egentlig at hvem som helst kan få det, men samtidig så tror jeg at enkelte er mer disponert for å få det, med tanke på om man får hjelp med babyen, om man har et godt nettverk rundt seg, om man er førstegangs eller ikke. Har man hatt barseldepresjoner ved tidligere fødsler, er det større sjanse for at man kan få det igjen ved senere fødsel.
Kjennetegnene på depresjon kan være mange og man trenger ikke å ha alle for å ha en depresjon. Det fins også forskjellige grader av depresjon, men man bør få hjelp uansett hvilken grad man har.
Noen av tegnene kan være at man alltid er trøtt, ikke har morsfølelse for babyen, humørsvigninger, tyr lett til tårer uten grunn, selvmordstanker ala "alle har det bedre uten meg, jeg er en forferdelig person som ikke føler at jeg er glad i babyen min", vanskelig for å tenke framover, det å tenke på framtiden, ikke smile, man har bare lyst å rømme fra hele greia. Man føler seg rett og slett RÆVVA på alle tenkelige måter.
Det er viktig å prate med fagpersoner når man tror man har fått en depresjon! Det er utrolig viktig å skaffe hjelp, både for seg selv og for familien rundt seg. Det er utrolig vanskelig å leve med en person som har en depresjon og spesielt når det er en barseldepresjon fordi da er det så mye annet nytt i tillegg (babyen i seg selv, nattevåk for første gang eller igjen, masse hormoner, lite søvn, kanskje bekymringer for den lille). Man er ikke en dårlig person eller dårlig mor selv om man får en barseldepresjon og man blir kanskje litt skremt av alle de tankene som kan dukke opp i hodet. Det viktigste man kan gjøre er å skaffe hjelp! Har man mistanke om at noen man kjenner har en barseldepresjon, bør man prøve å ta opp dette med vedkommende på rett måte og prøve å skaffe hjelp.
Håper dette var til litt hjelp ;)
Jeg tror egentlig at hvem som helst kan få det, men samtidig så tror jeg at enkelte er mer disponert for å få det, med tanke på om man får hjelp med babyen, om man har et godt nettverk rundt seg, om man er førstegangs eller ikke. Har man hatt barseldepresjoner ved tidligere fødsler, er det større sjanse for at man kan få det igjen ved senere fødsel.
Kjennetegnene på depresjon kan være mange og man trenger ikke å ha alle for å ha en depresjon. Det fins også forskjellige grader av depresjon, men man bør få hjelp uansett hvilken grad man har.
Noen av tegnene kan være at man alltid er trøtt, ikke har morsfølelse for babyen, humørsvigninger, tyr lett til tårer uten grunn, selvmordstanker ala "alle har det bedre uten meg, jeg er en forferdelig person som ikke føler at jeg er glad i babyen min", vanskelig for å tenke framover, det å tenke på framtiden, ikke smile, man har bare lyst å rømme fra hele greia. Man føler seg rett og slett RÆVVA på alle tenkelige måter.
Det er viktig å prate med fagpersoner når man tror man har fått en depresjon! Det er utrolig viktig å skaffe hjelp, både for seg selv og for familien rundt seg. Det er utrolig vanskelig å leve med en person som har en depresjon og spesielt når det er en barseldepresjon fordi da er det så mye annet nytt i tillegg (babyen i seg selv, nattevåk for første gang eller igjen, masse hormoner, lite søvn, kanskje bekymringer for den lille). Man er ikke en dårlig person eller dårlig mor selv om man får en barseldepresjon og man blir kanskje litt skremt av alle de tankene som kan dukke opp i hodet. Det viktigste man kan gjøre er å skaffe hjelp! Har man mistanke om at noen man kjenner har en barseldepresjon, bør man prøve å ta opp dette med vedkommende på rett måte og prøve å skaffe hjelp.
Håper dette var til litt hjelp ;)
x1xBitzyh
Forumet er livet
tror det er mere vanlig enn man tror.. jeg hadde både en deprisjon i og etter.
Kjennetegn er vel at man hvisner(visner?) på noen punkter man egentlig er en solstråle..
Det blir vanskelig å stå opp om morran, jeg sov rundt 15 timer +- hver dag i svangerskapet og rett etter, eller ikke får sove.
at man ikke har motivasjon..
At man rett og slett ikke har det bra og burer seg inne.[8|]
Kjennetegn er vel at man hvisner(visner?) på noen punkter man egentlig er en solstråle..
Det blir vanskelig å stå opp om morran, jeg sov rundt 15 timer +- hver dag i svangerskapet og rett etter, eller ikke får sove.
at man ikke har motivasjon..
At man rett og slett ikke har det bra og burer seg inne.[8|]
Det er nok ingen faste kjennetegn. Men jeg fikk en depresjon da jeg var fem måneder på vei. Jeg var stadig vekk trøtt og slapp, nedstemt, fikk tvangstanker ala tankespinn om alt mulig mellom himmel og jord som kunne være farlig (selv om jeg visste at det ikke var farlig), tok lett til tårene, følte meg mislykket, følte at jeg ikke kunne ta vare på en liten unge som skulle komme, følte at jeg støtte samboeren min fra meg... Det er nitrist, men det går over:-))))