Vaginal fødsel i narkose

[Janet.o]

Er det flere her som har født vaginalt i narkose?

For å gjøre en lang historie kort;
Fødsel varte i 3 timer og 40 min.
Fødselen startet på fødeloftet, ingen smertelindring. Grunnet lave målinger på barnet i magen, ble jeg rushet ned til fødeavdelingen og vakuum ble forsøkt to ganger uten hell. Legen sa det ikke var tid til mer og ringte til narkose avdelingen å sa vi kom med en gang. Før jeg ble lagt i narkose fikk jeg beskjed om at de skulle utføre vaginal fødsel. Det skal også nevnes at jeg hadde full panikk og var i store smerter, så jeg klarte ikke jobbe med kroppen og dermed klarte jeg heller ikke presse barnet ned å ut.

Jeg våknet etter barnet var ute, og de hadde sydd meg sammen. Det var 3 forskjellige rifter og jeg mistet en liter med blod. Komplikasjoner med å lukke meg sammen til å begynne med, brukte vel en time på å sy og på å stoppe blødningene. Da de kom for å sjekke til meg trodde ingen på at det var vaginal fødsel, alle mente jeg hadde tatt keisersnitt. Dette ble motbevist da de fikk lov til å se. Personalet var lettere forvirret. Barnet lå på intensiven i 2 dager. Faciales parese og bekymring for noe sånn greier etter vakuum. Men det gikk forholdsvis greit. Paresen avtok etter et par måneder, synlig vertfall. Han ble tatt med vakuum og tang i narkose.

Er det flere som har opplevd en lignende fødsel i narkose? Altså, vaginal fødsel i narkose? Hvordan gikk det da og i ettertid?

Det som er greia er at barnet er i dag 3 år. Han har problemer med tale, men det kommer seg sakte. De lurer på om det er noe med tungestillingen hans. Det er også en liten bekymring om det skulle være noe annet også. Sendt til HAB og skal utredes neste måned. Jeg har ikke tenkt noe mer på dette de siste to årene, men det er ikke noe genetisk på vår side (som f.eks afs), så jeg begynner å lure på om fødselen kan ha gjort noe da det var snakk om at han måtte kobles på og få pustehjelp de første 5 minuttene- det i tillegg til at i magen så falt målinger og alt ganske lavt. Det var ingenting som tilsa at de ikke kunne utføre keisersnitt, og skjønner ikke helt hvorfor valget landet på vaginal fødsel.

Jeg skal så klart forhøre meg med sykehuset etter hvert, det bare er ekstremt traumatisk å gå gjennom alt av papirer (har nylig lest alle epikrisene fra sykehuset) og kjenner jeg ikke makter å ringe sykehuset enda for å fortsette med de vonde minnene fra fødselen.

Så er jeg også veldig nysgjerrig på hvor normalt dette er? Om det finnes andre som har opplevd noe lignende.

 

[Ciri]

Hei, jeg har ikke erfaring med dette men ville bare si at det hørtes forferdelig ut å ha gjennomgått noe sånt Så skummelt, og ikke minst ekkelt i ettertid med tanke på både barnets tilstand og din. Har full forståelse for at det tar tid å orke å forholde seg til hva som har skjedd og å gjennomgå dette.

Jeg ville bare si at etter andre sykehusopphold, blant annet en MA og min egen "normale" fødsel nå i fjor, har jeg også lest epikrisen min i ettertid, så akkurat det har jeg erfaring med - og har også fått komme inn på samtale om disse tingene flere ganger nettopp fordi det fremdeles hang i meg (etter mange år). Språket i epikrisene føltes så kaldt og klinisk, som om jeg bare var enda en arbeidsoppgave i stedet for et menneske, og det gjorde ting bare mye verre da jeg leste dem på egenhånd. Det skal jeg i alle fall aldri gjøre igjen..

Jeg vet ikke om du sitter med akkurat den følelsen, men jeg ville bare si at når og hvis du etter hvert orker, så var det hundre ganger bedre og veldig terapeutisk for meg å få komme inn og snakke med noen som kunne gjennomgå det hele med litt mer menneskelige ord. Jeg ble henvist dit av fastlegen min fordi jeg ikke klarte å slutte å tenke på det. Ser du nevner fødeloftet, så hvis det er snakk om SUS er det der jeg også har vært.

Masse lykke til og mange varme klemmer til deg

 

[Mimmie]

Vaginal forløsning i narkose gjøres ikke så ofte, men det skjer. Grunnen er nok ofte som du beskriver. Det er vanskelig å forløse med tang eller vakuum hvis den fødende ikke klarer å slappe av og ikke klarer å samarbeide. Grunner for å ikke gjøre keisersnitt, er bl.a at det er et mye større inngrep som gir deg et arr i livmoren til neste svangerskap. Men hovedgrunnen her vil jeg tro er fordi de hadde dårlig tid pga hjertelyden til barnet. Det går fortere med en vaginal forløsning enn å skulle flytte deg og klargjøre deg for keisersnitt.

Har du fått snakket med noen på sykehuset etter fødselen? Kan være lurt å be om en slik samtale for å kunne stille spørsmål og få litt klarhet i ting. Ikke alt som er lett å forstå ved å lese sin egen journal. Den er ikke skrevet med tanke på pasienten selv som mottaker.