Valget å beholde eller ikke

  • Trådstarter Trådstarter usikker_30
  • Opprettet Opprettet
U

usikker_30

Guest
Jeg er i en så fortvilet situasjon og selv etter samtale med Amathea føler jeg ikke har hjulpet med at jeg klarer ta en avgjørelse jeg kan stå ved.

Min mann og jeg har blitt uplanlagt gravide, mens jeg har gått på Diane pillen. jeg har tatt denne, da den skulle hjelpe på plager med urenhud. Når jeg ble fortalt at denne ikke skal være like sikker som en vanlig ppille ble jeg ganske overrasket.

Situasjonen våres er nå slik at jeg er gravid i uke 7. Vi har to barn sammen på 7 og 5 år, så småbarnsperioden er liksom "forbi". Jeg har tidligere gått igjennom en SA eller Missed Abortion som legen kalte det, og hatt en abort tidligere ved en overraskende graviditet på minipillen etter fødsel.

Disse to, spesielt aborten har preget meg mye og fortsatt. Sliter fortsatt med depresjon og vonde tanker i blant. jeg kommer selv fra en søskenflokk på 3, og synes det er veldig positivt. Min mann har bare ei søster, og derfor veldig tydlig på at to er nok.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Innerst inne vil jeg beholde, og eldste barnet mitt har lenge mast om å få en liten søster eller bror.
Jeg tror ikke jeg vil takle en ny abort, både psykisk og fysisk. Problemet er at mannen min er 10 år eldre enn meg, og fast bestemt på at han er "ferdig", ett nytt barn vil etter hans mening ødlegge forholdet vårt, og han er tydlig på at han sier nei. Men så legger han ansvaret på meg å sier jeg må ta avgjørelsen. bare at jeg må vite at han ikke vil ha det.

Jeg føler meg helt utafor. Er redd tre barn blir for mye, de skal jo opp og frem i verden. Men å velge det bort, når endel av meg vil beholde føles også feil. Men det føles jo også vondt å bære frem om min mann ikke ønsker det, og at jeg tar valget som vil forandre alle våres liv. Det er så mye ansvar det her, og så vansklig å føle man sitter med alene. Både tidligere abort og SA gikk jeg gjennom alene, jeg følte meg så trist og alene. Jeg vil ikke gå igjennom noe slikt igjen heller.
Situasjonen føles så forferdelig jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si eller gjøre nå.
 
Uff.. Vanskelig situasjon! Syns mange ganger mannfolk er veldig firkanta! De bestemmer seg bare for noe å sånn er det!

Forstår det er skremmende! Vet jaggu ikke å jeg hadde gjort i samme situasjon. Men jeg syns ikke man skal gjør noe man ikke føler seg 100% sikker på når det gjelder å fjerne noe. Det er jo som du vet en tøff prosess og påkjenning både fysisk å psykisk. Nå er det ikke bare oss damers ansvar å beskytte oss mot ufrivillig graviditet. Mannfolka kan gjør sin del de å. Å når "ulykka" først er ute, må man kanskje bare ta det for det det er og leve med det?

Uansett hva som skjer å hva valget ender på. Så ønsker jeg deg masse lykke til :) å sender deg en stor klem!
 
Jeg tror du innerst inne har bestemt deg, men at du sliter med dårlig samvittighet ovenfor mannen, og at han alltid kan si type «hva var det jeg sa» når ting skulle bli tøft med 3. Du må få han til å forstå at dette er slikt som kan skje, selv på pilla og at det ikke er så lett å bare ta det vekk. Jeg ville nok sagt at jeg ville beholde og gi han litt tid til å bli vant til tanken :) Uansett valg ønsker jeg deg lykke til!
 
Problemet er at mannen min er 10 år eldre enn meg, og fast bestemt på at han er "ferdig", ett nytt barn vil etter hans mening ødlegge forholdet vårt, og han er tydlig på at han sier nei. Men så legger han ansvaret på meg å sier jeg må ta avgjørelsen. bare at jeg må vite at han ikke vil ha det.

Dette synes jeg ikke er greit i det hele tatt. Han gir deg ansvaret, så lenge du vet, at hvis du ikke velger det samme som ham, så ødelegger du forholdet dere imellom? Da har han jo i grunnen valgt for deg allerede. For jeg tenker også, som Tofus sier, at du nok egentlig innerst inne allerede har valgt, men du klarer ikke helt å komme ut med det pga. nettopp ovenstående dilemma.

