mallu
Betatt av forumet
Æ må nok fortelle litt om våres fødelhistorie...
Æ og mannen min satt på en kafe og spiste lunch, hadde sagt til han på morgenen, at vi må ut å spise i dag fordi æ tror det blir det siste gang aleine på lenge...
Jo, og midt i alt kjente æ at riene starta. Det va ingen tvil.Klokka va halv to. Dem kom 15min mellom men etter tre kvarter forsvant dem. Ble litt skuffet og dro til søstra etterpå og tok en kopp kaffe, og da starta riene på nytt igen. Nu kom dem 7-8min mellom og etter halv time ringte æ til helsesenter. Måtte komme dit m engang.
Heldighvis fikk dem tak i en sykemeld jordmor, fordi vakthavende lege ble helt nervevrak når æ kom inn. Hadde ikke så mye erfaring om fødsel, sa han...Jipii, tenkte æ..det her blir enn opplevelse.
Så undersøkte ho mæ. 3cm åpning og livmorhalsen va forsvunnet, bare kanten igen, så fødsel va igang. Og riene kom 5min mellomrom.
Pga at det er 2,5times kjøring til sykehuset, prøvde ho få tak i ambulansefly, fordi ho mente at tingan kan skje fort når det nr to på vei. Men pga sykemeldinger blant pilotene fikk vi ikke tak i fly. Og alle lokale ambulansene va opptatt... Da bynte æ å svette litt. Ho måtte bestille ambulanse fra nabo kommune, en time unna. Riene kom,og kjente dem godt.
Klokkan seks kom dem å hentet mæ. Jormora sa at ho kommer nok til sykehuset så dem trenger ikke kjøre så fort. Men etter to mil, bynte det å skje. Da kom riene tettere og dem gjor ond. Æ sa til dem at nu må dokker kjøre så vi når frem til tide. Og da ble det blålys og fart.[:D] Før åtte va vi fremme...
det va en lettelse for alle...[:D]
Da sjedde tingan fort. Dem nårte ikke gi noe smertestillandes, bare lustgass, som æ ble kjempe humør av.[:D] Flirte mellom riene, og sa at "Kor e mannen min, æ må holde øye med han, vet ikke ka han finne på.." og flirte. Men det ble litt mere alvor etterhvert, kan dokker tro. etter at dem tok vannet og æ snudde mæ på knene. Men det gikk så fort og fint, og jordnora va kjempe flink å hjelpe og støtte, at plutselig va han ute. Våres lille prins... Hadde ventet samme strev som med første men det gikk så mye bedre. Va så gla etterpå...
Æ og mannen min satt på en kafe og spiste lunch, hadde sagt til han på morgenen, at vi må ut å spise i dag fordi æ tror det blir det siste gang aleine på lenge...
Jo, og midt i alt kjente æ at riene starta. Det va ingen tvil.Klokka va halv to. Dem kom 15min mellom men etter tre kvarter forsvant dem. Ble litt skuffet og dro til søstra etterpå og tok en kopp kaffe, og da starta riene på nytt igen. Nu kom dem 7-8min mellom og etter halv time ringte æ til helsesenter. Måtte komme dit m engang.
Heldighvis fikk dem tak i en sykemeld jordmor, fordi vakthavende lege ble helt nervevrak når æ kom inn. Hadde ikke så mye erfaring om fødsel, sa han...Jipii, tenkte æ..det her blir enn opplevelse.
Så undersøkte ho mæ. 3cm åpning og livmorhalsen va forsvunnet, bare kanten igen, så fødsel va igang. Og riene kom 5min mellomrom.
Pga at det er 2,5times kjøring til sykehuset, prøvde ho få tak i ambulansefly, fordi ho mente at tingan kan skje fort når det nr to på vei. Men pga sykemeldinger blant pilotene fikk vi ikke tak i fly. Og alle lokale ambulansene va opptatt... Da bynte æ å svette litt. Ho måtte bestille ambulanse fra nabo kommune, en time unna. Riene kom,og kjente dem godt.
Klokkan seks kom dem å hentet mæ. Jormora sa at ho kommer nok til sykehuset så dem trenger ikke kjøre så fort. Men etter to mil, bynte det å skje. Da kom riene tettere og dem gjor ond. Æ sa til dem at nu må dokker kjøre så vi når frem til tide. Og da ble det blålys og fart.[:D] Før åtte va vi fremme...
det va en lettelse for alle...[:D]
Da sjedde tingan fort. Dem nårte ikke gi noe smertestillandes, bare lustgass, som æ ble kjempe humør av.[:D] Flirte mellom riene, og sa at "Kor e mannen min, æ må holde øye med han, vet ikke ka han finne på.." og flirte. Men det ble litt mere alvor etterhvert, kan dokker tro. etter at dem tok vannet og æ snudde mæ på knene. Men det gikk så fort og fint, og jordnora va kjempe flink å hjelpe og støtte, at plutselig va han ute. Våres lille prins... Hadde ventet samme strev som med første men det gikk så mye bedre. Va så gla etterpå...
