Noen her som selv opplever at mannen (den kommende far) blir i tvil innimellom om han virkelig ER klar for å bli pappa nå? For det meste vil de bli pappa helst med en gang og ikke prater om noe annet,mens noen dager er de ikke helt sikre på hva de vil...
Kanskje blir det litt skremt innimellom..?
Kanskje blir det litt skremt innimellom..?