Føler med deg. Og uansett valg, så må du ha lykke til. :Heartred
 
Vil gi deg en god klem :hug013
Jeg tenker at dette er noe du må føle på selv. Hvis det eneste riktige for deg er å beholde, så må du gjøre det. Hvis mannen din stiller deg sånne ultimatum - hvordan kan du vite at han alltid vil bli hos deg? Ville du angret på at du tok bort barnet hvis han en dag skulle gått ifra deg?

Det må være vanvittig vanskelig å skulle ta hensyn til mannen din og samtidig deg selv, når dere ønsker to forskjellige ting.
Håper du finner ut hva som er riktig for DEG og at mannen din blir vant til tanken og kan glede seg med deg!
 
Ts her :)

Takk for gode svar/støtte. Føler dere har rett at jeg innerst inne har bestemt meg og sliter veldig med å stå ved det jeg føler når jeg vet mannen min ikke ønsker. Jeg vil ikke ødlegge familien vår, vi har to herlige små barn og jeg elsker jo mannen min, glad i den lille familien vår.

I prat med en lege fikk jeg beskjed at jeg kunne si til min mann at jeg ikke klarer å gå gjennom en ny abort, og at jeg kan inngå et kompromiss at etter denne fødselen kan jeg få en sterilisering. Han sa at det var viktig at det måtte være jeg som tar en sterilisering, da det er jeg som blir "lett" gravid og er den som velger å beholde. Er ikke helt med på den selv, ønsker ikke et slikt inngrep. Men har vurdert å prøve p-stav.
 
Ts her :)

Takk for gode svar/støtte. Føler dere har rett at jeg innerst inne har bestemt meg og sliter veldig med å stå ved det jeg føler når jeg vet mannen min ikke ønsker. Jeg vil ikke ødlegge familien vår, vi har to herlige små barn og jeg elsker jo mannen min, glad i den lille familien vår.

I prat med en lege fikk jeg beskjed at jeg kunne si til min mann at jeg ikke klarer å gå gjennom en ny abort, og at jeg kan inngå et kompromiss at etter denne fødselen kan jeg få en sterilisering. Han sa at det var viktig at det måtte være jeg som tar en sterilisering, da det er jeg som blir "lett" gravid og er den som velger å beholde. Er ikke helt med på den selv, ønsker ikke et slikt inngrep. Men har vurdert å prøve p-stav.
Jeg er også uenig i den resonneringen... den som ikke ønsker flere barn får stå for inngrepet.

Håper dere finner ut av det sammen og at mannen din støtter deg! Det er en vanskelig situasjon. Var i lignende situasjon bare motsatte ønsker. Han ville ha og jeg ville aborterte. Han sa det var opp til meg men om jeg aborterte ble det slutt og han kunne aldri tilgi meg. Jeg beholdt og hadde en jævelig graviditet og tøff barseltid, men nå er jeg veldig glad for at jeg beholdt selv om det ikke var "mitt valg". Men jeg sitter jo her med en frisk jente som er råtøff og en solskinnsstråle! Å abortere når man ikke ønsker kan fort sette dypere spor, tror jeg.
 
Huff.. Syntes.det er galt at du må sterilisere deg når det er han som er helt bestemt på at han ikke ønsker flere barn. Men syntes det er rett for deg å beholde. Men dere må nok jobbe dere gjennom denne fasen. Snart er han nok veldig interessert i den lille :) men noen er veldig firkantet og da er det litt vanskelig om ting ikke går helt som planlagt..
 
Ts her :)

Takk for gode svar/støtte. Føler dere har rett at jeg innerst inne har bestemt meg og sliter veldig med å stå ved det jeg føler når jeg vet mannen min ikke ønsker. Jeg vil ikke ødlegge familien vår, vi har to herlige små barn og jeg elsker jo mannen min, glad i den lille familien vår.

I prat med en lege fikk jeg beskjed at jeg kunne si til min mann at jeg ikke klarer å gå gjennom en ny abort, og at jeg kan inngå et kompromiss at etter denne fødselen kan jeg få en sterilisering. Han sa at det var viktig at det måtte være jeg som tar en sterilisering, da det er jeg som blir "lett" gravid og er den som velger å beholde. Er ikke helt med på den selv, ønsker ikke et slikt inngrep. Men har vurdert å prøve p-stav.


Er heller ikke enig i legens ressonnement; skal noen ta et slikt drastisk tiltak burde det da være mannen som absolutt ikke ønsker flere! Ønsker deg og dere lykke til! <3 Er også enig med dem over at det virker som du vet hva du egentlig vil, og da er vel abort absolutt ikke riktig valg, hverken for deg eller for forholdet deres. Kan ikke forstå annet enn at mannen din vil endre tankegang når han innser at dere skal få et til barn å være glad i, selv om han er innstilt på kun 2, vil vel det endre seg når dere faktisk har 3 :)
 
Back
Topp