12 januar 2012.
3 dager etter bryllupet. Jeg er på vei til jobb, og blir påkjørt bakfra. Omtrent hver eneste dag siden har jeg hatt vondt.
I begynnelsen måtte min mann hjelpe meg opp av sengen, hjelpe meg i dusjen, og hjelpe meg med å få klærne mine på.
Alt tok en evighet.
Jeg kunne ikke lage mat, sleit med å komme meg opp av stolen, fikk ikke sove, jeg var stiv og slet med omtrent alt.
Dette har ført til at jeg har mistet noen venner, fordi de mener jeg snakker om det for mye. Så jeg sluttet å snakke om det.
Bodde hos min svigermor i en periode, hvor jeg ble kalt feit, lat, en manipulerende bitch. Hun endte opp med å gi min mann ett ultimatum, forlate meg, eller miste henne.
Dette var noe av det vanskeligste jeg har vært igjennom, jeg ville ikke miste min mann. Det endte med at han valgte meg.
Jeg har mye stygt å si om henne, men jeg gjør det aldri. Jeg prøver å oppfordre min mann til å holde kontakt med hans mor, fordi jeg ikke vil at han skal miste henne på grunn av meg.
Nå som vi skal starte en familie har jeg sagt det ganske enkelt, jeg vil ikke ha vårt barn alene med henne. Hun røyker og drikker ekstremt mye.
Alt dette har ført til at den 12 januar er en helt forferdelig dag for meg. Hvilket er hvorfor jeg håper på å starte ett nytt kapittel hvor den 12 av alt kanskje har en bedre betydning. Derfor starter jeg på Provera idag. Forhåpentligvis ett nytt og positivt kapittel i vårt liv. 
