vanlig fødsel vs keisersnitt (alvorlig fødselsangst)

[susy123]

Jeg har født 1 gang, for 15år siden og har i tillegg tatt en abort i uke 12 da angsten tok overhånd (for 8 år siden)..

Jeg er nå gravid, i veldig tidlig fase, 5+2..

Men i alle disse årene jeg har prøvd å gjøre meg klar for dette så suser dette med å føde vanlig vs keisersnitt rundt og jeg blir ikke helt klok på alt jeg googler og hører.
jeg blir mere redd for både det ene og det andre..

Keisersnitt, gir meg en kontroll over dato og tid. Men samtidig super ekkelt og skummelt å ligge våken, operasjon, snitt osv osv.
Spinalhodepine?
hva kan gå galt?
Å ikke kunne løfte eller bevege seg på mange uker?
Eller er det bare de tilfellene det går galt eller blir ettervirkninger man hører om?

Vanlig fødsel, gir meg lite kontroll både på dato og tid og verken hva som skjer med kroppen min i det hele tatt. DET skremmer meg VELDIG. Men samtidig så er jeg redd dette alternativet er bedre en keisersnitt siden det er operasjon?

Kan noen dele litt erfaringer?

 

[Drømmer89]

Har ikke opplevd keisersnitt, men opplevd å bli satt i gang og ha en dato og forholde meg til, selv om han ikke kom den dagen, så var det i gang og jeg følte jeg hadde kontroll på ting.
Jeg hadde ikke fødselangst, men var veldig redd for at det skulle gå galt. Opplevde å føde stille i uke 39 til en perfekt jente i 2016.
Med gutten vår ble jeg satt i gang i uke 37 og jeg følte at dette var veldig trygt! Hadde snakket masse med både lege og jordmor på sykehuset i forkant og følte meg veldig ivaretatt og visste hva som skulle skje gjennom hele prosessen.

Anbefaler å få en fødselsforberedende samtale på sykehuset der du kan fortelle om din angst og gjennomgå alt du opplevde sist, og lage en plan sammen med dem som du kan føle deg komfortabel med!

Søsteren min tok haste keisersnitt uten komplikasjoner, men hun sa at hun aldri vil anbefale til noen å gjøre det samme. Du kan kun løfte babyens vekt de første 6 ukene. Ikke med bilsete eller vognen, så hun følte hun ble veldig bundet til hjemmet. Pluss hun sa hun hadde masse smerter i såret.

Men som jeg skrev tidligere, avtal time på sykehuset og lag en plan som du kan føle deg trygg på

 

[Katitzi]

Nå har ikke jeg erfaring med begge deler, men jeg hadde en veldig fin vaginal fødsel for 2 år siden.

Kroppen tar jo litt styringa, med tanke på rier og slikt, og hodet har ikke så mye det skulle sagt. Men jeg følte at jeg hadde en jordmor som forstod meg og mine behov. Jeg hadde egentlig ganske klare ønsker som var skrevet i et fødebrev, og det var helt tydelig at jordmoren som var inne hos meg hadde lest dette brevet.

Det var dempet lys på fødestuen, det var stille og rolig, jordmor snakket til meg på en fin (men bestemt) måte, og jeg brukte kun lystgass som smertelindring. Var oppe og gikk rett etter fødselen og tuslet til pasienthotellet/barselhotellet etter første amming og når mini var målt og veid.

Min mor har opplevd begge delene, og hun sier at hun ikke skjønner at noen velger KS over vaginal fødsel (men hun har aldri hatt angst for å føde heller), da tiden etterpå er helt annerledes etter de to alternativene. Restriksjonene man får etter en såpass stor operasjon er ganske begrenset, og samtidig skal man ta seg av et nytt lite liv og omstillingen det gir i hverdagen.

Nå vet jo ikke jeg akkurat hvorfor du har fødselsangst, og det er egentlig ikke relevant (for meg), men jeg ville valgt vaginal fødsel over KS hver gang, så fremst det ikke var komplikasjoner som gjorde at jeg eller barnet var i fare og vaginal fødsel derfor ikke kan gjennomføres.

Tror det er viktig for deg å (hvis det er mulig) få en jordmor å forholde deg til gjennom svangerskapet og fødsel (uansett om det er vaginal eller ved KS). At du blir trygg på fagpersonene du skal forholde deg til. For det er utrolig hvor mye den tryggheten gjør at man senker skuldrene og puster roligere.

Det blie kanskje litt langt og rotete dette, men men... Det er mine tanker hvertfall.

 

[Snuffiluffi]

Jeg hadde planlagt keisersnitt sist, pga en operasjon jeg hadde tatt og det var risiko for livmorruptur. Jeg hadde dog svangerskapsforgiftning og barnet ble forløst 2 mnd tidligere enn planlagt, så jeg fikk ikke ha barnet på brystet etterpå da de måtte ta han med seg. Men jeg hadde en fin opplevelse og fikk den fine opplevelsen på tross av at ting ikke var optimalt. Hadde forbedret meg på vonde smerter etterpå, vansker med å bevege seg osv, men ble veldig positivt overraska over hvor god form jeg var og hvor lite smerter jeg hadde. Fikk spinalbedøvelse, kjente ingenting (var som om noen knadde magen min) og hørte gutten min skrek da han kom ut, det en en opplevelse jeg aldri vil glemme. Det hele kan bli litt medisinsk, det er jo en operasjon, men det kan bli en veldig fin opplevelse likevel. Jeg håper jeg kan føde vaginalt denne gangen, men må det bli keisersnitt nå også så ser jeg ikke mørkt på det. Jeg hadde ikke så mye smerter etterpå (altså, det var ikke smertefritt, og jeg fikk vondt i ryggen fordi jeg måtte gå bøyd og belaste andre muskler) men man må være klar over at det kan være smertefullt for enkelte. Trygghet er nøkkelen tror jeg, det å ha gode folk rundt seg som hjelper deg, uansett om det er ks eller vaginal fødsel. Jeg kjente det ikke som et nederlag over å måtte ha ks, men det er opp til hver enkelt hva de føler.

