Ja, veldig deilig. Jeg bare hååper de neste 4 ukene går kjempefort. Har så lyst til å klare å vente til vi er 12 uker på vei. Besteforeldre på begge sider vet det, min tante - og ei venninne av meg. Ellers vet ingen det.
Flaks for oss er vi midt i oppussing, så har ikke så mye sosialt liv akkurat i disse dager - og her på vestlandet er det alt annet enn sommer og sol hittil, så har ikke vært så mye folk vi har sett. Jeg flyttet hit for 2 mnd siden og har ingen venner her enda, så er ikke som at jeg omgås venninnene mine daglig og "ikke kan si noe". Så det hjelper jo en hel del.
Jordmor skjønte ikke vitsen i å vente lengre, nå som alt "tikket og gikk" som hun sa, og at det som regel går jo bra nå. Går det ikke bra - så er det jo kjekt å ha noen som vet det. Likevel har jge bare så lyst til å klare å vente. Så har vi liksom gjort det "etter boka" (selvom dette er veldig individuelt!!). Jeg er alltid så overbekymret og redd for å ta gleder på forskudd i tilfelle ting skjærer seg. Og jeg er så utålmodig som det går an å bli - så det er så typisk meg å ha fortalt det til hele verden, også går alt åt skogen liksom.
Men det er søren ikke lett. Er jo deilig å bare ha det "out in the open".
Folk synes jo jeg er gruelig kjip som ikke drakk i bryllupet til et vennepar for noen uker siden f.eks. Folk tror jeg "feiga ut" fra et sykkelritt på 9 mil jeg har gått og brauta om i snart et år om at jeg har meldt meg på - men som jeg trakk meg fra da jeg var redd for spiren. Så er litt sånn småting her og der likevel jeg skulle ønske bare jeg kunne få på det rene.
Hvem vet det hos dere?
9+4 imorgen og skal da på tidlig ultralyd, VELDIG SPENT! Men var mannen med da?