Vaginal fødsel etter keisersnitt

[hoppestokken]

Hei!

Jeg vil gjerne høre fra dere som har hatt vaginal fødsel etter KS. Spesielt dere som har hatt akutte KS.

Hvordan opplevde dere det ene ift det andre?
Hva var grunnen for KS forrige gang?
Ønsket dere det selv, eller ble det anbefalt?

Jeg er ikke gravid igjen enda, men sitter med mye tanker etter akutt KS med første. Ønsker veldig å føde vaginalt neste gang, men klarer ikke helt å se for meg at det skal gå bra. Ble KS pga sakte fremgang, baby som satt fast og dårlig fosterlyd..

 

[Bøtteknott]

Første fødsel endte med keisersnitt da babyen aldri kom langt nok ned i bekkenet. Prøvde i ganske mange timer før det. Nå ved siste fødsel kom babyen langt nok ned, men da jeg spurte om keisersnitt på slutten der fikk jeg høre at det var heeelt uaktuelt. Hadde lett valgt keisersnitt igjen dersom far kunne sove med meg på barsel, og at jeg kunne hatt baby på magen rett etterpå. Spesielt nå i koronatider hvor far så vidt får besøke. Så det ble jo på en måte «premien» denne gangen. Fikk for øvrig høre at tilhelingen etterpå ville gå mye raskere og bedre denne gangen, men det er tydeligvis ikke en selvfølge. Etter keisersnittet var jeg på beina etter få dager, og kunne fint trille på tur og sånn. Denne gangen kunne jeg knapt være oppreist uten å ha vondt de første tre ukene, så kanskje det ikke ville være så dumt om jeg hadde keisersnitt allikevel ... Men alle fødsler er forskjellig, som de sier.

 

[Stolt mamma]

Hadde akutt ks med nr 2 og vaginal fødsel med nr 3. Kort fortalt så gikk ikke setefødsel med nr 1 helt etter boka , så når nr 2 klarer det kunstykke å snu seg fra hode til sete under fødselen (lite prematurt barn) turte ikke overlegen å la meg gjennomføre vaginal fødsel. Ble derfor akutt ks. Var i god form etterpå. Var oppe å gikk etter få timer. Når jeg skulle føde nr 3 ville jeg igjen prøve på vaginal fødsel. Hovedsakelig fordi ks er en stor operasjon med risiko for komplikasjoner. I mitt tilfelle var det større risiko for komplikasjoner ved ks enn vaginal fødsel. Et annet poeng for meg var at ved ks kan du ikke løfte/bære noe annet tyngre enn babyen. Med små søsken er det vanskelig å gjennomføre. Jeg hadde utviklet fødsels angst etter de to foregående fødselene, men angsten for meg var fødsel som helhet og ikke kun angst for ks eller vaginal fødsel. Hadde ekstra oppfølging i svangerskapet.
Fødselen med nr 3 var den fødselen med mest intense rier og dertilhørende smerter, men den foregikk helt etter boka. Ingen rifter og utrolig nok kjentes underlivet helt normalt ut dagen etter. Veldig glad for at jeg valgte vaginal fødsel.

 

[hoppestokken]

Første fødsel endte med keisersnitt da babyen aldri kom langt nok ned i bekkenet. Prøvde i ganske mange timer før det. Nå ved siste fødsel kom babyen langt nok ned, men da jeg spurte om keisersnitt på slutten der fikk jeg høre at det var heeelt uaktuelt. Hadde lett valgt keisersnitt igjen dersom far kunne sove med meg på barsel, og at jeg kunne hatt baby på magen rett etterpå. Spesielt nå i koronatider hvor far så vidt får besøke. Så det ble jo på en måte «premien» denne gangen. Fikk for øvrig høre at tilhelingen etterpå ville gå mye raskere og bedre denne gangen, men det er tydeligvis ikke en selvfølge. Etter keisersnittet var jeg på beina etter få dager, og kunne fint trille på tur og sånn. Denne gangen kunne jeg knapt være oppreist uten å ha vondt de første tre ukene, så kanskje det ikke ville være så dumt om jeg hadde keisersnitt allikevel ... Men alle fødsler er forskjellig, som de sier.

