U
usikker_30
Guest
Jeg er i en så fortvilet situasjon og selv etter samtale med Amathea føler jeg ikke har hjulpet med at jeg klarer ta en avgjørelse jeg kan stå ved.
Min mann og jeg har blitt uplanlagt gravide, mens jeg har gått på Diane pillen. jeg har tatt denne, da den skulle hjelpe på plager med urenhud. Når jeg ble fortalt at denne ikke skal være like sikker som en vanlig ppille ble jeg ganske overrasket.
Situasjonen våres er nå slik at jeg er gravid i uke 7. Vi har to barn sammen på 7 og 5 år, så småbarnsperioden er liksom "forbi". Jeg har tidligere gått igjennom en SA eller Missed Abortion som legen kalte det, og hatt en abort tidligere ved en overraskende graviditet på minipillen etter fødsel.
Disse to, spesielt aborten har preget meg mye og fortsatt. Sliter fortsatt med depresjon og vonde tanker i blant. jeg kommer selv fra en søskenflokk på 3, og synes det er veldig positivt. Min mann har bare ei søster, og derfor veldig tydlig på at to er nok.
Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Innerst inne vil jeg beholde, og eldste barnet mitt har lenge mast om å få en liten søster eller bror.
Jeg tror ikke jeg vil takle en ny abort, både psykisk og fysisk. Problemet er at mannen min er 10 år eldre enn meg, og fast bestemt på at han er "ferdig", ett nytt barn vil etter hans mening ødlegge forholdet vårt, og han er tydlig på at han sier nei. Men så legger han ansvaret på meg å sier jeg må ta avgjørelsen. bare at jeg må vite at han ikke vil ha det.
Jeg føler meg helt utafor. Er redd tre barn blir for mye, de skal jo opp og frem i verden. Men å velge det bort, når endel av meg vil beholde føles også feil. Men det føles jo også vondt å bære frem om min mann ikke ønsker det, og at jeg tar valget som vil forandre alle våres liv. Det er så mye ansvar det her, og så vansklig å føle man sitter med alene. Både tidligere abort og SA gikk jeg gjennom alene, jeg følte meg så trist og alene. Jeg vil ikke gå igjennom noe slikt igjen heller.
Situasjonen føles så forferdelig jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si eller gjøre nå.
Min mann og jeg har blitt uplanlagt gravide, mens jeg har gått på Diane pillen. jeg har tatt denne, da den skulle hjelpe på plager med urenhud. Når jeg ble fortalt at denne ikke skal være like sikker som en vanlig ppille ble jeg ganske overrasket.
Situasjonen våres er nå slik at jeg er gravid i uke 7. Vi har to barn sammen på 7 og 5 år, så småbarnsperioden er liksom "forbi". Jeg har tidligere gått igjennom en SA eller Missed Abortion som legen kalte det, og hatt en abort tidligere ved en overraskende graviditet på minipillen etter fødsel.
Disse to, spesielt aborten har preget meg mye og fortsatt. Sliter fortsatt med depresjon og vonde tanker i blant. jeg kommer selv fra en søskenflokk på 3, og synes det er veldig positivt. Min mann har bare ei søster, og derfor veldig tydlig på at to er nok.
Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Innerst inne vil jeg beholde, og eldste barnet mitt har lenge mast om å få en liten søster eller bror.
Jeg tror ikke jeg vil takle en ny abort, både psykisk og fysisk. Problemet er at mannen min er 10 år eldre enn meg, og fast bestemt på at han er "ferdig", ett nytt barn vil etter hans mening ødlegge forholdet vårt, og han er tydlig på at han sier nei. Men så legger han ansvaret på meg å sier jeg må ta avgjørelsen. bare at jeg må vite at han ikke vil ha det.
Jeg føler meg helt utafor. Er redd tre barn blir for mye, de skal jo opp og frem i verden. Men å velge det bort, når endel av meg vil beholde føles også feil. Men det føles jo også vondt å bære frem om min mann ikke ønsker det, og at jeg tar valget som vil forandre alle våres liv. Det er så mye ansvar det her, og så vansklig å føle man sitter med alene. Både tidligere abort og SA gikk jeg gjennom alene, jeg følte meg så trist og alene. Jeg vil ikke gå igjennom noe slikt igjen heller.
Situasjonen føles så forferdelig jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si eller gjøre nå.

