Vanlig å tvile på graviditet?

[Bkno8220782]

Jeg og min utenlandske kjæreste ønsket så gjerne i mange måneder å få barn sammen, konsekvensene tenkte vi alltid over. Nå som jeg endelig ble gravid, angret jeg plutselig voldsomt. Jeg har verken jobb eller bosted når jeg kommer hjem til Norge, og innså hvor lite gjennomtenkt dette var. Samtidig hadde jeg aldri klart å ta abort da dette er noe jeg valgte selv. Jeg tror jeg ønsket å få barn da jeg følte jeg lå godt an aldersmessig og ikke ønsket å få barn sent.

Jeg vet mødre verden over har klart seg til tross for vanskelige forhold, og med min utdanning burde jeg klare å få meg jobb, men det tror jeg blir vanskelig som gravid. Samtidig føler jeg at "dette ikke er meg" det å være gravid, føler jeg går glipp av så mye om jeg får barn.

Er det flere her som har opplevd noe lignende? Jeg klarer rett og slett ikke å glede meg over at jeg er gravid.

 

[1zzyMarena]

Skal du følges opp av jordmor her i Norge? For ut fra det jeg leser så er hun en mulig person å snakke med om disse tingene. Tror det kan være godt å snakke ut litt med en som ikke er så nær, altså en fra helsesektoren.
Vil og tippe at det er ganske vanlige bekymriger. Å få barn virker så romantisk frem til det er en virkelighet. Da ser en plutselig alt en sku ønske var på plass [emoji4]

 

[Bkno8220782]

Skal du følges opp av jordmor her i Norge? For ut fra det jeg leser så er hun en mulig person å snakke med om disse tingene. Tror det kan være godt å snakke ut litt med en som ikke er så nær, altså en fra helsesektoren.
Vil og tippe at det er ganske vanlige bekymriger. Å få barn virker så romantisk frem til det er en virkelighet. Da ser en plutselig alt en sku ønske var på plass [emoji4]

Det er tanken ja, men jeg er ikke hjemme igjen før i midten av juni, så blir ikke før da. Er litt lenge til så hadde håpet på at dette er noe helg vanlig, slik st jeg kan bekymre meg litt mindre.

 

[1zzyMarena]

Det er tanken ja, men jeg er ikke hjemme igjen før i midten av juni, så blir ikke før da. Er litt lenge til så hadde håpet på at dette er noe helg vanlig, slik st jeg kan bekymre meg litt mindre.

Tror nok det er flere enn deg [emoji4]

 

[FrøkenFryd81]

Jeg hadde mye blandete følelser selv, angret den ene dagen og gledet meg den andre!
Tror det er vanlig!
Ting modnes underveis og mest sannsynlig vil du bli mer glad for babyen etterhvert som mnd går!
Det er mye som skal skje oppi hodet ditt innen babyen er her, heldigvis for det! Man trenger de 9 mnd til å bli helt klar!
Det kommer til å ordne seg, det er jeg helt sikker på! <3

 

[:)Solsikke:)]

Jeg tenker det er derfor vi er gravide i ni mnd for å bli mentalt klare til oppgaven

 

[Eliz92]

Er nok vanlig å tenke mye når man er gravid. Men ja det er en fordel å tenkt over jobb og bosted før man planlegger barn, men som regel går det fint gleden kommer som regel mer og mer hvis ikke snakk med jordmor