S
Snart singel
Guest
Da er jeg bestemt. Da flytter jeg fra mannen min og tar med meg min datter. Håper vi slipper å se han på en stund. Han har psykiske problemer, forstuet hånda mi og knipset dattera vår på hånda hvis hu gjør noe galt. Jeg skriver som anonym så ingen skal kjenne meg igjen. Jeg er ikke sikker på hvor mye lenger jeg hadde orket å bodd sammen med den mannen. Han har oppført seg sånn siden hu ble født og alt tyder på fødselsdepresjoner, men han går til psykolog uten hell. Det blir bare verre og verre for hver dag som går. Det er ca 18 mnd siden dattera vår ble født. Han påstår at alt han gjør er galt og vil da ikke ta vare på dattera vår eller hjelpe meg. Det eneste han gidder å gjøre er å dra på butikken, lage mat og drive med andre sine barn. Min datter er selvfølgelig veldig mammadalt. Men han sier at det er min feil og at jeg har vendt hu mot han. Alt jeg sier og gjør skal bli tatt negativt. Nå er jeg våken fordi hu kastet opp og greide å ga det på kosen sin. Det er fullstendig krise hvis den ikke er i nærheten. Så jeg driver å vasker den nå. Han hadde bare lagt den i ei bøtte og lagt seg. Når jeg konfronterer han med et så sier han bare at den skal kastes fordi den er stygg. Så han gidder ikke å hjelpe til. Jeg er alltid den som er våken om natta pga bor og han er den som klager over at han er sliten. Han er den eneste som er sliten,trøtt,syk osv her. Han sier han ikke gidder å hjelpe til hvis jeg har sagt en ting som han mener er feil i løpet av dagen, og dette gjelder alt. Det er bare unnskyldninger hele tiden. Han driver p trekker meg ned psykisk nå ved å klage på alt jeg gjør da han påstår at det er det jeg gjør. Han greier ikke å høre skryt. Overlegen. Men jeg er så sliten at jeg er ikke sikker på om jeg tør å dra. Tenk om han kommer etter meg. Tenk om han skader meg. Tenk om han og familien hans gjør at jeg mister datteren min. Tenk om han får ha hu bare for en dag. Tenk om han skader hu mer. Dette er det i gen i min familie eller hans som hvet. Mest fordi han er opptatte av at ting skal se pent ut utenfra og da er han snill, omtenksom, hjelpsom og tar mer vare på dattera vår enn meg. Men det er når vi er hjemme og ingen ser oss at ting blir vanskelig. Hvordan skal jeg unngå at denne gale mannen får noe foreldreretten for datteren vår? Det er jo ingen som ser noe. Jeg har ei venninne som har sett og fått med seg litt, hjelper det? Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå. Og nei dette er ikke tull. Jeg står livredd på badet i håp om at han ikke våkner, innimellom håper jeg nesten litt at han skal havne i en bilulykke, sikkert stygt men er sånn jeg føler det da jeg ikke er sikker på om jeg tør å flytte får han det hadde gjort det veldig lett for meg. Har ingen jeg kan prate med da jeg håper dette jeg skriver ikke er sant. Jeg vil ha tilbake mannen min, sånn han var før hu ble født. Jeg savner den mannen så utrolig mye.
en ting er sikkert, det kommer ikke til å bli bedre ved å "holde ut" med denne psykopaten. Synes du skal ta datteren din med deg og flytte til noen kjente i første omgang. Fortell noen hvordan du har det så de er klar over det. At venninnen din har sett og hørt ting er veldig positiv i en evt sak om foreldrerett. Masse lykke til kjære deg
tenk på deg selv og datteren din, og sikkerheten til datteren din. 