Hadde akutt ks med nr 2 og vaginal fødsel med nr 3. Kort fortalt så gikk ikke setefødsel med nr 1 helt etter boka , så når nr 2 klarer det kunstykke å snu seg fra hode til sete under fødselen (lite prematurt barn) turte ikke overlegen å la meg gjennomføre vaginal fødsel. Ble derfor akutt ks. Var i god form etterpå. Var oppe å gikk etter få timer. Når jeg skulle føde nr 3 ville jeg igjen prøve på vaginal fødsel. Hovedsakelig fordi ks er en stor operasjon med risiko for komplikasjoner. I mitt tilfelle var det større risiko for komplikasjoner ved ks enn vaginal fødsel. Et annet poeng for meg var at ved ks kan du ikke løfte/bære noe annet tyngre enn babyen. Med små søsken er det vanskelig å gjennomføre. Jeg hadde utviklet fødsels angst etter de to foregående fødselene, men angsten for meg var fødsel som helhet og ikke kun angst for ks eller vaginal fødsel. Hadde ekstra oppfølging i svangerskapet.
Fødselen med nr 3 var den fødselen med mest intense rier og dertilhørende smerter, men den foregikk helt etter boka. Ingen rifter og utrolig nok kjentes underlivet helt normalt ut dagen etter. Veldig glad for at jeg valgte vaginal fødsel.

Takk for svar! Jeg synes keisersnitt var skikkelig dritt. For det første var jeg kjempesliten etter 3 dager med rier, og for det andre hadde jeg så vondt i såret at jeg ikke greide å løfte baby over i sengen på flere dager. Det tok mange uker før jeg fungerte ganske normalt. Så jeg klarer ikke å se for meg at vaginal fødsel skal være "verre" Men det er visst veldig individuelt har jeg skjønt Veldig godt poeng det med løfting/bæring av søsken. Må være veldig sårt å både få en baby inn i hus og en mamma som ikke kan løfte

 

[Belka87]

Hadde AKS med nr 1 pga svangerskapsforgiftning (var ikke i fødsel før KS) og vaginal fødsel med nr 2 (igangsatt pga SF). Til tross for stormrier, overvåkning, epidural som bare virket på halve siden og styrtfødsel (32min ) så ville jeg valgt fødsel framfor KS når som helst.

Etter KS: 2 dager i seng på intensiv (komplikasjoner pga SF), så nesten ikke jenta mi disse første 2 døgnene. 5 dager innlagt. Var svimmel og slapp de første 2 ukene. Tok lang tid å komme i gang med melka. Slet lenge med for lite produksjon i forhold til hva barnet trengte. Kunne ikke bære tyngre enn barnet de første 6 ukene og hadde ubehag i snittet de fleste 3 ukene.

Etter fødsel:Fødte ca kl 3 på natta. Etter 4-5 timer søvn følte jeg meg kjempe pigg. Ingen smerter i underlivet, selv om jeg var sydd etter en rift gr 2, bare noe etterrier som ble lindret godt med paracet. Følte meg kjempe klar for å reise hjem etter bare 1 døgn

 

[hoppestokken]

Hadde AKS med nr 1 pga svangerskapsforgiftning (var ikke i fødsel før KS) og vaginal fødsel med nr 2 (igangsatt pga SF). Til tross for stormrier, overvåkning, epidural som bare virket på halve siden og styrtfødsel (32min ) så ville jeg valgt fødsel framfor KS når som helst.

Etter KS: 2 dager i seng på intensiv (komplikasjoner pga SF), så nesten ikke jenta mi disse første 2 døgnene. 5 dager innlagt. Var svimmel og slapp de første 2 ukene. Tok lang tid å komme i gang med melka. Slet lenge med for lite produksjon i forhold til hva barnet trengte. Kunne ikke bære tyngre enn barnet de første 6 ukene og hadde ubehag i snittet de fleste 3 ukene.

Etter fødsel:Fødte ca kl 3 på natta. Etter 4-5 timer søvn følte jeg meg kjempe pigg. Ingen smerter i underlivet, selv om jeg var sydd etter en rift gr 2, bare noe etterrier som ble lindret godt med paracet. Følte meg kjempe klar for å reise hjem etter bare 1 døgn

Takk for at du deler, Belka
Håper jeg også får oppleve vaginal fødsel neste gang

 

[Belka87]

Takk for at du deler, Belka
Håper jeg også får oppleve vaginal fødsel neste gang

Håper du får det, en utrolig, surrealistisk og fantastisk opplevelse Er så takknemlig for at jeg fikk oppleve det og håper alle andre som ønsker det også får det

 

[hoppestokken]

Noen flere med erfaring?