Snakk med noen og få god hjelp og veiledning. Hvis du har fødselsangst så er det også grunnlag for å få keisersnitt. Men man må være klar over at keisersnitt er et alternativ til vaginal fødsel hvis vaginal fødsel ikke er mulig. Vaginal fødsel er og skal være utgangspunktet. Jeg vil ikke anbefale keisersnitt hvis alternativet med vaginal fødsel er bedre for deg og barnet. Det er flott at vi har keisersnitt som et alternativ hvis vaginal fødsel ikke er mulig enten pga medisinske eller andre årsaker. Uansett, snakk med fagpersonell, det å bli trygg er nøkkelen.

 

[KoalaD]

Jeg har ett barn, og fødte da naturlig. Det var en lang og jævla vond fødsel uten epidural, men alt i alt hadde jeg en veldig fin opplevelse! Man SKAL jo ha smerter. Jeg sa at jeg ikke skjønte at folk var så dumme og fikk flere enn ett barn liksom, for det her skulle faen ikke jeg gjøre igjen! :b Men, jeg er veldig fornøyd med å ha født naturlig, og kan virkelig ikke tenke meg keisersnitt! Jeg føder naturlig denne gangen og - om det lar seg gjøre!

 

[susy123]

Takk for alle erfaringer.. Vil gjerne høre fra flere av dere, om det er noen flere erfaringer?

Jeg har allerede bedt om henvisning til jordmor på føden, som jeg gikk til for fødselsangst tidligere. Og vil gjerne legge en plan sammen med ho, og håper dette går greit.

 

[Tindo]

Jeg har bare positive erfaringer med å føde vaginalt. Har to veldige ulike vaginale fødsler bak meg. Den første ble mye mer medisinsk enn jeg hadde håpet fordi barnet lå i sete. Men jeg endte opp med å være veldig takknemlig for at jeg slapp keisersnitt i etterkant. De jeg kjenner som har tatt keisersnitt sier at tiden etter fødsel har vært veldig slitsom pga smerter og løfteforbud.

Å føde handler mye om å stole på at kroppen vet hva den skal. Fødselen setter i gang når barnet og du er klar for det og følger det forløpet den skal.

 

[marrengs]

Har ikke erfaring med keisersnitt, bare at jeg var veldig redd for å plutselig ikke kunne føde vaginalt.
Jeg hadde en kjempefin fødsel, til tross for ekstrem ruptur, som jeg ikke merket noen ting til. Jeg fikk epidural og var rett og slett i himmelen! Selv om jeg aldri fikk så sterke rier at jeg følte at jeg mistet kontrollen. Jeg tenker at man tar den smertelindringen man får, det er ingen skam i det, selv om mange mener annerledes.
Jordmødrene var rolige og flinke, kirurgen var raskt på plass etter at baby var ute og jeg ble operert i våken tilstand akkurat der jeg lå, med bedøvelse fra epidural og en bedøvende spray. Så ble ikke flyttet på og jeg fikk være med babyen hele tiden, og det har så fint! Har ingen traumer eller vonde minner fra det. Når kirurgen var ferdig med å sy reiste jeg meg rett opp og gikk til en annen seng selv, og etter noen timer fikk jeg lov til å dusje hvis jeg ville. Noe jeg også gjorde.
Har ikke hatt noen plager i ettertid heller, og jeg fikk tilbud om en kosmetisk operasjon et år etterpå hvis jeg følte for det, som jeg takket ja til for å fjerne en liten hudflik. Heller ikke da opplevde jeg plager.

Denne gangen vet vi ikke ennå om jeg kan føde vaginalt eller om det blir keisersnitt, pga rupturen. Men helt ærlig håper jeg på vaginalt. Underlivet er skapt til å føde, og healingsprosessen der nede er raskere enn ved keisersnitt.

Jeg forstår dilemmaet ditt veldig godt. Snakk med jordmoren din om dette, hun kan hjelpe deg å legge en plan. Fødselsangst er noe de tar svært alvorlig og jeg er sikker på at de kan tilby deg god hjelp

 

[FrkPippi]

Jeg håper for Guds skyld på å føde vaginalt. Årsaken til det er at jeg har sett så mange som har det vondt og vanskelig etter keisersnitt (smerter i mage mage, smerte og vasking fra såret som ikke vil gro, mange uker med løftedorbud), og at rekovaøenstiden er så mye lenger ved keisersnitt. Jeg er nervøs og litt engstelig for åm føde, men betrygger meg med at kroppen tross alt er laget for å få babyen ut den veien, og ikke igjennom magen. I tillegg er det veldig gunstig for babyen å bli eksponert for væsken i skjeden/fødselskanalen (immunforsvaret bla). Nå har ikke jeg fødselsangst slik du beskriver, men håper du får god hjelp av jordmor som kan betrygge deg slik at du tør å føde vaginalt - om det er det du egentlig ønsker

 

[susy123]

Jeg vet ikke helt hva jeg egentlig ønsker.. Jeg er bare redd for å miste kontrollen tror jeg. Følte jeg gjorde det delvis sist, da tok det 1 1/2døgn fra vannet gikk til ho kom, inkludert 2timer intens pressing hvor ho til slutt ble tatt med sugekopp.

Men nå går det så mange mange tanker rundt i meg, tenk om jeg blir dårlig kvalm, ikke klarer å prestere, svimer av , får panikkangst(som jeg har), tenke om tenk om tenk om... det er så ekkelt..